Bli eller forlate forholdet?

[AnonymBruker]

Jeg er usikker på hva jeg bør gjøre mtp forholdet jeg er i. På den ene siden vil jeg bli og jobbe med forholdet, men på den andre siden er jeg usikker på om vi kommer til å få det til. Kan noen av dere klarsynte her inne lese forholdet vårt og gi noen gode råd om hva dere ser?

Anonymkode: 19925...2a0

[AnonymBruker]

Vognen kombinert med 3 mynter.

Det virker som dere drar ekstremt i hver deres retning eller bare ikke møtes på midten når dere kunne fått det til, bare ved å se den andres side også.

Vognen handler om å komme fremover med to motstridende krefter, få de til å samarbeide fordi en kommer ikke frem med bare den ene.

Dere kommer ikke fremover uten å dra hverandre opp og frem, dere har godt grunnlag for samarbeid, men må se hverandres sider. 

Anonymkode: 5827f...1ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Vognen kombinert med 3 mynter.

Det virker som dere drar ekstremt i hver deres retning eller bare ikke møtes på midten når dere kunne fått det til, bare ved å se den andres side også.

Vognen handler om å komme fremover med to motstridende krefter, få de til å samarbeide fordi en kommer ikke frem med bare den ene.

Dere kommer ikke fremover uten å dra hverandre opp og frem, dere har godt grunnlag for samarbeid, men må se hverandres sider. 

Anonymkode: 5827f...1ff

Tusen takk for kortlegg. Greia er at vi aldri krangler eller diskuterer så veldig, så det er ikke egentlig sånn at vi er to motstridende krefter på den måten. Men det stemmer at det føles som om vi drar i ulike retninger likevel. Jeg ser ikke hvordan vi skal løse det. Vi sees for sjelden fordi livet er travelt på begge sider. Han ønsker ikke flytte sammen, men er tydelig på at han vil det skal være oss to. Men uten mer tid sammen, kommer vi jo ikke nærmere. I tillegg er han ganske lukket, deler lite med meg av hva han tenker på av stort og smått. Lytter når jeg deler, men svarer lite, så jeg vet ikke hva han tenker ang det jeg forteller. Han er dårlig på emosjonell støtte, og emosjonell nærhet, og jeg savner så veldig mer av dette. Jeg savner at han viser at han investerer tid og energi i meg. Vi sitter liksom på hver vår tue, og levere separate liv. Når vi møtes er det alltid veldig hyggelig, vi kjører og går turer sammen, drikker vin med felles venner, lager god mat sammen, på utflukter, ferier, koser oss foran tv’en.. Og det er kvalitetstid, virkelig. Men det blir for sjelden, og det føles som vi bare har et slags godt vennskap, ikke den emosjonelle nærheten og investeringen i hverandre man ønsker i et romantisk forhold. Jeg har tatt opp dette mange ganger, og han skjønner litt av det, men likevel ikke. Han er fornøyd sånn det er, tror jeg. Jeg forstår ikke hvordan vi skal klare å fikse det😢

Anonymkode: 19925...2a0

[AnonymBruker]

Så lenge du er usikker, så bli. Ikke avslutt før du er helt sikker på at det er det eneste rette.

Anonymkode: c4c2d...9e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg er usikker på hva jeg bør gjøre mtp forholdet jeg er i. På den ene siden vil jeg bli og jobbe med forholdet, men på den andre siden er jeg usikker på om vi kommer til å få det til. Kan noen av dere klarsynte her inne lese forholdet vårt og gi noen gode råd om hva dere ser?

Anonymkode: 19925...2a0

Det kosmiske kartet gir svar. Stauren står urokkelig i gjørma. Den vil ei løsne. Men det er lys i horisonten. Tre nøtter faller på kortet, og lyset vil få gjørmen til å tørke opp og stauren løs vil komme og forgå. En nøtt falt på siden av kortet - kan bety vann - regn. Regnet vil gi næringen til stauren, og den vil slå rot og vokse til et tre. Da er problemene foreviget i ditt forhold. Derfor er det viktig å slippe lyset inn i hjertet, og la varmen jobbe med forholdet. Sjelene har ikke kontakt - sinuskurven er brutt. Neste fullmåne kan bli et vendepunkt. Kjærlighet. 

Anonymkode: 12d4b...4d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så lenge du er usikker, så bli. Ikke avslutt før du er helt sikker på at det er det eneste rette.

