For mye forlangt?

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har vært sammen i 8 år. Gift i 3. Allerede fra start vil jeg tro jeg var mer forelsket enn han. Vi hadde noen store fighter til å begynne med. Han dro blant annet på jobb for å ringe eksdama. De har ikke barn sammen, bor i forskjellige byer, men var sammen i mange år. Det hadde vært mye drama og turbulens mellom de to. Jeg sa han kunne ringe hjemmefra men det var ikke aktuelt. Skjedde ett par tre ganger. På fester kunne han sitte tett i tett med ei dame og prate uten å inkludere meg. Jeg tror/vet han aldri har vært utro, men mitt inntrykk er at han liker at damer liker han. Når jeg sier i fra kaller han meg sjalu noe jeg ikke kjenner meg igjen i. Men syns det er lite respektfullt ovenfor meg og i tillegg sender det feil signaler til andre damer. 

Når vi nå drar på fest gir han meg ikke kompliment for kjole/klær, men kan godt finne på å gi andre komplimenter. Han opptrer korrekt ellers. Men kan bli irritert i stemmen om jeg er engasjert i tema og prater mye om det. Han er ellers lett krenkar. Jeg kommenterte her på søndag at han kjøre på den hvite delelinjen. Da måtte jeg roe meg ned, kalte meg hysterisk. Er for tiden lei meg over disse tingene. Han på sin side mener ikke han gjør noe galt, men uansett gir han meg ikke følelsen av å være førstevalget. På privaten er han veldig flink til å kysse, si han elsker meg, tar halvparten av husarbeid lager middag osv. 

Så er jeg for storforlangende i forholdet? 

Anonymkode: a50cc...922

[Mona123]

Her må du drite i hva andre tenker eller mener. Du skal bare kjenne etter om du aksepterer dette. 

Det må være sårt å se at han har evnen til å gjøre nevnte ting for ande, men ikke for deg. 

Jeg haddr ikke akseptert, livet er for kort. Dersom du har nevnt dette for han og det ikke er noen tegn til endring må du vurdere om du vil leve sånn resten av ditt liv? 

[AnonymBruker]

Spekulasjoner her

Men mannen din kan ha skjønt at du er mer forelsket i han enn han er i deg, og kanskje utnyttet det til sin fordel. Han vil ha pose og sekk, deg hjemme og beundring/flørting med andre ute. 

Det at han i tillegg komplimenterer andre og ikke deg, er lite greit. Det hadde fått meg til å føle meg lite verdt, lite viktig og ikke elsket.

Så spørsmålet er om du kan leve med dette. Iom at dere giftet dere for 3 år siden, men hadde allerede akseptert oppførselen hans i 5 år før den tid, er det lite trolig han vil endre seg for din skyld. Om giftemålet var en slags bekreftelse fra han at du var hans utkårede, så vitner oppførselen hans noe annet. Nå har han sikret seg deg og kan gå ut å flørte med andre, for du har på en måte akseptert det. Selv om dere har kranglet om det, så vil han ikke forstå det. Når du tar opp dine behov, så oppfatter han det som støy/mas. Dette vil spise deg opp til slutt. Forstår det kjempegodt om du ikke ønsker et samlivsbrudd, men vil du ha det slik resten av livet ? Føle deg ikke god nok, liten og nedprioritert ? 

Anonymkode: 3a71b...e1d