Brudd med lite barn (0-3). Noen som har angret?

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har slitt siden barnet ble født for to år siden. Jeg er på et sted nå der jeg tenker at jeg ikke orker mer. Er knust over å bare skulle se barnet mitt halvparten av tiden og er veldig redd for å angre når barnet blir større. Samboer er en veldig god far så 50/50 fordeling er en selvfølge (i alle fall på sikt).

Dere som har gått igjennom brudd med et lite barn; ble det lettere etter hvert som barnet ble eldre eller har dere angret i ettertid?

Anonymkode: 5dd26...7d2

[AnonymBruker]

Småbarnstiden heter unntakstilstand av en grunn. 

Anonymkode: 5b420...578

[AnonymBruker]

Han gikk fra meg i svangerskapet, fordi det var så slitsomt at jeg hadde ekstrem svangerskapskvalme. Så gikk han fra meg igjen da babyen var ganske nyfødt fordi det var så slitsomt med gråtingen. 

Så jeg kan ikke si at vi gikk fra hverandre og var likeverdige omsorgspersoner. Jeg forsøkte i noen år å få han til å koble seg på, men han var ikke spesielt interessert. Jeg flyttet hjem til familie og venner. 

Har aldri angret et sekund. Jeg ser også at 50/50 kunne vært aktuelt når barnet var større, for all del, men små barn burde overhodet ikke ha denne samværsformen. Da må man som forelder tenke stabilitet, og kvalitet på tiden foran kvantitet skal være på minuttet likt. 

Tror jeg hadde holdt ut det aller meste for å kunne være sammen med mine barn 100% av tiden frem til de var 8-9, som et minimum. Samlivsbrudd burde unngås ved de store skiftene for barna. Mellom bhg og skole, til u-skole og vgs. 

Man burde aldri pålegge små barn en livsførsel man aldri hadde orket selv. Forsøk å bo i en bag og ha ulike senger og ulike regler og ulike hjem og ulike klær og ulike ting rundt deg, konstant. Du som voksen hadde blitt utslitt. 

Bare det at du skulle vekslet mellom to kontor på arbeidsstedet ditt hadde voksne flest protestert mot og sagt det var energitappende, uforutsigbart, forstyrrende, slitsomt, uholdbart.... 

Anonymkode: eb172...93c

[AnonymBruker]

Ikke gi for fort opp. Du visste hvem du fikk unge med. 

Anonymkode: 5fb9f...4af

[AnonymBruker]

Vi gikk fra hverandre da minste var 1,5 år. Startet med annenhver helg, og en dag i uken. Målet var 50%. Men han avlyste alltid dagen i uken, og etter 1 års tid, startet han ofte å avlyse helge samværet. Og samværet har etter det vært 2 til 8 helger i året, ligget oftest på 4 helger i året.

Og jeg har aldri angret meg. Det har vært tøft til tider. Men jeg er jo den heldige, jeg har fått tilbringe masse tid med barne mine. Og livet ble mye bedre uten min ex mann.

Anonymkode: 84f87...014

[AnonymBruker]

Sies at man ikke bør ta en slik avgjørelse før barnet er 3 år, men klart var forholdet dårlig allerede før dere fikk barn er det kanskje ikke noe å hente?

Anonymkode: c43ec...73e

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke gi for fort opp. Du visste hvem du fikk unge med. 

Anonymkode: 5fb9f...4af

Det vet man ikke bestandig nei...