Fra litt frustrasjon til STOR glede!

[Hoppe74]

hei igjen!

Ja nå er det en liten stund siden. Jeg forsøkte å skrive etter forrige helg, Romahelgen, men skrev feil passord når jeg skulle sende hele den laaaange oppsummeringen....og vips så var alt sammen borte. Jeg ble så sint å lei meg for det. Jeg hadde jo lagt ned masse arbeid og tankevirksomhet i det. Jeg prøver igjen nå!

Forrige helg var vi i Roma. Vi hadde bestilt reisen for en liten stund tilbake, og da tok vi jo selvsagt høyde for at jeg kunne være litt kvalm over de vanlige 12 ukene. Men i uke 15 som jeg var i da trodde vi at det skulle være safe å reise bort. Den gang ei. Jeg var fremdeles skikkelig kvalm i uken før vi dro. Jeg måtte tilogmed være hjemme onsdag og torsdag pga at de to første arbeidsdagene hadde tatt helt piffen ut av meg og jeg hang på ny over doskålen. Det så ikke lyst ut i forhold til turen vår. Dagen før vi skulle dra gjorde jeg noen innkjøp som muligens kunne hjelpe meg med å holde den verste kvalmen unna. Jeg kjøpte reisesyketabl. og seaband. Seaband er for de som ikke er kjent med det to armbånd med en liten kule på innsiden. Den skal plasseres slik at kulen stimulerer et akupunturpunkt som lindrer kvalme. Dette ble faktisk redningen for hele turen. Jeg gikk med seaband hele tiden og det holdt det verste unna. Også er det jo ikke rent lite viljestyrken kan klare om man må. Jeg var riktignok ganske dårlig en av tre dager og vi var nødt til å holde oss mye på hotellrommet den dagen. Men ellers hadde vi en glimrende tur. Jeg ble nyforelska igjen i typen og er det enda

Mye var nok viljestyrke, for med en gang vi kom innenfor døra her hjemme veltet kvalmen over meg igjen. Jeg kastet opp som jeg ikke har gjort før. Så forrige uke stelte jeg pent med meg selv og jobbet bare halve dager. Det ble likevel for mye, for jeg ble sinnsykt svak og dårlig til helgen. Også var det endel sosiale happenings som jeg rett og slett måtte være med på. Så nå er jeg hjemme for andre dag på rad denne uka for å samle krefter igjen. I går og i dag makter jeg ikke å gjøre noen andre ting enn å tenke på meg selv og den lille.

Jeg har vært til ny akupunktør mot kvalmen to ganger nå. Det ser dessverre ikke ut til å hjelpe det dugg. Jeg vurderer å kutte ut neste time på torsdag for det er jo også ganske vondt. SÅ jeg vet ikke om jeg gidder å utsette meg selv for det rett og slett. Ikke når jeg ikke merker noen form for bedring. Faktisk har jeg følt meg spesielt dårlig de dagene jeg har kommet fra akupuntøren. Så jeg begynner å tvile på den slags behandling....leverenergi påvirke mageenergi til å gå oppover i stedet for nedover...ja det skal du få meg til å tro!!

Fordi jeg var så bortokommen og sløv ved sist avtale med jordmor så jeg kom til feil tid, skal jeg nå på min andre undersøkelse totalt på torsdag. Det blir spennende. Jeg har jo faktisk ikke fått snakket med noen jordmor enda, så jeg ser frem til å få masse sympati for kvalmen jeg sliter med osv.

Jeg skal på ABC klinikken hvor jeg har fått plass. Det angrer jeg ikke på, de virker såååå hyggelige der!

Mormor sa i et mislykket forsøk på å muntre meg opp at hun hadde vært kvalm i ni måneder med begge barna...mon tro om det var noe jeg hadde fått fra henne... (he he, hysterisk)det håper IKKE jeg. Min mor var bare kvalm en periode. Jeg får da sannelig håpe at jeg også bare er det en periode og at jeg snart er ferdig med den...

