Venninne med sjefen?

[AnonymBruker]

Er du eller har du noen gang vært venn eller venninne med sjefen din eller noen du selv er sjef for?

 Jeg har begynt i ny stilling i en annen avdeling på jobben og får da også en ny sjef. Vi er omtrent på samme alder, hun er kanskje litt yngre enn meg. Og jeg merker at jeg liker henne så godt, og at vi er veldig på bølgelengde. Hun er på en måte ganske lik både med og de jeg er venninne med. Så egentlig kunne jeg se for meg at vi på sikt kunne blitt venninner. Jeg kommer ikke til å gjøre noe aktivt for at det skal skje, selvsagt, og dessuten er det vel best at det ikke skjer. Det at den ene er sjefen til den andre gjør jo sånne relasjoner problematiske. Det ville vel være uprofesjonelt av henne.

 Men jeg har en annen venninne som faktisk var sjefen min i flere år. Vi ble riktignok ikke egentlig venninner før etter at jeg hadde sluttet, og vi jobbet dessuten i en internasjonal organisasjon, sånn at vi ikke hadde veldig hyppig omgang uansett.

 Men jeg ble litt nysgjerrig på hvordan andre forholder seg til sånt?

Anonymkode: ddfd0...6e5

[AnonymBruker]

Gode sjefer laget ikke private relasjoner på fritiden med en ansatt.  Oppskrift på dårlig arbeidsmiljø det

Anonymkode: b4308...06f

[Beneath the Moon]

Nei, jeg mener det  er ganske så uprofesjonelt å  inngå vennskap med sjefen. 

Endret søndag kl. 09:28 av Beneath the Moon

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Gode sjefer laget ikke private relasjoner på fritiden med en ansatt.  Oppskrift på dårlig arbeidsmiljø det

Anonymkode: b4308...06f

Jeg tenker at dere som skriver «sjef» og ikke «leder» jobber i lite autonome (selvstyrte) jobber med en hierarkisk struktur der lederen bestemmer mye. Selv jobber jeg et sted der lederen gjerne har mange fageksperter eller mer frie medarbeidere under seg, og det er ikke sånm at «sjefen gir oss arbeidsoppgaver». Mer at vi har et ansvarsområde hvor vi selv planlegger oppgaver og evt rådfører oss med leder. Lederen er mer en koordinator og tilrettelegger enn en myndig «sjef».
Da er det også null problem om noen er venner på fritida. 

Anonymkode: e51ff...8ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker at dere som skriver «sjef» og ikke «leder» jobber i lite autonome (selvstyrte) jobber med en hierarkisk struktur der lederen bestemmer mye. Selv jobber jeg et sted der lederen gjerne har mange fageksperter eller mer frie medarbeidere under seg, og det er ikke sånm at «sjefen gir oss arbeidsoppgaver». Mer at vi har et ansvarsområde hvor vi selv planlegger oppgaver og evt rådfører oss med leder. Lederen er mer en koordinator og tilrettelegger enn en myndig «sjef».
Da er det også null problem om noen er venner på fritida. 

Anonymkode: e51ff...8ed

Regner med at du ikke er leder.. Private relasjoner er alltid problematisk. Eller, det blir det den dagen en uenighet oppstår. Da blir ikke lederen kun koordinerende mer, men en person med mer makt. 

Anonymkode: b4308...06f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Regner med at du ikke er leder.. Private relasjoner er alltid problematisk. Eller, det blir det den dagen en uenighet oppstår. Da blir ikke lederen kun koordinerende mer, men en person med mer makt. 

Anonymkode: b4308...06f

Jeg har vært leder og jeg har vært (og er) medarbeider. Jobbet på flere ulike arbeidsplasser i mange, mange år. Noen jobber har der slik du (og sikkert flere beskriver), men det er ikke slik overalt, i alle jobber.

Anonymkode: e51ff...8ed

[AnonymBruker]

Jeg sitter på med leder hver dag, snakker løst og fast om det aller meste. Har vært med å hente familiemedlemmer hennes i bhg. Forgje helg var jeg i et middagsbesøk hos hun. En annen annsat har hjulpet henne å pusse opp badet. Jeg vil ikke nødvendigvis si jeg er venn med hun, men at det private blander seg med jobben er nesten helt naturlig på vår arbeidsplass. 

