Kjærlighet ved første blikk?

[Gjest *nurket*]

Hvordan har du opplevd forelskelse? Og hvor gammel er du?

Selv med mine 30 år, har jeg aldri opplevd å bli slått overende ved første blikk. Vært betatt, som har gått over til forelskelse etterhvert. Jeg blir raskt betatt, men det er sjelden det slår ut i forelskelse.

Nesten så jeg ville foretrukket flere års vennskap med en gutt, som går over i forelskelse (for begge parter). Da kjenner man personen godt, og vet litt mer hva man går til føler jeg.

Nylig gått ut av et langt forhold, hvor vi kastet oss ut i familielivet veldig raskt fordi vi var hodestups forelsket. Ulikhetene kom for en dag likevel de

Endret 9. april 2006 av *nurket*

[Gjest vega]

Første blikk forelskelse har jeg møtt...

Det ringte varselklokker, og jeg var klar over det, men jeg var FORELSKET...

Nå er jeg singel og gidder ikke mer. Menn skal bare styre, selv om jeg er ærlig om mine feil og mangler fra dag nummer fire.

Nå er jeg ingen ungdom mer ( i hodet ja...kanskje...), og jeg merker at jeg er tilbøyelig til å se litt nærmere på mine mannlige venner, som jeg har kjent i år, men jeg er fremdeles skeptisk...

Både på vegne av begge partnere.

Men møter jeg en stormforelske igjen, da vet ikke jeg engang... men har en indre alarm, det meste er løgn, spill for galleriet, så møter du galliotinen, når toppen kommr.

Jeg er mer glad i vennskap, uten sex og hodebry.

[Gjest Gjesta]

Stemte det første.

Har opplevd det ja.

Endret 5. mai 2006 av sjarmtroll

[Tuddelidu]

Har opplevd det ja, men ble ingen lykkelig slutt på meg heller. Nå synes jeg vel det er (minst) like bra...

[Diktern]

Aldri opplevd det, trur ikke det er mulig!

[Gjest lurven]

har opplevd alle tre alternativene

[rugrat]

Jeg tror helt klart det er mulig å bli forelsket ved første blikk. Jeg har ikke opplevd det selv, men blir veldig lett betatt. Jeg ble betatt ganske kjapt første gang jeg så han som i dag er mannen min, og det gikk etterhvert (ikke å lang tid, gitt) over til å bli forelskelse. Er like forelsket i dag, snart 7 år senere. Jeg er forresten 31.

[Gjest Bellatrix]

For meg og mannen var det kjærlighet ved første blikk.

[Gjest Emera]

Forelskelse ved første blikk har jeg opplevd, ja. Men ikke kjærlighet. Den må få komme etter hvert.

[Gjest gjest1]

Forelskske ved ett blikk, er skummelt, men like skummelt å forelske seg i en snill venn...

Det må vel komme en dag, der alle menn er døde, og sæd er i sædbanker, og kvinner har slik makt, jeg håper ikke det, vi får heller drite på draget hele hurven, men

forelskelse er lik å være å våge være glad i seg selv, så ikke sperr der.

[Gjest Gjest]

Har opplevd det jeg også. Satan som det svir når det går åt skogen.

[Gjest Gjesta]

Har opplevd det jeg også. Satan som det svir når det går åt skogen.

←

Mm. Det gjør det.

Særlig når dette ikke for min del ihvertfall, skjer ofte/i det hele tatt. Da sier det jo seg selv at man blir dobbelt så skuffet og lei seg om det ikke fører videre.

For en fantastisk start på et forhold det må være, å falle pladask for en med første øyekast OG få bygge videre på det sammens.

Med tanke på at jeg kun har opplevd det en eneste gang, og ut av det sikkert blitt noe skadeskutt - tror jeg ikke det skjer meg igjen. En utrolig trist tanke.

[Gjest Varg-Menja]

Jeg tror at kjærelighet ved første blikk er mulig, men synes det er best å bygge ett forhold på vennskap, siden forelskelse er en så flyktig følelse.

[Gjest ¤Humlen¤]

Det var *pang*, men ingen dyp forelskelse - bare slått over liksom. Den dype kjärligheten har kommet nå, etter at forelskelsen som kommer etter *panget* har lagt seg - ...

[Tusseline]

Har opplevd de to sistenevnte.

[Wonderwoman]

Har opplevd "pang" jeg også. Føles som å bli slått i bakken og "kjenne igjen" noen du aldri har møtt før... Snodig.

Ingen lykkelig utgang her heller gitt...

[momo]

Jeg har hatt noen sånne virkelige pang.

Hvor jeg har blitt stormforelska ved første blikk og samme har vært for typen og man føler det som man er helt i sine egen verden.

Forholdene har ikke vart, men det har ikke hatt noe med følelser og gjøre. Begge gangene så bodde personene alt for langt unna og når ingen er villig til og flytte så blir det vanskelig. Begge var fantastiske personer.