Ellers vet de fleste på jobben det nå, noen har jeg sagt det til, andre har gjettet det og spurt. Også har vel jungeltelegrafen gjort resten av jobben....De fleste ser ut til å ha sympati med kvalmen min og sier jeg bare må ta det med ro. Det er jo veldig fint å få høre. Det jeg trenger minst nå er å bli stresset fordi jeg ikke klarer å være på jobb. Jeg har sykemelding nr. to nå og vet at jobben nå mottar penger fra trygdekontoret. Det er jo litt godt å tenke på at alle de skattepengene jeg har betalt kommer til nytte nå. Jeg vil tro jeg endre innstilling til skatten min fra nå av

Hoppe 74

[Hoppe74]

Hei og hopp

Jeg er mye bedre Jeg har nå begynt å ta multivitamin tabletter og ingefær tabletter...og det hjelper !!!!! I går og i dag har jeg så og si vært kvalmefri

Det er såååååå deilig å slippe den evinnelige kvalmen. Den var såå grusom.

På torsdag var jeg hos akupuntør igjen for kvalmen. Jeg mannet (eller kvinnet) meg opp til å prøve en gang til, det er jo litt vondt den stikkinga, men så ville jeg gi det et realt forsøk iallefall. Jeg sa jeg hadde vært dårligere siden sist og dermed satte hun noen nye nåler denne gang. Etter timen sa hun at jeg ikke behøvde å komme tilbake, for hun syntes det så ut som jeg led meg igjennom det. Og når sant skal sies så hadde det liten virkning på meg. De fleste det virker for hadde merket det til da. Så akupuntur er ut for min del, og godt er i grunnen det!! Og nå ser det jo ikke ut til at jeg trenger det lenger heller ser det ut til

Det store høydepunktet i forrige uke var jordmordbesøket på torsdag formiddag. Sambo, som nå begynner å glede seg for alvor var med. Jeg synes det er kjempemorro å se at han engasjerer seg så mye Vi fikk stilt endel spørsmål, og hun målte symfyse-fundusmålet mitt. Det var på 15 cm og var slik det skulle være i uke 16. Alt var også ellers helt normalt Tilslutt etter sterkt ønske ifra oss skulle vi prøve å høre babyen inne i magen min. Hun hadde en doppler som hun skulle forsøke å finne hjertelyden med. Hun lette en stund og mumlet for seg selv at det lå en navlesnor i veien, men etter endel dytting i magen hørte vi plutselig en turbopuls som gikk i 160 minst. Det var såååååå gøy, og sambo smilte fra øre til øre når han opplevde sitt første tegn på at det faktisk er noe der inne. Nå hender det støtt og stadig at vi etterligner lyden til hverandre og smiler

Nå venter vi bare i stooooor spenning til ultralyden som skal være om to uker.

[Sessa]

Dette var rett og slett flotte nyheter. Jeg har lest dagboken din, og synes du har hatt en utrolig utvikling fra første dag du skrev i den Godt at ting ordner seg!!! Ønsker deg masse lykke til videre, og kos deg med den voksende magen din!

Kos og klem fra

Sessa 5+0 (om 37 minutter)

[Zafir]

Hei

Romantisk tur i Roma ja...

Bare så innmari synd at den dumme kvalmen skulle ødelegge da...

Men det er godt å høre at du er i bedre form nå *Zafir xxxer fingre for at den holder seg laaaaaaaaaangt borte*

Tenk at du er kommet så langt i svangerskapet da!!! Snart får du lov til å "hilse" på lille nurket også

Vil dere vite kjønnet, eller beholde spenningen?

Kjekt å lese dagboka di...det beviser at ting ordner seg til slutt

Lykke til videre, gled deg over magespiren som vokser seg større for hver dag.

Masse klemmer

fra Zafir

[Hoppe74]

Så lenge jeg tar det med superro har jeg det bra, men jeg kaster opp fremdeles om jeg sitter en time for lenge på jobb. Det er ikke helt greit å finne balansen

Sambo og meg har det kjempefint for tiden. Vi snakker om alt og har begynt å glede oss sammen Morsomt å se han prate med kamerater om det forestående. Han virker ganske så kry.. og de er helt med. Det er godt å se.

