Mobbing i skolen

[Gjest Gjest]

Jeg er en mann som har rotet meg inn her på KG, i den forbindelse vil jeg gjerne høre hva dere mener eller ville gjordt i en litt kinkig situasjon.

Saken er den:

Jeg er enkemann med ansvaret for 3 jenter i alderen 5-16 år.

Dei to minste er som en drøm: rolige, skoleflinke og høflige jenter. Eldste jenta på 16 er mer "rabbiat", har iallfall blitt det nå i sener tid. For noen mnd siden fikk jeg innkallelse fra skolen om møte. I det møte ble jeg informert om at det utøves en del mobbing på og utenfor skolen, og hovedpersonen er min eldste datter. Hun skal visst nok være den som utøver mest og oppfordrer til mobbing blandt venninnene, liksom den som går i front og starter dette. Jeg ble rimelig paff i toppen da jeg fikk servert dette på møte. Jeg stillte spørsmål hva skolen gjør i sånne tilfeller, og fikk til svar at hele ansvaret ligger på meg, det er oppdragelsen som har sviktet mente skolens lærere. Kan ikke si at jeg er helt enig i at oppdragelsen er alene en årsak til dette. Hva med skolen skal ikke de også bidra med sitt i opplæring av alle elever? Jeg påtar meg selvfølgelig ansvaret mitt og mer til, men jeg mener at skolen skal kunne bidra til en positiv utvikling i tillegg. Mobbing er jo alvorlig, enten det er fysisk eller psykisk.Har tatt opp dette nå i ettertid flere ganger med min datter, og hun blir enig med meg i at dette må få en stopp. Har tatt det først på den vennelig måten med fornuftig og rolig snakk, både om konsekvenser og alt som følger med rundt dette.

Hun sier selv at hun ikke er den som går i fronten for denne mobbingen, men er en av de som står i bakgrunnen og bare ser. Skolen påstår det motsatte, og jeg velger å høre og ta skolens mening til etterrettning. I den siste tiden har jeg kuttet ned på penger og ting hun trenger, begynnt å pålegge henne mer oppgaver hjemme for at hun skal få penger til det hun trenger. Men det ser ikke ut til å hjelpe stort. Husarrest eller tidliger inne om kvelden er også prøvd ut, uten særskille resultat.

Jeg har prøvd det meste vil jeg påstå, men ingenting ser ut til å hjelpe.

Jeg har vært i kontakt med andre elevers foreldre for å høre hva de har å si om min datter, og hva de vet om saken.

Fikk i går en telefon fra en som har vært lærarvikar og som har en jente i samme klasse som min datter. Han kunne fortelle at min datter er ikke så skyldig som de andre lærerene vil ha det til. Mobbingen som utøves er av andre, og min datter får all for mye skyld i ting, da hun har en tendens til å si hva hun mener direkte til hvem det måtte av lærerene når de påstår at hun er den som mobber. Lærerene blir irritert og setter henne i "bås" som urokråka i klassen, og skyller det meste av volden som utvøes over på henne.

Dersom dette stemmer så har jeg tenkt å dra denne saken videre med de innvolverte lærerene, for mobbing i skolen er ikke å tolerere, men er forutsetning er jo at man straffer rett vedkommende. Det blir jo feil at jeg skal setter krav og begrensninger utover normalt for henne pga av noe hun kanskje ikke er helt skyldig i.

Sitter igjen med en følelse av at min datter blir beskyldt for det meste av mobbingen på skolen, noe hun har sagt fra dag en.

La meg legge til at jeg ikke er av typen som sier: "nei min datter gjør aldri noe galt".... osv. har ikke den holdning til mine barn, vet at alle er i stand til å gjøre galne ting iblant..... men i denne konkrete saken føler jeg at min datter ikke er så skyldig, iallfall etter telefonsamtalen med denne vikar-læreren.

Min datter har også prøvd å få meg til å forstå dette fra dag en.

Så nå sitter jeg her med tanker i alle rettninger.

Hadde vært greit med noen kommentarer utfra dette.

Hva ville dere gjordt i en sånn situasjon?

:klø:

[Gjest Gjest]

Du "straffer" datter di for det "lille" mobbing veldig veldig bra. men hvis du har mistanke om noe feil fra lærer side så jeg tror du må ta det opp med skolen, fordi det skal ikke heller være sånn at de som ikke sier noe høyt (andre mobber) ikke for noe straff bare fordi de kan spille dobbelt. fordi da er ve aldri fardig med mobbing. Datter di slutter med mobbing de andre forstatter. Håper du forstår. (litt trøtt jeg )

Men snakke med jenta

[Gjest Gjest]

Jeg ville forlangt å få navnene til de hun påstås og mobbe. Deretter ville jeg tatt en ringerunde for å avklare dette en gang for alle.

De som vet best er de som blir mobbet uansett.

