Slankeoperasjon

[AnonymBruker]

K33. Bmi 46. Slank frem til 21-års alder og begynte sakte legge på meg etter en depresjon. Dårlig utgangspunkt i oppvekst, flere overvektige i familie, det var lite aktivitet og forsøkte man å spise sunt ble det sett på som slanking og gikk kommentarer. Mye bruk av mat som trøst, som premie, på gode dager, dårlige dager, vanlige dager osv.

Vekten går bare opp og opp. Jeg har sluttet med emosjonell spising, og nå er det mer kjedsomhet og fordi jeg har et konstant godtesug. Har forsøkt flere ganger å gå ned i vekt, men jeg synes kaloritelling er vanskelig da det bringer fram negative psykiske følelser samt at jeg alltid er sulten og aldri mett som gjør det vanskelig. Har forsøkt wegovy i perioder, men gitt meg rundt 1mg fordi det ikke har effekt, jeg mister motivasjon og får sure oppstøt. Jeg må også regne med å gå på wegovy i minst 4-5 år i følge legen.

Det er også det sosiale aspektet. Jeg unngår nå familie, venner, skolereunion, aktiviteter, googler cafeer for å se hva slags stoler de har osv, deltar ikke på teambuilding med jobb i tilfelle aktiviteten har vektrestriksjoner osv. Svetter mye, tørr ikke delta i aktivitet fordi jeg alltid blir så varm sammenlignet med andre.

Ellers frisk, ingen diabetes osv. Jeg har derimot flere ryggprolapser med nervepåvirkning. Forsøker å trene kjernemusklatur, men med stor mage så er det utfordrende.

Jeg har siste 3 årene vurdert slankeoperasjon. Har allerede vært i samtale med kirurg (privat) som sier jeg har indikasjon, og at dette sannsynligvis vil være den eneste måten jeg kommer til å klare å gå ned i vekt og å beholde i hvert fall deler av vekttapet sammenlignet med vektnedgang og wegovy alene. Jeg er naturlig redd risiko og konplikasjoner av operasjon og narkose

Jeg burde nok forsøke å gå ned i vekt alene en gang til, men jeg vet med meg selv at det kjennes svært demotiverende når jeg alltid er sulten. jeg har lagt om kostholdet til hjemmelaget mat med mye grønnsaker og rene proteinkilder, men det tar alikevel 5 minutt før jeg er sulten igjen. Går tur nesten daglig. Jeg tror at motivasjonen blir langt bedre etter operasjon når jeg har metthetsfølelse og ikke kan spise uendelig, og at det er lettere å spise til metthet enn restriktivt med kalorier. Rask vektnedgang vil avlaste ryggen.

 Jeg har tenkt lenge, lest mye på forskningsartikler, på nett osv. Jeg har snakket med lege og kirurg. Jeg har garantert en naiv innstilling, samtidig så er det ikke et valg jeg tar lett.  Jeg vet ikke om jeg søker erfaring fra andres valg eller støtte i mitt eget, men hvis du har gjennomgått operasjon så hører jeg gjerne fra deg

Anonymkode: 718ea...871

[AnonymBruker]

Har ikke tatt operasjonen, men lurer på om du har vurdert å få henvisning til overvektsklinikk i spesialisthelsetjenesten?
 

Ikke bare for å få dekket operasjonen, men ikke minst for oppfølgingen og alt det rundt. Med støtte i helsepersonell som har erfaring med et slikt løp, og ikke slipper taket i deg etter operasjon.

 

Anonymkode: f167d...9cd

[AnonymBruker]

Du må jobbe med hodet. En operasjon er kun et hjelpemiddel. Du må telle kalorier både før og etter en evnt operasjon. Og trene. 

Jeg er selv operert, klarte å holde spiseforstyrrelsen relativt i sjakk i en del år. Nå bruker jeg wegovy. Den virker, men når jeg kutter ut, kommer kg på igjen.

Noen har ikke virkning på Wegovy før på 1mg. Men du må telle kalorier og trene.