Ellers så har det ikke skjedd mye nytt med graviditeten i det siste. Jeg har fremdeles bare gått opp en kg og har vært stabil der i vel 8 uker snart. Men jeg begynner å bli tynnere da, så det tæres på min kropp at jeg ikke får i meg nok næring.

Vi skal på UL på mandag og håper vi får vite kjønnet da

[Hoppe74]

Ja, sist jeg skrev skulle vi jo på UL bare noen dager senere. Jeg var utrolig spent natt til mandag 17/ 6 og hadde masse sommerfugler i magen når vi kjørte avgårde til Aker sykehus for å hilse på lille nurket. Vi var jo så spent på kjønn og ikke minst om alt så normalt ut.

Heldigvis hadde vi time tidlig på morgenen, slik at vi ikke behøvde å pine oss igjennom halve dagen i tillegg.

Etter en standard spørrerunde la jeg meg ned på sengen og ble smørt inn med denne geleen. Hun tok på UL tingen på magen og utbrøt med det samme nesten " her var det mye". Mye hva da sa jeg....er det flere mener du?? Ja, her er det iallefall to!! Hun viste oss hva hun mente og pekte på noe som lignet en boble ved siden av det barnet vi så ganske tydelig. Dette er en fostersekk nr. 2. Dere skal iallefall ha tvillinger, så nå må jeg se etter en tredje også. Det er visst vanlig at man alltid sjekker etter et foster mer enn det man umiddelbart ser.

Men det var bare to, HELDIGVIS, tør jeg si. Dette var stort nok sjokk for oss begge. Jeg begynte umiddelbart å le og gråte om hverandre, mens samboer satt mer eller mindre med haken på gulvet hele tiden. Han ble rimelig taus av denne nyheten.

Begge så fine og normale ut, men de var litt mindre enn de skulle ha vært om jeg hadde vært 19 uker på vei. Terminen på størstemann ble satt til å være 24 nov. altså 9 dager fremover i tid. Størstemann (tv. 1) var en gutt det var helt tydelig for oss alle, mens tv. 2 var litt mere sjenert og ville ikke vise oss kjønnet enda :D

Så utrolig spennende!!! De fleste jublet når vi fortalte det, mens andre ga spådommer om en hard barselstid... Vi brukte en stund på å fordøye denne beskjeden og sambo har hatt en liten minikrise nok en gang. Alt dette tar sin tid å venne seg til for han, så jeg venter nå tålmodig etter lærdom fra sist gang 8)

For min egen del var det kjempegodt på sett og vis å få en forklaring på hvorfor jeg har vært så veldig slapp, kvalm og tålt så lite. Jeg har til tider syntes det har vært vanskelig å akseptere siden jeg har vært forholdsvis sterk både psykisk og fysisk før jeg ble gravid. Men nå som jeg har to som krever sitt forstår jeg mye bedre at det har tatt mere energi fra meg. Det står det jo skrevet overalt også at tvillinggravide er mere plaget av de fleste symptomer, om de er plaget med dem.

Det var oppdateringen herfra. Jeg tar det enda mere med ro nå, og har ingen forventninger til at jeg kommer til å få en skikkelig opptur med formen før ungene er ute. Det er godt å kunne akseptere det også Jeg er fremdeles aktivt sykemeldt og kommer til å bli sykemeldt rimelig snart. Jeg blir jo bare slappere og slappere...og på lørdag etter rimelig mye planlegging og stressing i forbindelse med en venninnes utdrikkingslag fikk jeg kynnere som varte og varte....kroppen min sier ifra når jeg stresser for mye.

[Linnda]

Gratulerer med tvillinger!!!!

Kan skjønne at dere ble overrasket begge to. Det var vel ikke akkurat det dere forventet nei. Hmmm....hadde nok blitt veldig overrasket selv jeg. Men jeg vet at det bare er en liten baby, da. :blunke:

Dere kommer nok over sjokket med tiden. Bare vent og se. Snart gleder dere begge to til 2 små vidunder skal komme ut og hilse på! :D

Dette går nok så bra så.

Husk å holde oss oppdatert nå da!

