Venninne med sjefen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Opps, sitatet med det jeg fremhevet forsvant pga tekstmengden. Men det er altså dette:

 

Anonymkode: c9ec4...6d2

Neida jeg sier på ingen måte at mine erfaringer og opplevelser er ensbetydende med en universell sannheten, men det er nå engang mine opplevelser slik du har dine. Men slik du ber oss som har et nærmere privat forhold til ledere ber oss om å tenke oss litt om er det også greit å minne andre på at ptivate relasjoner ofte skjer nettopp fordi ikke bare pga kjemi men også fordi en er ikke så regid og firkantet som jeg opplever en del kan være i arbeidslivet. Går en ut med en holdning om at jobb et jobb og privat er privat kan en nesten ikke forvente at ptivate relasjoner oppstår men da virker det også noe sært å være misfornøyd med de som har dette.

Anonymkode: 1fb84...41c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvordan i alle dager tror du folk klarer seg på småsteder? Selv jobber jeg i Oslo, men er fra et lite sted der alle kjenner alle. Det er umulig å jobbe på bensinstasjonen, i butikken, på skolen eller sykehjemmet uten at folk har vennskapsforhold eller til og med slekt/familie på kryss av leder/medarbeidernivå.

Jeg tror at mange som tror dette må bli forferdelig nettopp har opplevd eksempler på det selv.  Det betyr bare at det er eksempler. 

Anonymkode: e51ff...8ed

Du aner jo ingenting om størrelsen på stedene jeg har og har jobbet, jeg har jobbet både i by og bygd. Det er stor forskjell på at man har barn i samme klasse, på samme fotballag, står sammen på kioskdugnad for håndballen eller er aktiv i turlaget sammen, at man er naboer og at man er venninner. Nettopp det at folk har en holdning om at «sånn er det på små plasser», er grunnen til at tilflyttere blir utestengt, oversett, ikke inkludert og får dårligste odds på arbeidsplassen. Når folk ikke klarer å skille arbeidsplass og fritid er det uheldig for alle som rammes av det, så nei man bør ikke være venninne med sine ansatte, selv på små plasser. Jeg jobbet på en slik plass der to ansatte skulle ta hevn på at venninnen som var leder ikke gjorde som de ville (uenighet om turnus), det ble en ufattelig stygg personalsak som ødela hele arbeidsmiljøet, og gjorde at to byttet jobb og en måtte flytte fra bygda. 

Anonymkode: 4fb3e...7a9

[AnonymBruker]

Jeg jobber på et sted der en kollega er venninne med sjefen og det liker ingen av de 18 andre ansatte, bare de to. Sjefen vår er ikke profesjonell nok til å ikke plapre om ting hun ikke bør si, så alt diskuteres med denne venninnen som gjerne sitter inne på kontoret til sjefen i 1-2 timer pr dag. Kollegaen er en person som ikke er spesielt godt likt, og ikke er så hyggelig mot andre. Hun ser seg ut personer hun ikke liker og påvirker sjefen deretter. Vi andre merker veldig godt på sjefens humør når de to har vært mye sammen, hun er sur og irritabel, like negativ som sin kjære venninne..

Anonymkode: 08958...726

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg jobber på et sted der en kollega er venninne med sjefen og det liker ingen av de 18 andre ansatte, bare de to. Sjefen vår er ikke profesjonell nok til å ikke plapre om ting hun ikke bør si, så alt diskuteres med denne venninnen som gjerne sitter inne på kontoret til sjefen i 1-2 timer pr dag. Kollegaen er en person som ikke er spesielt godt likt, og ikke er så hyggelig mot andre. Hun ser seg ut personer hun ikke liker og påvirker sjefen deretter. Vi andre merker veldig godt på sjefens humør når de to har vært mye sammen, hun er sur og irritabel, like negativ som sin kjære venninne..

Anonymkode: 08958...726

Slike steder går det ikke ann å jobbe.

Jobben skjer i arbeidstiden for meg, etter dette er det 100% fritid! Sitter heller ikke på jobb å sladrer om mitt eller andre sitt liv.