Si at du vil gjøre alt du kan for å få en stopp på dette, men at du trenger å vite hvem som bedriver dette, og hvem det er mest hensiktsmessig å få tatt. Dersom det er din datter er det alvorlig, og et samarbeid med skolen en nødvendighet. Selvfølgelig har de også et ansvar her. Miljøet på skolen må bli bedre og det er vanskelig å tro at det hovedsaklig står på din datter. Det er mye skolen kan gjøre for å bedre situasjonen. Ingen tvil om det!

Eventuelt kan et møte med alle involverte foreldre hvor alt blir lagt på bordet fra dem det gjelder, ikke bare fra lærerenes side være oppklarende.

Ønsker deg lykke til. og forstår din frustrasjon. Det er ikke greit å vite hvor man skal begyne når man føler at alle fakte ikke er kommet fram.

[Rakel]

Hvordan går det? noe nytt...

[Gjest Bodillen]

Når skolen sier det er du som far som må ordne opp i dette, synes jeg det lukter ansvarsfraskrivelse lang vei.

Klart foreldrene har hovedansvaret, men skolen må definitivt se sin rolle i dette.

Her hvor vi bor har man mobbing som eget tema i KRL helt fra 1. klasse. Et kjemefint opplegg som alle er fornøyd med, og skolen kan vise til kjemperesultater etter bare noen få år. Jeg tror det er helt avgjørende å få dette inn i skolen så tidlig som mulig, da vil problemene bli mindre når ungene når ungdomsskolealder.

Helt konkret, i ditt tilfelle, ville jeg tatt initiativ til sosiale happeninger for disse ungdommene. Skolen har et miljøproblem, og de er nødt til å ta tak i det. Men jeg tror det er lurt å "ta dem med det gode". Vær imøtekommende, vis at du vil samarbeide og foreslå at dere gjør noe sammen for å komme problemet til livs.

Dere kan dra på turer, gjerne dele opp i smågrupper og blande mobbere og mobbeofre. De har godt av å komme sammen i helt andre settinger enn i skolesammenheng, da ser de nye sider ved hverandre.

Man kan også arrangere små familiegrupper, hvor man kommer sammen hjemme hos hverandre etter tur og gjør noe hyggelig, som f.eks å lage mat sammen. Dette har vært gjort i barneskolen, også for de eldste, og lar seg sikkert gjennomføre for ungdomsskoleelever også.

Til slutt; en som mobber har det kanskje ikke helt greit med seg selv. Om din datter synes det er vanskelig å snakke med deg om vanskelige ting, kan du spørre henne om hun ville være interessert i å snakke med helsesøster eller noen på ungdomshelsestasjonen, hvis det finnes der dere bor?

[Gjest Gjest]

Hvordan går det? noe nytt... 

←

Nå er det påskeferie i skolene, og det er neppe noe trådstarter kan få gjort før ferien er over. Litt tidlig å forvente resultater ennå. Dette er nok en prosess som kan ta litt tid.

[Gjest Kane]

Jeg ville ikke nødvendigvis tatt skolens side i saken - men avveiet litt begge sider.. så ville jeg tatt kontakt med klassens FAU representant og fått til et møte med de andre i klassen der jeg fikk avklart hva de andre foreldrene mener og hvordan de opplever mobbingen.. Så ville jeg forsøkt koble inn PPT for å se på og observere miljøet i klassen generelt og min datter spesielt, ville også tatt henne med til en psykolog for samtale for å se hva de fant ut.. Dette for å komme skolen litt i forkjøpet og være sikker på at jeg ikke bidro til at mitt barn ble stemplet som mobber uten grunn - for det er faktisk like vondt for barnet som å bli mobbet dersom det er uberettiget.. Og at du har hele ansvaret alene er vel en noe drøy tilbakemelding å få fra skolen.. Som et siste alternativ ville jeg forsøkt koble inn MOT for å bidra til et bredere positivt miljø på skolen og klassene i sin helhet - også overfor lærerene.. Det er lett at det sprer seg en "negativ" holdning til enkeltelever på lærerværelset også.....selv om dette nok er noe flere lærere benekter enn erkjenner...

[rolfkjo]

det er altid foreldrene som må ordne opp med sine barn. skolen har i de ferreste tilfeller mulighet eller lov til å straffe ungene for det de gjør, og våre barn er ikke englebarn (mine egne inkludert). og vi må jobbe hardt for at andre skal like ungene våre. jeg var i Thailand på en skole der i 4 måneder og der så jeg ingen tegn til mobbing, for lærerne fikk lov av foreldrene og ordne opp hvis det var noe problemer, kanskje vi skulle la lærene få litt mer frihet til det??? ikke vet jeg..