Klem fra Lille Håp(9+2) og

[Thea]

Det er midt på natten og jeg har lest hele dagboka di og kosa meg glugg ihjæl.Måtte le litt av det siste innlegget ditt,synes jeg ser for meg tvillingpappaen med haka på gulvet og tåkete blikk i øynene

Jeg synes dere og ikke minst du har takla situasjonen kjempebra jeg,til tross for alle følelsene som har vært involvert.

Og fortsett og skrive dagbok så vi kan følge deg,for dette var kjempe kos lesing.

Jeg blir hvertfall med videre

[Sessa]

11Gratulerer med tvillinger!!!

Dette var utrolig morsomt å lese og jeg kan som Thea skrev forestille meg pappa'n sitte der med :o øynene!! Håper ikke haka traff gulvet for hardt i alle fall.. Så sprøtt at det var 2 stykker der inne. Da blir det jammen dobbel glede på dere også :D

Lykke til videre, og ta godt vare på de 2 små!!

Kos og klem fra

Lille-Frø 8+2 og

[Angel]

Hei!! :D

Så spennende da!!!!

Gratulerer så mye med tvillinger!!!!..mannen min er tvilling, og ville ikke vært foruten!!!....

Kommer til å gå kjempebra dette!!!!..lykke til videre da!!!!!

kos fra

[Hoppe74]

Heisann og takk for alle lykkeønsker, det varmer Jeg tror dette skal gå helt supert, jeg vet jo ikke om noe annet :blunke:

I dag gikk jeg ut i 100% sykemelding, jeg har hatt aktiv sykemelding til nå og forsøkt å være på jobb ca 50%, men nå har jeg fått så mange kynnere at jeg blir pent nødt til å ta det mere med ro. Det er litt deilig å bare slappe av med god samvittighet nå...men jeg savner allerde jobben litt. Men jeg savner den slik jeg er vanligvis. I det siste har jeg jo knapt klart å tenke.....så mange hormoner ( jeg håper det er det iallefall) har gjort meg helt ukonsentrert og distre..så jeg var ikke særlig tess i denne tilstanden. Men selvsagt dumper det ned med masse spennende prosjekter akkurat når jeg sykemeldes...også kan jeg ikke velge å være på jobb lenger heller, for jeg ville ikke klart det... Karrierer GOOD BYE!! Iallefall for noen år....Det hadde jo bare akkurat begynt å bli gøy jo !! Huff dette ble jo litt sentimentalt da. Men det er litt kjedelig å ikke være seg selv lenger. Men så får jeg trøste meg med at jeg får to barn til prisen av en Ikke dårlig det!

I går forsøkte jeg å svømme litt...dvs 100 m var det jeg orket Ikke i særlig form om dagen. Lurer på hvordan jeg skal klare en fødsel som de sammenligner med et maratonløp når jeg ikke klarer å svømme 100 m uten å bli øm i kroppen Det var svømmingen som virkelig satte igang kynnere i går. Etter den lille utskjeielsen på trimfronten så hadde jeg litt vonde kynnere hele kvelden. SÅ nå blir det sofa for meg en stund fremover. Jeg skal jo selvsagt litt ut, men bare på VELDIG rolige ting.

Kjæresten min er på ferie nå, og jeg savner han sånn. Vi har virkelig kommet nærmere hverandre etter at dette kom inn i livet vårt. Jeg elsker han så utrolig høyt!! Han tar det kjempefint nå. Alt han trengte var litt tid... :blunke:

[Hoppe74]

Jeg glemte å si at jeg kjente liv i natt!!!

Jeg måtte på do midt på natten, ikke en helt uvanlig aktivitet for tiden :blunke: og der jeg satt og gjorde mitt fornødne så kilte det plutselig inne i magen, og det kom på flere forskjellige steder :D Jeg tror det bare var tvilling 1 som jeg kjente, for det var bare på den ene siden jeg kjente noe...men det kan jo stemme det siden han er fire dager eldre og sikkert sparker litt hardere.

natta fra hoppemor som har begynt å bli rimelig stor nå

[Hoppe74]

Ja, nå har jeg såvidt startet på min 21 uke og babyene skal være ca. 25 cm lange nå, ganske utrolig. Halve lengden, men fremdeles veldig tynne og må fetes opp endel. Merker at oppfetingen har begynt for nå komme kg i rasende fart. På den siste måneden har jeg gått opp fire kg. :blunke: :blunke: Jeg kommer til å bli så diger!!