Så anbefaler å ta tak i topplokket først. 

Anonymkode: e2937...efc

[mamanodrama]

Jeg har tatt den operasjonen og er en av få jeg kjenner/vet om som har lyktes 100%. Nå skal jeg ikke påberope meg å ha noen forskning å lene meg på, men egenerfaring i det lille utvalget viser at man må gjøre den psykiske jobben først.

Identifiser alle følelser rundt mat og jobb med dem. Jobb med forventninger til prosessen og resultatet. Mange spiser seg opp igjen fordi de ikke tok tak i underliggende spiseforstyrrelse først. Noen ga opp fordi å bli slank/slankere ikke automatisk fikset livet deres på alle områder og ikke gjorde dem lykkeligere. Noen blir enormt skuffet fordi de ikke blir supermodeller, men ender opp med masse løshud og flere operasjoner.

Og etter operasjonen må du fortsatt slanke deg for å gå ned, og du må endre tankemønstre og innstillingen til mat og måltider. Operasjon er det eneste virkemiddelet som faktisk fungerer over lang tid og helst livet ut, men den er til syvende og sist også bare et hjelpemiddel. 

Jeg har aldri angret en eneste dag og det er det beste jeg noen gang har gjort for meg selv. 

[mamanodrama]

Jeg har forresten aldri telt en eneste kalori. Jeg har kun tenkt næringsinnhold og byggesteiner for kroppen.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har ikke tatt operasjonen, men lurer på om du har vurdert å få henvisning til overvektsklinikk i spesialisthelsetjenesten?
 

Ikke bare for å få dekket operasjonen, men ikke minst for oppfølgingen og alt det rundt. Med støtte i helsepersonell som har erfaring med et slikt løp, og ikke slipper taket i deg etter operasjon.

 

Anonymkode: f167d...9cd

Det er overvektsklinikken som er avdelingen som gjør operasjonen. De vil kun fokusere på operasjon, for det er det de tjener penger på. 
 

Jeg møtte på en sykepleier der som sa at jeg ville klare å gå ned i vekt på egenhendig og at operasjon var det ene som kunne hjelpe meg. I kurset som en må ta, viste de til statistikk over hvor mye en med operasjon har tatt av seg etter to år, og det var 30% av startvekten. 

Det var kun fokus på operasjon og tiden før operasjon, livsstilsendring var det null fokus. Tiden etterpå var det kun snakk om ukene etterpå. 

Jeg tok ikke operasjon. Jeg opplevde hele opplegget som ren propaganda. 
 

 

Anonymkode: 22e3f...f0a

[mamanodrama]

Jeg var i mål på 9 mnd. Fra 127 til 55 kg. Men man må som sagt jobbe for det. Av de som må gå ned 30 kg eller mer og gjør det uten operasjon er det kun 5% som fortsatt er normalvektige etter 5 år. Det var oddsen som overbeviste meg om operasjon. Helt uinteressant for meg å gjøre så mye jobb for "ingenting" og for å leve i krig mot kroppen og vekta resten av livet. Da målvekta var nådd kastet jeg både badevekt og målebånd og sa meg ferdig. Nå har det gått 13 år og jeg er fortsatt helt vektstabil og lever et helt normalt liv med god helse, ingen matstøy og ingen kaloritelling. 

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

K33. Bmi 46. Slank frem til 21-års alder og begynte sakte legge på meg etter en depresjon. Dårlig utgangspunkt i oppvekst, flere overvektige i familie, det var lite aktivitet og forsøkte man å spise sunt ble det sett på som slanking og gikk kommentarer. Mye bruk av mat som trøst, som premie, på gode dager, dårlige dager, vanlige dager osv.

Vekten går bare opp og opp. Jeg har sluttet med emosjonell spising, og nå er det mer kjedsomhet og fordi jeg har et konstant godtesug. Har forsøkt flere ganger å gå ned i vekt, men jeg synes kaloritelling er vanskelig da det bringer fram negative psykiske følelser samt at jeg alltid er sulten og aldri mett som gjør det vanskelig. Har forsøkt wegovy i perioder, men gitt meg rundt 1mg fordi det ikke har effekt, jeg mister motivasjon og får sure oppstøt. Jeg må også regne med å gå på wegovy i minst 4-5 år i følge legen.

