Barnefar forlot meg og barna

[Nitty22]

Vi fikk i fjor vår nr 2, samtidig som vi her en på 5 år. Samtidig med en nyfødt skrev jeg bachelor og tok meg av hus, hjem og barn stort sett alene, da barnefar jobbet mye. Det skal sies, han var flink å ta med storebror på ting, når han først hadde mulighet.

vi valgte å flytte fra hans hjemsted til mitt hjemsted (8 timer i fra hverandre), hvor jeg og barna dro først (slutten av sommeren), så skulle han komme flyttende etter i november. Vi var opp på besøk og han ned, og vi var sjelden mer enn tre uker i fra hverandre i slengen. Vi var opp å hentet han og var sammen med han i tre uker før vi skulle flytte alle sammen og vi hadde det kjempefint. Når vi flyttet ned alle sammen, ble han rar og kald og rett etter nyttår så sier han at han ikke har samme følelsene for meg lenger og vil flytte tilbake. Så da dro han da, i fra meg og barna, gav meg 100% foreldrerett og skal komme ned på besøk.

Vi var sammen i nesten 9 år og jeg trodde dette var mannen i mitt liv. Jeg er knust og hadde ikke i min villeste fantasi trodd at jeg skulle bli alenemor og at han var kapabel til å forlate oss.
 

hvordan ville dere taklet dette? Har det klikket for han? Hva er sjansene for at han angrer seg? Har nå gått 2 mnd og virker ikke som han angrer seg enda… bare et stort savn når han er hjemme..

Endret fredag kl. 18:16 av Nitty22

[TinaChristina]

Min første tanke er at han egentlig ikke ville flytte, men ikke turte å si det rett ut. Dere fikk tid fra hverandre og han likte friheten. 

[Nitty22]

 

TinaChristina skrev (16 minutter siden):

Min første tanke er at han egentlig ikke ville flytte, men ikke turte å si det rett ut. Dere fikk tid fra hverandre og han likte friheten. 

Så han er rett og slett bare en piece of shit som jeg ikke burde sitte å vente på angrer seg?

ts

[AnonymBruker]

La han gå. Du eier han ikke. Et stort svik, men på hans kappe. På tide å gå videre!

Anonymkode: 2798c...a1e

[enhjørningfis]

Nitty22 skrev (7 minutter siden):

 

Så han er rett og slett bare en piece of shit som jeg ikke burde sitte å vente på angrer seg?

ts

Jepo, desverre 🥴

[AnonymBruker]

Hvordan var samtalene deres rundt det å flytte til ditt hjemsted?

Anonymkode: 1444f...adb

[TinaChristina]

Nitty22 skrev (13 minutter siden):

 

Så han er rett og slett bare en piece of shit som jeg ikke burde sitte å vente på angrer seg?

ts

Ja, helt korrekt. Hva slags person bare gir fra seg barna og stikker liksom. You can do better♥️

[AnonymBruker]

Nja, eller du er en piece of shit som tok med deg ungene å flyttet 8 timer avgårde, fra der dere startet familien...?

 

Kan høres ut som om dere kan ha hatt dårlig kommunikasjon før flytting også, og han muligens ikke har sagt ifra/du ikke har villet høre på hans argumenter rundt flytting om han ikke ønsket dette.

Det er en stor forandring og flytte fra venner/familie, og hvis du ikke er av den ekstroverte typen som prater med alt og alle etter 5 min så blir det fort ensomt, stusselig og vanskelig å etablere seg på ny plass.

 

Anonymkode: ebc39...c26

[AnonymBruker]

Er han interessert i å bli sammen igjen om dere flytter tilbake?
Enten forklarer du ikke alt, ellers så er han umoden og egoistisk. 

Anonymkode: aecee...333

[AnonymBruker]

Uansett hvordan dere pratet om flyttingen i forkant har han løst dette elendig med å ikke kommunisere før det var for sent, tydeligvis. Så utrolig trist! Hvis du savner ham må dere prate sammen, gå i terapi, få hjelp med dette? Synes det høres drøyt ut av ham å bryte opp familien slik.  