 

Anonymkode: 1fb84...41c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Regner med at du ikke er leder.. Private relasjoner er alltid problematisk. Eller, det blir det den dagen en uenighet oppstår. Da blir ikke lederen kun koordinerende mer, men en person med mer makt. 

Anonymkode: b4308...06f

Jeg er i en slik situasjon... Hva gjør man når leder favoriserer ene kollega, de er venninner, denne personen kan aldri gjøre noe galt i hennes øyne. Hun har valgt seg ut meg som den hun ønsker å mobbe, men klarer å gjøre det på en måte at ingen andre kollegaer ser det. Jeg blir sett på som problematisk og at jeg "overdriver" selv om jeg har faktisk konkrete hendelser å vise til. 

Anonymkode: 0e968...0b8

[AnonymBruker]

Jeg mener man som leder må ha en viss distanse til sine ansatte, ellers klarer man ikke holde profesjonaliteten og ivareta både sin lederfunksjon og alle de man er leder for. Gjennom et langt yrkesliv har jeg hatt flere ledere som kommer «fra gulvet», de færreste av dem har klart å kutt ut jobbvenninneforholdene for å gjøre en god lederjobb. Det er ekstremt uheldig når man skal håndtere uenigheter i personalgruppen og fordele goder og byrder rettferdig, samtidig som man er på klubb med noen av sine ansatte på kvelden. Den enkelte leder tror nok de håndterer dette godt, men det er veldig merkbart for de som ikke er venninne med sjefen hvordan andre prioriter med arbeidsoppgaver, ferievalg, kurs ect. Det er også et taushetspliktproblem med klubbskravling der vi er flere som har opplevd at leder er for løsmunnet over vinglasset om ting som ikke skal deles. For å hindre slik ting mener jeg ledere ikke skal ha private venninneforhold til ansatte de har personalansvar for. Den enkelte kan tro det går fint, men det skal lite til før det er uheldig. Man må være klar over som leder at man ikke er en del av et sosialt fellesskap på arbeidsplassen slik man er som kollega, takler man ikke det må man droppe å søke lederjobb. Dersom en ansatt initierer et vennninneforhold slik du ønsker, må man rett og slett si fra som en god leder at «vi kan ikke ha noe privat forhold før en av oss har en annen jobb». 

Anonymkode: 4fb3e...7a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg mener man som leder må ha en viss distanse til sine ansatte, ellers klarer man ikke holde profesjonaliteten og ivareta både sin lederfunksjon og alle de man er leder for. Gjennom et langt yrkesliv har jeg hatt flere ledere som kommer «fra gulvet», de færreste av dem har klart å kutt ut jobbvenninneforholdene for å gjøre en god lederjobb. Det er ekstremt uheldig når man skal håndtere uenigheter i personalgruppen og fordele goder og byrder rettferdig, samtidig som man er på klubb med noen av sine ansatte på kvelden. Den enkelte leder tror nok de håndterer dette godt, men det er veldig merkbart for de som ikke er venninne med sjefen hvordan andre prioriter med arbeidsoppgaver, ferievalg, kurs ect. Det er også et taushetspliktproblem med klubbskravling der vi er flere som har opplevd at leder er for løsmunnet over vinglasset om ting som ikke skal deles. For å hindre slik ting mener jeg ledere ikke skal ha private venninneforhold til ansatte de har personalansvar for. Den enkelte kan tro det går fint, men det skal lite til før det er uheldig. Man må være klar over som leder at man ikke er en del av et sosialt fellesskap på arbeidsplassen slik man er som kollega, takler man ikke det må man droppe å søke lederjobb. Dersom en ansatt initierer et vennninneforhold slik du ønsker, må man rett og slett si fra som en god leder at «vi kan ikke ha noe privat forhold før en av oss har en annen jobb». 

Anonymkode: 4fb3e...7a9

Hvordan i alle dager tror du folk klarer seg på småsteder? Selv jobber jeg i Oslo, men er fra et lite sted der alle kjenner alle. Det er umulig å jobbe på bensinstasjonen, i butikken, på skolen eller sykehjemmet uten at folk har vennskapsforhold eller til og med slekt/familie på kryss av leder/medarbeidernivå.