Anonymkode: 29401...a64

[AnonymBruker]

Min nærmeste sjef er min guddatter. Synes vi klarer å være proffe på jobb og snakker aldri jobb i fritiden. Første gang vi hadde drøftinger (jeg er tillitsvalgt) var det litt rart å sitte på hver sin side av bordet, men det gikk veldig bra.  Vi har begge fått skryt over at vi klarer å være så proffe når det gjelder jobb og ikke blander rollene.

 

Anonymkode: 4acca...67b

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er noe problem. I en tidligere jobb fikk jeg etterhvert mamma som sjef (hun begynte der etter meg), og det var faktisk helt uproblematisk.  
 
Jeg tenker at man bør være bevisst hvor grensene går når man er på jobb, være ydmyk og lydhør hvis andre opplever situasjonen som vanskelig og være villig til å endre seg. 

Anonymkode: 71ee0...c4a

[AnonymBruker]

Min leder er venninner med flere på jobben. De trener sammen og møtes på fritiden noen ganger. 

Merker forskjell på denne leder og den gamle leder som ikke hadde venninner på jobb. Hun sa ifra hvis det var noe ikke ble gjort osv. Leder nå sier ingenting og det utnytter noen. Tar lange pauser f eks 

Anonymkode: b56bd...662

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.3.2026 den 10.17):

Er du eller har du noen gang vært venn eller venninne med sjefen din eller noen du selv er sjef for?

 Jeg har begynt i ny stilling i en annen avdeling på jobben og får da også en ny sjef. Vi er omtrent på samme alder, hun er kanskje litt yngre enn meg. Og jeg merker at jeg liker henne så godt, og at vi er veldig på bølgelengde. Hun er på en måte ganske lik både med og de jeg er venninne med. Så egentlig kunne jeg se for meg at vi på sikt kunne blitt venninner. Jeg kommer ikke til å gjøre noe aktivt for at det skal skje, selvsagt, og dessuten er det vel best at det ikke skjer. Det at den ene er sjefen til den andre gjør jo sånne relasjoner problematiske. Det ville vel være uprofesjonelt av henne.

 Men jeg har en annen venninne som faktisk var sjefen min i flere år. Vi ble riktignok ikke egentlig venninner før etter at jeg hadde sluttet, og vi jobbet dessuten i en internasjonal organisasjon, sånn at vi ikke hadde veldig hyppig omgang uansett.

 Men jeg ble litt nysgjerrig på hvordan andre forholder seg til sånt?

Anonymkode: ddfd0...6e5

På min jobb er en av de ansatte nær venninne med sjefen..eller de var venninner. Nå ble det en konflikt på arbeidsplassen, og det påvirker da også vennskapet. I dette tilfellet har det altså blitt veldig komplisert. Kjenner til andre tilfeller hvor det fungerer for de to det gjelder, men det kan jo hende det påvirker forholdet til andre ansatte som kan bli usikker på hvor de har det for eksempel, dersom de misliker sjefen etc.

Anonymkode: e8707...efc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.3.2026 den 21.05):

Min leder er venninner med flere på jobben. De trener sammen og møtes på fritiden noen ganger. 

Merker forskjell på denne leder og den gamle leder som ikke hadde venninner på jobb. Hun sa ifra hvis det var noe ikke ble gjort osv. Leder nå sier ingenting og det utnytter noen. Tar lange pauser f eks 

Anonymkode: b56bd...662

Det er ikke sikkert nye sjefen hadde sagt fra om hun ikke hadde venninner på jobben heller.

Jeg har hatt sjefer som ikke har sagt fra til ansatte som har brukt arbeidstiden på utenomekteskaplig forhold. H*n var ikke venn med noen av dem.

Anonymkode: 1356c...9a2

[AnonymBruker]

Jeg er leder. Er ikke venner med noen av mine medarbeidere, omgås ingen privat for å ikke skape mistro og konflikter. 

Anonymkode: e880e...e7d

[Brunhilde]

Jeg er venn med en tidligere sjef, men det vennskapet oppstod etter at sjef/ansattforholdet var over.