Jeg er veldig synlig gravid nå til tross for bare fullgåtte fire og en halv måned.. i dag ble jeg tilogmed tilbudt et sete på bussen, fordi jeg så såååå gravid ut. Jeg takket pent nei, trenger det jo ikke riktig enda

Kynnerene gir seg ikke, det er kjedelig. Jeg kan jo knapt være ute å bevege meg før jeg får massevis av dem. Det strammer seg hele tiden :cry: Og jeg som vil vil vil kunne gjøre alle de vanlige tingene... Og ikke minst kunne ordne og styre i leiligheten nå som jeg har ledig tid og er alene i leiligheten. Men det er ikke mye jeg orker...og det er GØRR KJEDELIG!!! Jeg tenker jeg får hvile litt nå og så ta små økter med vasking her, for det trengs

[Zafir]

Oioioioi!!! Nå har jeg sannelig gått glipp av mye siden jeg reiste på ferie!!!

WOW! Du skal jo ha tvillinger jo!!!:D :D :D

Kan tenke meg at det var en stor overraskelse ja :blunke:

Jeg må si at det er utrolig spennende å lese dagboken din, så mye frustrasjon og glede på en gang da!!!

Jeg syns dere har taklet alt så fint jeg...kan bare forestille meg hvordan du (og din kjære) har hatt det siden dere først oppdaga graviditeten.

Må også takke for hilsen i dagboka mi....koslig at du har kikka innom

I dag er jeg litt over 8 uker på vei, og må bruke mammabukse allerede :o Tanken på tvillinger er der hele tiden, og jeg gru/gleder meg til UL om ca 10 uker (...*sukk*...kjempelenge til jo...).

Vi får se etterhvert om vi vil prøve å få UL tidligere...klarer ikke å gå i det uvisse så lenge om magen fortsetter å poppe ut som den gjør nå :-?

Du får ta vare på deg selv nå, ikke sant? Koooos deg mest mulig nå når du er sykemeldt...det fortjener du

Masse klemmer

fra Zafir

[Hoppe74]

Heisann, nå var det så lenge siden sist fant jeg ut at det virkelig var på tide med en oppdatering

Jeg går nå i min 23 uke etter legenes beregninger. Jeg er 23 +5 nå. Om jeg riktignok ser på mine egne beregnnger og den de har på barnimagen går jeg nå i min 24 uke...men jeg har funnet ut at det er enklest å forholde seg til en. Og den hos legen blir jeg jo påmint hver gang jeg er der så da er det enklere

Jeg har begynt å kjenne masse liv nå. Det startet for alvor for ca. to uker siden. Før det kunne jeg kanskje kjenne noe boblinger, men det var fremdeles litt uvisst hva dette var. For ca to uker siden begynte det å kjennes tydelig og i helgen som var kunne far også stolt kjenne krabatene inne i magen. Av og til er det nesten litt slitsomt, for de er ofte våkne samtidig og har rene fotballkampen der inne

Jeg har vært på ny UL nå og det er blitt konstatert at det er to gutter! Det er jo kjempegøy. Da får de en lekekamerat i hverandre hele oppveksten.

