Antidepressiva, "Lykkepiller".

[AnonymBruker]

Jeg har i mange år slitt med depresjon og angst. For mange år siden prøvde jeg Zoloft, men stoppet da jeg opplevde å bli svimmel og uvel. Jeg har senere sverget på at jeg ikke vil bli avhengig av tabletter for å fungere.

Men nå er depresjonen verre enn noen gang, og jeg begynner å bli sliten av de tunge tankene. Jeg merker selv at jeg også trykker ned mine nærmeste og derfor er det viktigere enn noen gang å få hjelp.

Er det noen her som har erfaringer med antidepressiva? 

Jeg ser en av bivirkningene kan være vektøkning, og det er en stor frykt for meg. Jeg har allerede lagt på meg pga trøstespising og overspising, og vil ikke ta noe som kan øke dette problemet. Det ville gitt meg enda mer selvforakt enn det jeg allerede har. 

Jeg setter stor pris på om noen vil dele sine erfaringer med silke medisiner? 

*Skrulla* 

Anonymkode: 21381...755

[AnonymBruker]

Har gått på Zoloft i omtrent et år og har ingen planer om å slutte (har også brukt det en periode tidligere). Har ikke merket endringer i appetitt, ut over at det kanskje er litt lettere å ligge unna søtsaker. Plagsomme bivirkninger (hetetokter og hodepine) gikk for min del over etter noen uker. Jeg bruker Zoloft mot generell angst, og effekten er for min del først og fremst at den tar bort det meste av angsten. Den gjør at jeg tåler mye mer, jeg bryr meg generelt mindre, og det er en sann velsignelse når jeg normalt sett bryr så mye om ting at jeg er konstant stresset. Noen opplever det mer som en uønsket virkning, og vil heller føle seg "mer ekte" og stå i angsten som følger med.

Det kan ta lang tid før man får stabil virkning, i alle fall uker. Bivirkninger pleier å gå over. For min del driter jeg i om jeg er "avhengig" av antidepressiva, for jeg fungerer utrolig mye bedre med enn uten.

Anonymkode: 5fc13...54d

[AnonymBruker]

Jeg tenker på medisin mot psykisk sykdom slik jeg tenker på medisin mot fysisk sykdom: kan de gjøre livet mitt mindre smertefullt og gi meg mer livskvalitet så er ikke det et vanskelig valg. Jeg er vaksinert mot stivkrampe, jeg tar en paracet (ikke ofte men når jeg behøver det, som sist jeg hadde influensa). Hadde jeg hatt asma ville jeg tatt asma medisin, men det har jeg ikke, jeg har derimot sterk depresjon, angst og KPTSD. Medisiner er med på å gjøre livet mitt levlig og godt så også medisiner mot depresjon og angst.

Jeg går på en medisin veldig mange får ulvesult og opplever bivirkninger på, jeg derimot har 0 bivirkninger av den medisinen. Jeg har ikke gått opp 2 gram engang siden jeg begynte på den for 3 år siden. Den gjør meg ikke flat, jeg blir ikke "zoombie". Men mange opplever slike virkninger av den dessverre. Den heter "Mirtazapin". Jeg tar en smeltetabelett når jeg legger meg og den gjør det enklere for meg å sove (stort + i min bok).

Jeg opplever på den medisinen at den gjør meg mer mottakelig for å jobbe med ting i terapi, jeg går ikke lengre ned i de dypeste dalene og de mørkeste hullene (men jeg har gode dager og vonde dager som alle andre). 

 

Du må nesten bare prøve deg frem (sammen med lege), jeg er veldig glad jeg går på den medisinen jeg går på selv om mange andre sier de har negative opplevelser. Jeg har fått et helt og godt liv igjen. Uten den hadde jeg aldri klart å jobbe så mye i terapi og hatt så mye overskudd.

Anonymkode: 3aaf7...f6c

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har en mamma som går på Zoloft og har gjort det i flere år. Hun ble svimmel i starten og når hun trappet opp i dose. Dette er noe som går over når kroppen har tilvent seg medisinen. Det tar en uke eller to. Det er dumt at legen din ikke fortalte deg om dette, for det er normalt og det vil gå over. Ville prøvd på nytt hvis jeg var deg.

Det er absolutt ikke sikkert at du får vektøkning, det er egentlig ikke så mange som får det på Zoloft. Det finnes andre typer hvor vektoppgang er mye vanligere, f.eks Seroxat. Det finnes også noen typer antidepressiva som ikke gir vektoppgang i det hele tatt, men det kan legen din gi deg råd om.

Man kan også få litt vektoppgang uansett type antidepressiva fordi man blir friskere og dermed får større matlyst, men det har ikke noe direkte med medisinen å gjøre. Igjen så betyr ikke det at alle får det og det må ikke bety at du får det.

Anonymkode: 06547...bd1

[AnonymBruker]

TS her

Takk for fine svar. Det høres ut som det er noe jeg burde prøve igjen, og gi det litt mer tid denne gang. jeg ble nok litt utålmodig sist. Har time hos legen om en uke, så da skal jeg spørre han om det. 