Det er også det sosiale aspektet. Jeg unngår nå familie, venner, skolereunion, aktiviteter, googler cafeer for å se hva slags stoler de har osv, deltar ikke på teambuilding med jobb i tilfelle aktiviteten har vektrestriksjoner osv. Svetter mye, tørr ikke delta i aktivitet fordi jeg alltid blir så varm sammenlignet med andre.

Ellers frisk, ingen diabetes osv. Jeg har derimot flere ryggprolapser med nervepåvirkning. Forsøker å trene kjernemusklatur, men med stor mage så er det utfordrende.

Jeg har siste 3 årene vurdert slankeoperasjon. Har allerede vært i samtale med kirurg (privat) som sier jeg har indikasjon, og at dette sannsynligvis vil være den eneste måten jeg kommer til å klare å gå ned i vekt og å beholde i hvert fall deler av vekttapet sammenlignet med vektnedgang og wegovy alene. Jeg er naturlig redd risiko og konplikasjoner av operasjon og narkose

Jeg burde nok forsøke å gå ned i vekt alene en gang til, men jeg vet med meg selv at det kjennes svært demotiverende når jeg alltid er sulten. jeg har lagt om kostholdet til hjemmelaget mat med mye grønnsaker og rene proteinkilder, men det tar alikevel 5 minutt før jeg er sulten igjen. Går tur nesten daglig. Jeg tror at motivasjonen blir langt bedre etter operasjon når jeg har metthetsfølelse og ikke kan spise uendelig, og at det er lettere å spise til metthet enn restriktivt med kalorier. Rask vektnedgang vil avlaste ryggen.

 Jeg har tenkt lenge, lest mye på forskningsartikler, på nett osv. Jeg har snakket med lege og kirurg. Jeg har garantert en naiv innstilling, samtidig så er det ikke et valg jeg tar lett.  Jeg vet ikke om jeg søker erfaring fra andres valg eller støtte i mitt eget, men hvis du har gjennomgått operasjon så hører jeg gjerne fra deg

Anonymkode: 718ea...871

Jeg skal absolutt ikke være negativ til operasjon, det kan være ett godt hjelpemiddel for mange. Men, det endrer ikke sultfølelsen din. Du føler deg ikke sulten 5 min etter du har spist fordi du er sulten/har plass i magen, du føler deg sulten fordi du enten har noe emosjonelt som pågår som gir deg cravings eller fordi du spiser mat som ikke er tilfredsstillende og som ikke demper sult godt nok. Det kan handle om type mat/ innhold eller mengde. 

En slankeoperasjon vil selvfølgelig gjøre noe, ellers hadde det jo ikke hjulpet noen, men jeg ville nok som ett minimum gjort ett iherdig forsøk på å greie å få bukt med behovet for å stadig fylle på. Enten det er mentalt/emosjonelt eller handler om å endre mer på hva du spiser. Man kan fort strekke magesekken igjen etter en sånn operasjon og uansett så må man være forberedt på at det er mye arbeid i etterkant. Man må spise riktig for når det er så begrenset plass kan man ikke kaste bort kapasitet på tull, da må man spise ofte og man må spise næringstett (men sunn) mat slik at kroppen får dekket behov selv på lite mat og relativt få kalorier. 

 

Personlig synes jeg ikke at volum er det som teller mest ifht å føle seg mett og fornøyd, men proteiner og fett, litt større og heller færre måltider. Å ikke spise for lite, ikke drive med mellommåltid og snacking.. Det må være mulig å holde og gjennomføre over tid. 