Jeg har hatt en sjef som inviterte noen få utvalgte hjem til seg, det var tydelig forskjellsbehandling og medførte en del sladder blant ansatte. 

[AnonymBruker]

Jeg er nær venninne med lederen. Vi omgås privat da våre menn også er venner. Vi var dog nære venner før hun ble sjef. Vi snakker aldri om ting i jobben som hun ikke skal fortelle noen andre. Og jeg forteller aldri henne hva mine kolleger mener om henne som sjef. Vi kan jo ikke avslutte et vennskap vi har hatt i flere år før hun ble leder. Jeg blir heller ikke favorisert på arbeidsplassen. Vi kan være tydelig uenige på jobb og allikevel gå ut og spise middag på kvelden. 

Anonymkode: 8f33f...97f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.3.2026 den 10.17):

Er du eller har du noen gang vært venn eller venninne med sjefen din eller noen du selv er sjef for?

 Jeg har begynt i ny stilling i en annen avdeling på jobben og får da også en ny sjef. Vi er omtrent på samme alder, hun er kanskje litt yngre enn meg. Og jeg merker at jeg liker henne så godt, og at vi er veldig på bølgelengde. Hun er på en måte ganske lik både med og de jeg er venninne med. Så egentlig kunne jeg se for meg at vi på sikt kunne blitt venninner. Jeg kommer ikke til å gjøre noe aktivt for at det skal skje, selvsagt, og dessuten er det vel best at det ikke skjer. Det at den ene er sjefen til den andre gjør jo sånne relasjoner problematiske. Det ville vel være uprofesjonelt av henne.

 Men jeg har en annen venninne som faktisk var sjefen min i flere år. Vi ble riktignok ikke egentlig venninner før etter at jeg hadde sluttet, og vi jobbet dessuten i en internasjonal organisasjon, sånn at vi ikke hadde veldig hyppig omgang uansett.

 Men jeg ble litt nysgjerrig på hvordan andre forholder seg til sånt?

Anonymkode: ddfd0...6e5

Følte det på samme måte helt til jeg ikke kunne hoppe hver gang hun sa hopp. Så ble jeg droppet på flere måter, fratatt prosjekter og lignende. Helt til jeg sluttet. Så jeg var verdens beste person så lenge jeg jobbet mer enn avtalt og påtok meg arbeidsoppgaver som egentlig var hennes.

Bare se det an, folk er ofte så hyggelige i starten uansett. Kan være at hun speiler deg og. 

Anonymkode: 5ac56...5cf

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet et sted hvor en kollega ble veldig god venninne med sjefen. Her fungerte dette dårlig og arbeidsmiljøet ble totalt ødelagt

Sier ikke det skjer alltid og her gikk det nok på hvilke type personer de var. 

Anonymkode: 221b6...cbb

[Lorieen]

Som leder har jeg vært bevisst på å ikke innlede nære vennskap på arbeidsplassen, men jeg har hatt gode kolleger som i et par tilfeller har blitt nære venninner etter at vi ikke lenger jobbet på samme sted. 

[AnonymBruker]

Det kan lett bli problematisk. Jeg har selv vært mellomleder et sted der min venninne ble ansatt. Det viste seg først at hun forventet fordeler, dvs. å slippe de verste oppgavene siden hun var min venninne, men jeg gjorde det selvfølgelig klart at det ikke var aktuelt. Det tok hun helt fint, og det fungerte godt etterpå.

Men nå jobber jeg et sted der lederen forskjellsbehandler. Da et familiemedlem av henne var ansatt en periode, holdt sjefen av attraktive oppgaver til henne, mens vi andre måtte gjøre drittoppgaver. 

Det er klart at det kan fungere, men det krever at begge er bevisste på at de først og fremst er ansatt og leder på jobb, og legger venninnegreiene til fritiden. Det er dessverre altfor mange som ikke klarer det.

Anonymkode: 7d2b4...8af

[AnonymBruker]

Kun falsk venn for å oppnå fordeler. 

Anonymkode: 1da5a...3bd