Det hadde vært fantastisk å finne noe som kunne lette litt på "kjøret" i hodet.

Anonymkode: 21381...755

[AnonymBruker]

I to ulike omganger har jeg prøvd antidepressiva. Først Venlafaxin og nå Cipralex.

Jeg tror det er viktig å ikke se på det som Lykkepiller, men en støttemur for å hindre å falle videre nedover. Venlafaxin fikk jeg da hele livet lå i grus og de ville bevare det lille som var igjen av gnist for å klare behandling. Jeg er usikker på hvor mye det hjalp da jeg fikk ufattelig mye hjelp av fastlege og DPS samtidig. Dette var en alvorlig depresjon som jeg ble helt frisk fra. Eneste birkning var nattesvette.

 

I nyere tid har jeg gått på Cipralex. Nå behandles den dyptgående grunnen til at jeg fikk depresjon i utgangspunktet. Her merket jeg mer at pillene støttet meg. Jeg klarte å balansere livet mer, er god mamma og partner og jeg klarer å håndtere jobben. Sammen med riktig diagnose, traumebehandling og ny lærdom i å håndtere livet har hele pakken gjort underverk. Ser for meg å slutte på Cipralex i høst/vinter. Bivirkning har vert at jeg er "flatere" emosjonelt, men det var nødvendig, første tiden var det vanskelig å oppnå orgasme og så er det mange ekstreme drømmer. Men bivirkningrne betyr lite når jeg sammenligner med effekten.

Samlet sett tror jeg ikke antidepresiva hadde hjulpet meg om jeg ikke fikk hele behandlingspakken, men der tror jeg folk har ulike erfaringer. Jeg har hatt helt konkrete problemstillinger som kan tas tak i, ikke generelle og diffuse problemer.

Anonymkode: 1608d...e74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

TS her

Takk for fine svar. Det høres ut som det er noe jeg burde prøve igjen, og gi det litt mer tid denne gang. jeg ble nok litt utålmodig sist. Har time hos legen om en uke, så da skal jeg spørre han om det. 

Det hadde vært fantastisk å finne noe som kunne lette litt på "kjøret" i hodet.

Anonymkode: 21381...755

Fontex er regnet som mer vektnøytral, samme med Brintellix. Men sistnevnte er ikke nødvendigvis like god på angstdemping. 

Anonymkode: 1c76d...3d2

[AnonymBruker]

Jeg har gått på antidepressiva i 20-25 år. Uten de, så hadde jeg ikke fungert overhode. De tar toppen av angsten, og gjør at jeg faktisk kan være kone, mamma og en funksjonell del av samfunnet. Uten medisin hadde jeg hatt panikkanfall hver natt. (Nå skjer det 1-2 ganger i året, når jeg har stått over press i lang tid)

Jeg går på max dose veneflaxin, og max dose remeron på kvelden. Dette har jeg stått på i minst 10 år. Ingen beroligende eller annen medisin utenom. 

Jeg har ei datter som også dessverre har utviklet angst etter å ha stått i press pga skolevegring og autisme over mange år. Hun fikk begynne på Zoloft for 1 år siden, da hun var rett over 15 år. Og der så vi bedring etter 1 dag. Det var veldig tydelig at hun var "super-respodent" på medisinen, og det har ikke vært en eneste bivirkning, bare masse positiv utvikling. Hun har jo fortsatt autisme og skolevegring, men er ikke lenger så lammet av angst at hun ikke er seg selv. 

Vi mangler helt tydelig ett eller annet kjemisk i kroppen som gjør at vi har "lett" for å utvikle angst. Og da er det fint at det finnes noe som kan hjelpe. Eldre familiemedlemmer (som ikke lever lenger), som vi ser har vært mye "samme typen" selvmedisinerte med alkohol, så jeg er glad for at det finnes alternativer som kan hjelpe, og som gir en livskvalitet. 

 

Anonymkode: d9085...e47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg har i mange år slitt med depresjon og angst. For mange år siden prøvde jeg Zoloft, men stoppet da jeg opplevde å bli svimmel og uvel. Jeg har senere sverget på at jeg ikke vil bli avhengig av tabletter for å fungere.

Men nå er depresjonen verre enn noen gang, og jeg begynner å bli sliten av de tunge tankene. Jeg merker selv at jeg også trykker ned mine nærmeste og derfor er det viktigere enn noen gang å få hjelp.

Er det noen her som har erfaringer med antidepressiva? 

Jeg ser en av bivirkningene kan være vektøkning, og det er en stor frykt for meg. Jeg har allerede lagt på meg pga trøstespising og overspising, og vil ikke ta noe som kan øke dette problemet. Det ville gitt meg enda mer selvforakt enn det jeg allerede har. 

Jeg setter stor pris på om noen vil dele sine erfaringer med silke medisiner? 

*Skrulla* 

Anonymkode: 21381...755

Har du prøvd Cipralex? Da jeg startet med den så ble livet mye bedre og ble kvitt ptsd blackout faktisk. Fikk ingen bivirkninger heller av den 

Anonymkode: 21bf7...da4