Legen jeg var hos på Ullevål var forferdelig. Hun var den minst pratsomme legen jeg har vært borti og nesten all informasjon fikk vi ved å høre på henne når hun snakket inn journalen min på bånd. Min sambo spurte under undersøkelsen om alt var normalt og hun svarte med å være helt taus lenge.....ikke bra ikke bra...det virket som hun var sur for et eller annet. Jeg håper jeg slipper å se hun igjen :x Men som sagt via å tyvlytte til henne fikk vi vite at hun trodde det var to gutter, at det var fin aktivitet, at de var ca. 600 g hver og mulig eneggete. Det med eneggete forstår jeg ikke, for de har jo hver sin morkake og etter alt jeg har lest om dette, så betyr det at det er mest sannsynlig at det er toeggete. Det kan være eneggete, men det kan man ikke si noe om før man ser de og kan si om de er veldig like eller ei. Dessuten har jeg toeggete tvillinger i familien så det er ingen grunn til å tro at det ikke kan være det. Uansett, jeg mistet min tiltro til denne legen når hun kan si noe sånt. For hun snakket om at hun ikke kunne se den ytre fostersekken, det er alltid to ved toeggete. Men som det står i all litteratur så er det slik at både ved toeggete og eneggete som har hver sin morkake, så har de ALLTID to fostersekker....Dumme lege Misforstå meg rett, jeg blir like glad om det er eneggete. Men jeg blir sur når legene snakker om hva de tror på helt feil grunnlag.

Den gode nyheten var at alt var fint med barna og de har vokst ganske mye siden sist. Nå kunne vi ikke se hele babyene på skjermen samtidig. Vi måtte forflytte oss fra overdel til underdel

Det var en liten oppdatering fra meg, som nå nyter dagene hjemme. Det er så deilig å kunne slappe av når jeg trenger det

[Hoppe74]

Heisann!! Nå har vi vært i nordnorge. Det som skulle bli en avslappet familiebesøk endte med at jeg ble sendt hjem i fly alene, hjem til mor og pleie !

Vi hadde vært på besøk på et feriested til tanten til min samboer ute på en liten øy i Vesterålen da jeg fikk skumle regelmessige mensenmurringer!!!

Jeg hadde hatt kynnere hele dagen og fikk vel overdose av kynnere da jeg bestemte meg for å gå de 800 m det er til fergekaia. Vel fremme hos besteforeldre i Melbu begynnte jeg å kjenne at det ikke lenger bare var kynnere men noe mer... Kynnerne hadde blitt til regelmessige mensenmurringer som kom som solide tak i magen. Jeg ringte umiddelbart til Ullevål som anbefalte meg å ta kontakt med nærmeste sykehus. Det ble Stokkmarknes sykehus som bare lå 10 min unna. Vi ble tatt imot kl. ett om natten og kontrollert av en veldig vennlig jordmor. Riene (som det viste seg å være) ga seg litt etter hvert, så da hun skulle måle aktiviteten på de var de borte. Jeg fikk likevel en sykeseng for natten til observasjon. Og det var ikke dumt, for midt på natten så kom murringen tilbake som tak i magen. Jeg fikk en sprøyte brikanyl som dempet riene for natten, men om morgenen var de tilbake igjen..... jeg fikk nok en dose med brikanyl, som forøvrig ga meg kjempehøy puls og hjertebank. Riene ga seg igjen etter sprøyta, men nå var jeg blitt livredd, tenk om guttene skulle komme til verden allrede nå!?!? Bare 25 uker gamle !!! Da sambo viste seg i døren knakk jeg derfor sammen i gråt. Han visste ingenting om utviklingen og ble selvsagt veldig redd han også. Men han var en kjempestøtte for meg da og sammen klarte vi å holde humøret sånn passe oppe.

Legen kom inn på visitt og ga meg beskjed om å holde sengen hele dagen og forsøke å slappe godt av i magen. Jeg fikk ikke gå på do engang eller sitte for høyt i sengen... jeg måtte ligge!!! Og det hadde virkning. Etter at brikanylen hadde gått ut av systemet var også riene forsvunnet. De kom ikke tilbake Men hadde jeg ikke tatt det så med ro det første døgnet etter dette vet man aldri hvordan det ville gått!! to dager etter at jeg ble lagt inn fikk jeg lov til å gå på do selv, men først den tredje dagen ble jeg oppfordret til å bevege meg litt forsiktig. De ville teste meg og se om det ville provosere frem noe. For om noe skulle skje, var det jo bedre at det skjedde på sykehuset!! Den tredje dagen kontrollerte de også livmorhalsen og evt. åpning. Resultatet var kjempefint!!! :D Jeg hadde ingen åpning og en livmorhals på hele 4 cm, som er kjempebra. Jeg ble friskmeldt !!!! MEN sendt til Oslo... for de ville jeg skulle oppholde meg i nærheten av sykehuset jeg skal føde i tiden fremover Det forstår jeg nå!! Jeg fikk en DYR lærepenge!!!