Jeg tror at mange som tror dette må bli forferdelig nettopp har opplevd eksempler på det selv.  Det betyr bare at det er eksempler. 

Anonymkode: e51ff...8ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvordan i alle dager tror du folk klarer seg på småsteder? Selv jobber jeg i Oslo, men er fra et lite sted der alle kjenner alle. Det er umulig å jobbe på bensinstasjonen, i butikken, på skolen eller sykehjemmet uten at folk har vennskapsforhold eller til og med slekt/familie på kryss av leder/medarbeidernivå.

Jeg tror at mange som tror dette må bli forferdelig nettopp har opplevd eksempler på det selv.  Det betyr bare at det er eksempler. 

Anonymkode: e51ff...8ed

Helt enig.

Jeg også kommer fra en liten plass (men bor i en større by nå) og det sier seg selv at om ledere og ansatte bare skulle vært dette og ikke kunne ha andre roller i forhold til hverandre så hadde det det blitt veldig sært og helt umulig i praksis.

Det finnes alltid skrekk-eksempler, uansett hva tematikken er, men i dagliglivet er det ikke de vi lever i og forholder oss til. Det finnes så mange eksempler på at ledere og ansatte helt fint kan krysse spor privat uten at det oppstår noe tull av den grunn. 

Dette er noe hver og en må ta stilling til og utøve skjønn med ut i fra sin situasjon og liv. De fleste er oppegående nok til dette. Noen er jo veldig regide og vil ikke omgåes noen fra jobb på sin fritid som f.eks ikke gå på julebord og det er en ærlig sak det men de kan heller ikke forvente at andre ikke skal danne gode trygge relasjoner med sine ledere og kollegaer.

Jeg har hatt private relasjoner med både ledere og andre ansatte i de tre siste jobbene jeg har hatt og det har bsrr vært positivt.

Anonymkode: 1fb84...41c

[AnonymBruker]

I min bransje (apotek) er det i hvert fall heeelt vanlig å være venn med sjefen. Lite hiearki her.

Har inntrykk av at dette er ganske vanlig i "butikkjobber".

Anonymkode: f0c6e...cc7

[AnonymBruker]

Som den som ikke er venn med leder, så er man ganske var på disse relasjonene.. Og det kan føles vondt. Litt typ den populære jenta i klassen (sjefen) velger seg sine favoritter og vi andre står utenfor.

Ledere burde være veldig obs på at det er sånn det kan oppleves. Og det samme bør de som er venn med leder.

 

Anonymkode: c9ec4...6d2

[AnonymBruker]

Jeg ble på en måte venn med den beste lederen Jeg har hatt, ja. Som i at kommunikasjonen var svært åpen og privat. Men vi hadde ikke noen omgang på fritiden før hun hadde byttet jobb. Det lå liksom som en stilltiende enighet. Mye kontakt på SoMe.

Hun tillot seg nok den relasjonen både fordi hun trengte noen på jobb og jeg var den klart beste matchen og fordi jeg aldri lot det skinne gjennom til resten av teamet i hvilken grad jeg hadde en "bakdør."

Anonymkode: 106c8...f6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Som den som ikke er venn med leder, så er man ganske var på disse relasjonene.. Og det kan føles vondt. Litt typ den populære jenta i klassen (sjefen) velger seg sine favoritter og vi andre står utenfor.

Ledere burde være veldig obs på at det er sånn det kan oppleves. Og det samme bør de som er venn med leder.

 

Anonymkode: c9ec4...6d2

På mine arbeidsplasser så har det vært et ganske tydelig skille på de som aldri er med på noe, aldri er med på ting som julebord, fredagspils osv. De som aldri er interessert i å danne gode psykososiale miljøer både i og utenfor arbeidstid og de som er det. Og om en aldri viser interesse for å ha gode relasjoner på arbeidsplassen som dannes både i og utenfor arbeidstid så kan en kanskje ikke forvente at ledere eller andre kollegaer invisterer mer tid og energi på de som gjør det, de som viser interesse. Jeg forsvarer ikke at noen med vilje blir holdt utenfor og ekskludert, på ingen måte men jeg kan ha forståelse for at det er enklere å danne gode private relasjoner med mennesker som gir litt av seg selv også på fritiden. Jeg sier ikke at det alltid er slik, eller at det har vært slik med deg og din arbeidsplass men på mine arbeidsplasser har det vært slik. 

