Prevansjonsbivirknings neglekt

[AnonymBruker]

Er kobberspiralen virkelig bivirkningsfri, eller lytter vi bare ikke til kvinner?

 

Jeg startet nylig med kobberspiral etter negative erfaringer med hormonell prevensjon psykisk. Kobberspiralen blir ofte presentert som det beste alternativet for dem som vil unngå hormoner, som en holy grail! Det sies: man slipper hormonelle bivirkninger. Kanskje får du litt mer blødninger og smerter, men ellers er alt fint. Sounds like a darn good deal.

 

Men hva om det ikke stemmer for alle?

 

Kort tid etter at jeg satte inn kobberspiral begynte jeg å oppleve angst, lav energi og en hud jeg knapt kjenner igjen - noe jeg ikke hadde hatt et problem med på lenge.

 

Jeg gjorde det man blir oppfordret til å gjøre: Jeg gikk til legen og ba om blodprøver. Responsen jeg møtte var nedslående. Jeg ble fortalt at dette «sannsynligvis bare er en tilvenningssak», og at kobberspiralen jo er hormonfri. Da jeg likevel ønsket å ta prøver, fikk jeg høre at det nærmest var sløsing med ressurser, på en legetime jeg selv betaler for.

 

Blodprøvene viste ingen store avvik, bortsett fra vitamin D-mangel, som jeg nå behandler (En mangel jeg har hatt lenge før spiralen). Dermed er saken tilsynelatende avsluttet: Ingen tydelig forklaring, ingen kobling.

 

Men er det virkelig slik medisinsk forståelse bør fungere? At dersom vi ikke kan forklare en sammenheng, så eksisterer den ikke?

 

Når man begynner å undersøke litt selv, finner man et stort antall kvinner som rapporterer lignende opplevelser. Kvinner som aldri har hatt hudproblemer får plutselig samme type akne. Andre utvikler hudsykdommer de aldri har hatt før. Mange forteller om angst, utmattelse og en kropp som føles annerledes.

 

Og det mest interessante: Mange rapporterer at plagene forsvinner når kobberspiralen fjernes.

 

Jeg hevder ikke at kobberspiralen er farlig, eller at alle vil reagere slik. Mange av disse kvinnene i disse gruppene mener jo at grunnen er tydelig: sinkmangel og østrogendominans som følge av kobberforgiftning. Med dette innlegget sier jeg meg ikke enig med de i det, for jeg har ikke noe kunnskap til å sette diagnoser, men jeg ønsker bare oppmerksomhet rundt temaet. 

 

Jeg stiller et spørsmål: Hvorfor blir kvinners erfaringer så raskt avfeid når de ikke passer inn i det etablerte bildet?

 

For mange av oss er ikke problemet bare symptomene. Det er følelsen av ikke å bli tatt på alvor.

 

Jeg er lei av å høre at «det sikkert bare er kroppen som tilpasser seg etter å ha vært på prevensjon lenge». Kanskje er det sant for noen. Men kanskje er det også et tegn på at vi fortsatt vet for lite, og at vi burde være mer åpne for å lytte.

 

For hvis så mange kvinner forteller de samme historiene, burde ikke det i det minste gjøre oss nysgjerrige?

Kan vi og sist men ikke minst prate om hvor jævlig det er å sette en inn og at man ikke får smertestillende for dette??? 😪

 

ANYWAYS, min call to action er følgende?

Jobber du innenfor forskning av kvinnehelse eller kjenner noen som gjør? Jeg skal ta min ut om rundt 2 uker, så om du vil forske på meg så vil jeg gladlig stille opp om det skulle vært av interesse.

Anonymkode: b3f1c...861