Dagene etter dette har vært veldig rolige. Jeg har lært meg å passe på å ikke overanstrenge meg. For jeg tåler ikke så mye som jeg kanskje tror!!

Nå skal vi på ny undersøkelse på Ullevål på fredag og jeg er veldig spent på hvordan alt går inne i magen. Det er nok med liv iallefall, det er sikkert å visst. Det kan virke som de har interne bryterkamper av og til, for magen buler sånn noen ganger

[Hoppe74]

Jeg har vært til en kjempehyggelig lege på Ullevål i dag til

kontroll.

Livmorhalsen var 3,5 cm noe som han mente var fint.

Guttene lå i kaosleie, dvs over og rundt hverandre nederst i magen.

De lå på en måte anføttes og drev og sparka hverandre i hodet Så det

kan se ut som vi får to ugangskråker som kommer til å slåss litt med

hverandre når de kommer ut Men de er fremdeles veldig aktive der

inne og kommer sikkert til å endre stillinger igjen ganske fort

Legen mente jeg hadde mye fostervann og at det var med på å utvide

livmoren veldig, noe som fører til at jeg er i risikosonen til

fortidligfødte barn. Ettersom jeg fortalte om episoden min i

Stokkmarknes hvor jeg hadde rieaktivitet, samt mange kynnere nå fikk

jeg streng beskjed om å holde meg mest til sofaen. Jeg får heller

ikke lov til å reise ut at Oslo i tillfelle noe skulle skje.... MEN

HER ER DET JO SÅ HERSENS VARMT !!!!! Jeg fikk ikke lov til å reise på

hytta heller....Der er det jo litt svalere. Ja ja, det er vel ikke

SÅÅÅ lenge igjen av dette været får jeg håpe.

Ellers så alt normalt ut, blodtrykket var fremdeles helt på topp, 110

over 65 og ingenting i urinen.

Denne legen kunne se både en ytre og indre fostersekk til hver av

barna og anslår derfor at det mest sannsynlig er toeggede tvillinger.

Ellers jobber vi med å finne navn til guttene, det er jammen ikke

lett. Samboer ville gjerne at vi skulle gå igjennom hele navneboken

systematisk før vi valgte noen, så vi er på O nå Det kan ta sin

tid når det skal gjøres skikkelig. Men sånn er nå typen, en liten

systematiker som liker og ha orden i sakene...

Vi har kjøpt litt utstyr nå, vogn, stellebord, vogndyner, sengetøy,

lekegrind og bilseter. Jeg driver å syr teppe til lekegrinden nå. Om

ikke alt for lang tid kjøper vi vel resten, for det er greit å være

ferdig med det til jeg blir alt for lite gangfør. Vi har vært heldige

så langt, og kjøpt mye brukt og fått noe gratis. Stellebord og

lekegrinden har vi henholdvis fått og kjøpt for 50 kr på gjenbruk

Så det er mye å hente på å være litt tidlig ute. Vognen har vi kjøpt

til halv pris og bilsetene til halv pris av halv pris.

Ja, dette var en liten rapport fra gravide meg.

[pia1006]

GRATULERER MED TVILLINGENE :blunke: :blunke:

Litt flau jeg nå :oops: :oops: , har jo ikke vært innom og gratulert deg, men det er jo bedre seint en aldri.

Så spennende..har dere tenk på navn??Sier de noe om hvor store de kommer til og bli??

Jeg kjenner to som har fått tvilllinger den siste mnd har gått supert me alle 4 alle over to kilo.

Hørte nettopp at det var ei som hadde fått tvillinger begge over 4 kilo hjelpede meg tank hvor tungt det må være å gå me de da!!!

Lykke til videre i svangerskapet!!!!!

[Hoppe74]

Hei og takk for gratulasjoner Jeg gleder meg bare mer og mer over at det er to i magen Det er jo igrunnen ganske fantastisk.