På min arbeidsplass nå er vi to stykk som stiller litt opp på ulike ting også er det en som er veldig regid på å skille jobb og fritid. Begge deler blir respektert av leder men det er ikke til å stikke under en stol at vi to som stiller litt mer opp utover vanlig arbeidstid (og det er ikke de store greiene, men litt småting her og der) innimellom også har en nærmere relasjon til leder. Sånn er ofte arbeidslivet på godt og vondt.

Anonymkode: 1fb84...41c

[AnonymBruker]

Min mann er på helgetur med sjefen sin (direktøren) as we speak, med sønner som er bestevenner. Det har de gjort flere ganger. Mannen min er vanlig ansatt, men han jobber ikke tett med direktøren i hverdagen. Jobbet der i 20 år +

Noen ganger går det, andre ikke. Det er ingen fasit. 

Anonymkode: e618a...317

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

På mine arbeidsplasser så har det vært et ganske tydelig skille på de som aldri er med på noe, aldri er med på ting som julebord, fredagspils osv. De som aldri er interessert i å danne gode psykososiale miljøer både i og utenfor arbeidstid og de som er det. Og om en aldri viser interesse for å ha gode relasjoner på arbeidsplassen som dannes både i og utenfor arbeidstid så kan en kanskje ikke forvente at ledere eller andre kollegaer invisterer mer tid og energi på de som gjør det, de som viser interesse. Jeg forsvarer ikke at noen med vilje blir holdt utenfor og ekskludert, på ingen måte men jeg kan ha forståelse for at det er enklere å danne gode private relasjoner med mennesker som gir litt av seg selv også på fritiden. Jeg sier ikke at det alltid er slik, eller at det har vært slik med deg og din arbeidsplass men på mine arbeidsplasser har det vært slik. 

 

Anonymkode: 1fb84...41c

Det er bra du legger til det jeg har fremhevet, at det ikke alltid er slik. 

For min erfaring er ikke at vi som ikke er venner med sjefen gir lite av oss selv 😉 

 

 

Anonymkode: c9ec4...6d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er bra du legger til det jeg har fremhevet, at det ikke alltid er slik. 

For min erfaring er ikke at vi som ikke er venner med sjefen gir lite av oss selv 😉 

 

 

Anonymkode: c9ec4...6d2

Opps, sitatet med det jeg fremhevet forsvant pga tekstmengden. Men det er altså dette:

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

 Jeg forsvarer ikke at noen med vilje blir holdt utenfor og ekskludert, på ingen måte men jeg kan ha forståelse for at det er enklere å danne gode private relasjoner med mennesker som gir litt av seg selv også på fritiden. Jeg sier ikke at det alltid er slik, eller at det har vært slik med deg og din arbeidsplass men på mine arbeidsplasser har det vært slik. 

 

Anonymkode: 1fb84...41c

 

Anonymkode: c9ec4...6d2

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært venn med sjefen, men jeg har jobbet med kollegaer og for en sjef, som har hatt en privat relasjon til sjefen, og det var ekstremt ødeleggende for arbeidsmiljøet. Sjefen klarte ikke å forholde seg nøytralt og kollegene våre misbrukte sin posisjon hvis det oppsto noen som helst konflikt på jobb. 

Anonymkode: 4ef76...4b5

[AnonymBruker]

Har ikke vært det sjøl men jobba en plass der nestleder var venninne med en mellomleder på privaten (i årevis og før noen av dem gikk inn i lederstillingene). 

For å si det sånn, det var mye prat og til dels mistillit mot endringsforslag som kom fra det holdet. Og før noen begynner: Vi var 50/50 kvinnelige og manlige ansatte, og mannfolka klagde ikke mindre. 

Anonymkode: 0b0c6...373