[AnonymBruker]

Jeg synes absolutt en operasjon er det som vil hjelpe deg best. Synd du har dårlig erfaring med de du har snakket med på klinikk/sykehus og at det stoppet deg. Skjønner ikke helt hvorfor du mener det var propaganda? Ikke bry deg om alt de sier da, få gjennomført det og meld deg inn i facebokkgruppe for opererte og få gode råd der. 

Før operasjonen må du slanke leveren så de får plass til å jobbe inni deg. Det gjøres enten med pulverkur eller knekkebrødkur i 2-3 uker rett før. Etterpå skal du ha en uke eller to med flytende drikke/yoghurt, så et par uker med moset mat. Ikke lurt med pasta eller ris fordi slik mat sveller gjerne videre inni deg og det har du ikke plass til. 

En måned etter operasjonen klarte jeg å foreta gode gåturer, og etter noen få uker med det var jeg plutselig i form til å jogge. Tok av 42 kg på 7-8 mnd. Og når du blir mett så blir du ikke sulten rett etterpå slik som idag. 

Anbefaler det såå mye. Jeg hadde sleeveoperasjon der de tok ut 80% av magesekken. Idag ville jeg vurdert en kombinasjonsmetode de bruker. 

Anonymkode: 2974a...a99

[Helene]

Jeg har tatt slankeoperasjon. Min opplevelse er kun positiv. Nå har jeg aldri hatt problemer med å holde vekten stabil, jeg kunne bare ikke gå ned i vekt. Jeg spiser egentlig mer enn tidligere.  Greier ikke spise søtsaker eller kaker og sånt. Men mat, brødskiver og middag, det går ned. Men dog, barneposjoner. 

Nå er det 16 år siden min operasjon. Jeg er en av de som ikke har gått opp i vekt igjen. Tenkte veldig igjennom hva jeg skulle igjennom. Leste mye. En operasjon er bare et hjelpemiddel. Resten er opp til deg. Men du klarer ikke spise masse etter en operasjon. 

Jeg spiser fortsatt ikke farsemat. Pølser kanskje 1 gang hver 3 mnd. Alt handler om rene råvarer. Det er kanskje en livsstil. Et lite stykke kjøtt eller fisk, med grønnsaker og salat ved siden av. Gjerne 2 ganger om dagen. Som sagt, jeg spiser mer enn før. 

En operasjon hjelper deg i 2 år. Den gir føringer. Det er opp til deg å ta vare på deg selv. Nå veide jeg 112 kilo før operasjonen.  Det meste kom av medisiner jeg brukte. I dag veier 60 kilo. Jeg slet med søvn, og en hel masse sidesykdommer. Alle plager er borte med unntak av migrene. 
Jeg anbefaler deg å ta operasjon.  Ikke gå på sprøyter resten av livet.  Men du må tenke igjennom dette selv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.3.2026 den 14.13):

Det er overvektsklinikken som er avdelingen som gjør operasjonen. De vil kun fokusere på operasjon, for det er det de tjener penger på. 
 

Jeg møtte på en sykepleier der som sa at jeg ville klare å gå ned i vekt på egenhendig og at operasjon var det ene som kunne hjelpe meg. I kurset som en må ta, viste de til statistikk over hvor mye en med operasjon har tatt av seg etter to år, og det var 30% av startvekten. 

Det var kun fokus på operasjon og tiden før operasjon, livsstilsendring var det null fokus. Tiden etterpå var det kun snakk om ukene etterpå. 

Jeg tok ikke operasjon. Jeg opplevde hele opplegget som ren propaganda. 
Anonymkode: 22e3f...f0a

Skjønner ikke hvilken overvektsklinikk du har vært på. Operasjon blir det ikke fokusert på før man har tatt et valg det 10 ukers livsstilsendringskurset. Når man har valgt å prøve operasjon, så må man på operasjonsskole, og der er selvsagt fokuset på operasjon, samt tiden før og tiden etter. 

Anonymkode: ed28e...b1f

[AnonymBruker]

Jeg har hatt ny samtale med kirurg om bekymringer, og jeg har satt meg opp til operasjon.

Anonymkode: 718ea...871