Magen vokser i dag, VELDIG. Det er sånn at jeg kan se det når jeg står opp at magen er større i dag. Og på sånne dager blir jeg gjerne litt kvalm og slapp... Voksedager kaller jeg det For de kommer i rykk og napp, og jeg kjenner de dagene igjen med en gang nå. Litt rart egentlig, men jeg tror det er fordi jeg vokser så fort, og enkelte dager stritter magen litt mer imot. Og tenk ingen strekkmerker enda !!!!! Selv om jeg nå ser ut som jeg har termin i morgen.

Legen hentydet at jeg ikke kom til å gå så lenge som til 37 uke. Så jeg tror vel ikke barna kommer til å være så store når de blir født. Jeg håper bare de kan slippe kuvøse og har derfor tenkt å knipe igjen i enda åtte uker til iallefall Foreløpig hadde jeg jo en lang livmorhals, så det er ingen umiddelbar fare. Men jeg har vært på cafe to kvelder på rad nå (korte besøk) og det har gitt meg knallhard mage og vonde kynnere. SÅ jeg må nok inse at min tid fremover skal tilbringes mest innenfor disse veggene i leiligheten....tror det er muligheter for at jeg blir LITT lei av dette stedet etterhvert!!!!

Men jeg har bestemt meg for å lese masse og prøve å se mindre på tv. Så får jeg matet hjernen min med noe fornuftig iallefall

Vi har jobbet litt med navn de siste dagene. Og favorittene er nå:

Kristoffer og Daniel

Simen og Viktor

Simen og David

David og Viktor

Magne og Harald

Adrian og Viktor

Ikke lett å finne navn ! Mine favoritter i dag er Simen og Viktor

Nok for i dag, nå skal jeg se litt tv

Hoppe74

[Hoppe74]

Heisann!

Ja, nå er enda en uke unnagjort, nesten Det går med litt sneglefart om dagen. Jeg må jo være så forsiktig med alt jeg gjør, så det blir mye sofasitting, bading og ligging for tiden og det gjør jo ikke at dagene går med racerfart akkurat. :o

I går var jeg dum og dro på kjøretur helt ut til slependen for å dra på salg. Sambo var på kino i går og kunne derfor ikke være med på nattåpent på babyshop. Jeg skulle ha en reiseseng til, for min mor hadde allerede kjøpt det og to madrasser, men manglet penger til den siste reisesengen. På vei ut fikk jeg masse kynnere, og de kom regelmessig. Samtidig fikk jeg vondt i ryggen og kjente mensenmurring. Jeg begynte å frykte en alla Stokkmarknes og ringte føde B på Ullevål. De ba meg om å se det ann gjennom natten.

I dag tidlig kjente jeg murring igjen, rinte føden igjen. Fikk beskjed om å komme. Men så ga det seg, og jeg ville jo ikke bry dem mer enn nødvendig, samt at et sykehusbesøk fristet lite. Men så kom kynnerene tilbake og jeg ble bekymret. Ringe igjen.... de må jo kjenne meg alle sammen nå :oops: men men, greit å være kjent på avdelingen...

Jeg fikk beskjed om å komme. En invendig UL kunne bekrefte at cervixen fremdeles var på 33 mm... JIPPI ingenting å frykte av de kynnerene enda iallefall. Også var de så hyggelige alle sammen idag. De forstår nok at det er litt stressende å være vordene tvillingmor... såå mye å bekymre seg over

Men nå har jeg det bedre. For nå vet jeg at jeg ikke går rundt med åpning og jeg er snart ferdig med uke 29. Dvs at jeg skal iallefall klare å gå til uke 32 som er grensen for når alt går bra...det blir kuvøse da, men ikke verre enn at tvillingene kommer fint igjennom det.

Ellers begynner jeg å ruve i terrenget. SF målene er nå 33 cm og rundt midjen er jeg nå 113cm ganske stor mao :D Jeg er i topp form bortsett fra kynnere og har neg. urin og et blodtrykk på 105 over 55.

So long til neste fredag, for da skal jeg på kontroll