Anonymkode: 4a1d2...978

[AnonymBruker]

Bare vær takknemlig for at du ikke sitter fast på hans hjemsted uten din familie. Singel ville du nok blitt uansett 

Anonymkode: 9ea53...642

[AnonymBruker]

Han hadde en jobb han prioriterte så høyt når han hadde nyfødt baby at han overlot alt husarbeid og barn til deg, enda han viste at du også skrev bachelor... Så må han si fra seg den jobben fordi dere skal flytte til ditt hjemsted. Der blir han knapt 2 måneder, før han stikker igjen. 

Hvordan var jobben hans på den nye plassen? 

Var det samme når du fikk nr 1, at han jobbet, mens du satt med hus og barn?

Anonymkode: 36832...233

[Nitty22]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Hvordan var samtalene deres rundt det å flytte til ditt hjemsted?

Anonymkode: 1444f...adb

Hans initiativ, siden Hannes familie flyttet langt unna og vi hadde lite familie rundt oss. Men han fikk på et tidspunkt kalde føtter, så ble ikke noe snakk om på en stund,før han sa at han ville flytte likevel 🙃 jeg hadde aldri et ønske om å flytte hjem.. 

[Nitty22]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Han hadde en jobb han prioriterte så høyt når han hadde nyfødt baby at han overlot alt husarbeid og barn til deg, enda han viste at du også skrev bachelor... Så må han si fra seg den jobben fordi dere skal flytte til ditt hjemsted. Der blir han knapt 2 måneder, før han stikker igjen. 

Hvordan var jobben hans på den nye plassen? 

Var det samme når du fikk nr 1, at han jobbet, mens du satt med hus og barn?

Anonymkode: 36832...233

Han fikk rett ut i pappaperm når han flyttet, så han hadde ikke rukket å få seg jobb enda.. 

ja var det samme, men ikke samme jobben. Men var på jobb hele dagen når han først var på jobb, pga han var assisterende daglig leder for en bedrift da. 

[Nitty22]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Nja, eller du er en piece of shit som tok med deg ungene å flyttet 8 timer avgårde, fra der dere startet familien...?

 

Kan høres ut som om dere kan ha hatt dårlig kommunikasjon før flytting også, og han muligens ikke har sagt ifra/du ikke har villet høre på hans argumenter rundt flytting om han ikke ønsket dette.

Det er en stor forandring og flytte fra venner/familie, og hvis du ikke er av den ekstroverte typen som prater med alt og alle etter 5 min så blir det fort ensomt, stusselig og vanskelig å etablere seg på ny plass.

 

Anonymkode: ebc39...c26

Hannes initiativ å flytte da Hannes familie flyttet bort, så vi hadde ingen. Jeg ville aldri flytte hjem igjen.. jeg pushet aldri på denne flyttingen.. 

og vi var begge enige om at det var en prøveperiode, og viss en ikke trives, så dro vi opp igjen. Så ikke noe dårlig kommunikasjon om flyttingen akkurat..

[AprilLudgate]

Nitty22 skrev (1 time siden):

 

Så han er rett og slett bare en piece of shit som jeg ikke burde sitte å vente på angrer seg?

ts

Jeg tenker jo det ja.

Folk kan komme i ulike kjipe perioder osv - men normalt oppegående foreldre hadde forsøkt å mekle frem en felles by/sted å bo sammen mtp brudd.

Hvem kan gjøre noe sånt er mitt spørsmål - forlate egne unger?

Svar: a piece of shit.

Virkelig. 
 

Oppegående foreldre holder ut i Gokkeland om de må frem til barna er flyttet hjemmefra. 

[Nitty22]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Er han interessert i å bli sammen igjen om dere flytter tilbake?
Enten forklarer du ikke alt, ellers så er han umoden og egoistisk. 