[Gjest Bodillen]

det er altid foreldrene som må ordne opp med sine barn. skolen har i de ferreste tilfeller mulighet eller lov til å straffe ungene for det de gjør, og våre barn er ikke englebarn (mine egne inkludert). og vi må jobbe hardt for at andre skal like ungene våre. jeg var i Thailand på en skole der i 4 måneder og der så jeg ingen tegn til mobbing, for lærerne fikk lov av foreldrene og ordne opp hvis det var noe problemer, kanskje vi skulle la lærene få litt mer frihet til det??? ikke vet jeg..

←

Det er vel ingen som har sagt noe om et behov for at lærerne skal straffe ungene, men at de skal være med å gjøre noen grep for å bedre miljøet på skolen...

Endret 10. april 2006 av Bodillen

[rolfkjo]

Det er vel ingen som har sagt noe om et behov for at lærerne skal straffe ungene, men at de skal være med å gjøre noen grep for å bedre miljøet på skolen...

←

jada, men hva skjer når ungene kommer ut i arbeidslivet, jo de blir straffet med å miste jobben, det er ikke mulig for lærere å utestenge unger, dette må de lære at de skal respektere lærere og andre, men det er foreldre som må ta tak i det for sine ungers ve og vel

[Gjest Kane]

jada, men hva skjer når ungene kommer ut i arbeidslivet, jo de blir straffet med å miste jobben, det er ikke mulig for lærere å utestenge unger, dette må de lære at de skal respektere lærere og andre, men det er foreldre som må ta tak i det for sine ungers ve og vel

←

Snakk om å male fanden på veggen - det er ikke slik at man automatisk blir taper i arbeidslivet selv om man er en "taper" i skolen på en eller annen måte - faktisk er det bevis for absolutt det motsatte - man er mer kreativ og kommer som oftest lengre enn de "søte, stille og snille" elevene dersom man er litt frempå. Når det er sagt oppfordrer jeg IKKE til å godta mobbing - jeg bare påpeker det faktum at om man ikke klarer fremme seg selv og sine positive sider kommer man ingen vei. Man må nødvendigvis ha tro på seg selv og våge stå imot janteloven for å lykkes i arbeidslivet - man kommer ingen vei ellers - respekt i arbeidslivet og respekt i skolen er to helt forskjellige ting og kan ikke direkte sammenlignes heller..

Men igjen - jeg oppfordrer ikke til stigmatisering, mobbing eller respektløs oppførsel..

Derimot oppfordrer jeg til å ta egne barn på alvor, høre på hva de sier og ikke "hoppe på barrikadene" og bruke dem "som statuetter" uten å sjekke selv hva som skjer.. Det er ikke alltid lærere her oppfattet det som skjedde på en korrekt måte hvis de ikke har fått med hele hendelsesforløpet....

[rolfkjo]

Snakk om å male fanden på veggen - det er ikke slik at man automatisk blir taper i arbeidslivet selv om man er en "taper" i skolen på en eller annen måte - faktisk er det bevis for absolutt det motsatte - man er mer kreativ og kommer som oftest lengre enn de "søte, stille og snille" elevene dersom man er litt frempå. Når det er sagt oppfordrer jeg IKKE til å godta mobbing - jeg bare påpeker det faktum at om man ikke klarer fremme seg selv og sine positive sider kommer man ingen vei. Man må nødvendigvis ha tro på seg selv og våge stå imot janteloven for å lykkes i arbeidslivet - man kommer ingen vei ellers - respekt i arbeidslivet og respekt i skolen er to helt forskjellige ting og kan ikke direkte sammenlignes heller..

Men igjen - jeg oppfordrer ikke til stigmatisering, mobbing eller respektløs oppførsel..

Derimot oppfordrer jeg til å ta egne barn på alvor, høre på hva de sier og ikke "hoppe  på barrikadene" og bruke dem "som statuetter" uten å sjekke selv hva som skjer.. Det er ikke alltid lærere her oppfattet det som skjedde på en korrekt måte hvis de ikke har fått med hele hendelsesforløpet....

←

ja da trenger vi ikke å bekymre oss om våre barn blir mobbet for ifølge deg så går alt over når man er ferdig på skolen. men hva med alle de som tar sit liv pga av mobbing og for de som føler seg liten etter å bli tråkket på i 9 eller 10 år på skolen. kan du svare på det? dette var nytt for meg og sikkert mange andre at man kan ikke trekke noen linjer imellom skole og livet etterpå

[Lillesøster]

Hei far.

Jeg vil råde deg til å trekke inn PPT som en uavhengig part i dette tvisten. Ofte kan de komme inn å se hvor skoen trykker uten å være blindet av noen syndebukk. Så til ansvar: alle har en ansvar her, både du som foreldre og skolen. Skolen må sette inn tiltak straks noe blir mobbet, i følge § 9a-3 i opplæringsloven. Hva gjør skolen? Virker tiltakene? Er ppt trukket inn? Osv. Jeg tror ikke jeg ville valgt metoden: straff. Hva med å belønne henne for forventet atferde i stedet for å straffe henne hver gang. Forskning viser at dette er en langt mer effektiv metode.

Lykke til og oppdater oss.