Anonymkode: aecee...333

Spurte han om det, og han sa at han ikke ville risikere at jeg ble sittende alene der oppe og at vi hadde det best her med familien min. 
 

Han har forklart alt med at han har følt seg usynlig og lite satt pris på og fått lite sex. Men samtidig har han heller ikke hjulpet meg noe særlig hjemme og jeg har konstant gått på felgen, sliten og små irritert fordi han hele tiden prioriterer andre, jobb eller egne interesser.

[AnonymBruker]

Nitty22 skrev (1 time siden):

hvordan ville dere taklet dette? Har det klikket for han? Hva er sjansene for at han angrer seg? Har nå gått 2 mnd og virker ikke som han angrer seg enda… bare et stort savn når han er hjemme..

Her var det vel 9 år sammen også, og vi hadde 3 barn. 

Jeg gikk i en dyp depresjon. Jeg kunne ikke forstå at han kunne sette sine barn i denne situasjonen, og at alt mellom oss var helt dødt. Og selv om han var lei, så fant jeg det helt utrolig at han bare kunne dra! Ingen gjør jo det! Så jeg satt vel der og ventet som deg, på at han skulle ta "til vettet". 

Her var det også en dame involvert. Det fikk jeg vel vite 3 måneder etter at det var slutt. Da kom han for første gang og skulle ha barna, og jeg hadde kledd ungene fint, og ja...jeg var spent på å møte han. Jeg tenkte jo at det måtte være noe der som vi kunne snakke om. Han var brå og kald, og tok ungene med seg, og da de kom tilbake så hadde de møtt pappa sin nye kjæreste. 

Det går jo ikke an å dikte det opp nesten! 

Det jeg har lært er at alle tenker ikke som meg. Alle er ikke så ansvarlig som meg. Du tror du kjenner noen, men det er basert på en ung kvinnes kjennskap og tillit til at folk er lik.. og det er de ikke. Og du må bli ganske voksen for å skille hveten fra klinten. 

...og skulle han komme krypende hjem om 2 måneder til, så hvordan skal du forholde deg til det? Akkurat nå sitter du og tenker at dette er et mareritt, og at noe må jo ha skjedd, og at det kan løse seg. Men ingen ordentlig mann forlater ungene og samboer/kona i 2 måneder. Uansett om de er deprimert selv, eller whatever. 

Det er vel det jeg tenker. Den "mannen" hadde sviktet deg før eller siden. Han er et svakt og lite ansvarsfyllt menneske, og han har nok vist det tidligere, men du har ikke villet sett det. Nå viser han det tydelig, og sann mine ord; Han vil vise det i framtiden. 

Ta vare på deg selv og ungene. Dere er de viktigste nå. Og jeg tenker vel at midt i det hele så var det jo greit at du faktisk flyttet hjem. Og det var kanskje halvveis planlagt fra hans side?

Anonymkode: db946...e63

[AnonymBruker]

Høres nesten planlagt ut for hans del, - han får deg nærmere familien din, slik att han ikke får så dårlig samvittighet for att du blir sittende helt alene når han drar. 

Ville nok gått videre i livet mitt om dette skjedde meg. Lettere sagt en gjort selvfølgelig, men har en andre alternativer? 

Du har allerede bevist att du greier deg helt greit uten denne mannen, han virket jo relativt fraværende i samlivet. En kan ikke leve livet på gammel vane. 

Anonymkode: 35f61...dbd

[Macro]

Noen folk er bare store avvik når det kommer til oppførsel. Å flytte fra partner er jo normalt, men å gi avkall på egne barn er svært spesielt.

Ville han ha barn i utgangspunktet? Man blir jo nysgjerring på hva slags tankeprosesser som skjer i hodet på sånne. Kanskje han har funnet ei dame som alt skal bli rosenrødt med og dermed mistet all fornuft og farsfølelse..