Anonymkode: c4c2d...9e7

Takk for råd❤️ Jeg har tenkt sånn ganske lenge nå, faktisk helt fra starten av forholdet for 3 år siden. Jeg tenkte vi kunne snakke sammen og finne en felles vei, og løse de problemene som oppstod. Og det stemmer at vi kan snakke sammen, eller at jeg kan dele mine bekymringer og hva jeg savner i forholdet, og han lytter alltid på en fin måte, men ingen endring skjer. Så spørsmålet er hvor lenge jeg skal gå i denne usikkerheten om veien videre, hvor lenge jeg skal vente og se an.

Anonymkode: 19925...2a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Det kosmiske kartet gir svar. Stauren står urokkelig i gjørma. Den vil ei løsne. Men det er lys i horisonten. Tre nøtter faller på kortet, og lyset vil få gjørmen til å tørke opp og stauren løs vil komme og forgå. En nøtt falt på siden av kortet - kan bety vann - regn. Regnet vil gi næringen til stauren, og den vil slå rot og vokse til et tre. Da er problemene foreviget i ditt forhold. Derfor er det viktig å slippe lyset inn i hjertet, og la varmen jobbe med forholdet. Sjelene har ikke kontakt - sinuskurven er brutt. Neste fullmåne kan bli et vendepunkt. Kjærlighet. 

Anonymkode: 12d4b...4d0

Usikker på hvordan jeg skal reagere på dette, om jeg skal tro at det er en kreativt måte å tulle/trolle på, eller om det faktisk er en lesning helt ut av en annen verden😅 I tilfelle sistnevnte, så er du virkelig noe for deg selv! 

Anonymkode: 19925...2a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Tusen takk for kortlegg. Greia er at vi aldri krangler eller diskuterer så veldig, så det er ikke egentlig sånn at vi er to motstridende krefter på den måten. Men det stemmer at det føles som om vi drar i ulike retninger likevel. Jeg ser ikke hvordan vi skal løse det. Vi sees for sjelden fordi livet er travelt på begge sider. Han ønsker ikke flytte sammen, men er tydelig på at han vil det skal være oss to. Men uten mer tid sammen, kommer vi jo ikke nærmere. I tillegg er han ganske lukket, deler lite med meg av hva han tenker på av stort og smått. Lytter når jeg deler, men svarer lite, så jeg vet ikke hva han tenker ang det jeg forteller. Han er dårlig på emosjonell støtte, og emosjonell nærhet, og jeg savner så veldig mer av dette. Jeg savner at han viser at han investerer tid og energi i meg. Vi sitter liksom på hver vår tue, og levere separate liv. Når vi møtes er det alltid veldig hyggelig, vi kjører og går turer sammen, drikker vin med felles venner, lager god mat sammen, på utflukter, ferier, koser oss foran tv’en.. Og det er kvalitetstid, virkelig. Men det blir for sjelden, og det føles som vi bare har et slags godt vennskap, ikke den emosjonelle nærheten og investeringen i hverandre man ønsker i et romantisk forhold. Jeg har tatt opp dette mange ganger, og han skjønner litt av det, men likevel ikke. Han er fornøyd sånn det er, tror jeg. Jeg forstår ikke hvordan vi skal klare å fikse det😢

Anonymkode: 19925...2a0

For meg virker det som dere er veldig motstridende krefter, som kortene sa, det betyr ikke krangle og diskutere, men dere drar ikke i samme retning. Dere må gjøre praktiske ting for å få det til, vise hverandre med handlinger. Hvis han er fornøyd slik ting er og ikke vil følge opp noen av dine ønsker og behov så beklager, men kanskje er det hans svar. 

Anonymkode: 5827f...1ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For meg virker det som dere er veldig motstridende krefter, som kortene sa, det betyr ikke krangle og diskutere, men dere drar ikke i samme retning. Dere må gjøre praktiske ting for å få det til, vise hverandre med handlinger. Hvis han er fornøyd slik ting er og ikke vil følge opp noen av dine ønsker og behov så beklager, men kanskje er det hans svar. 

Anonymkode: 5827f...1ff

Du leser godt, det stemmer veldig at vi ikke drar i samme retning. Det er ikke det at vi ikke vil dra i samme retning, og vi snakker stadig om at vi skal jobbe med dette, men vi kommer liksom ikke igang med de virkelige samtalene, vi bare rører på overflaten. Jeg tar alltid initiativ til de samtalene, og han lytter og vil vi skal jobbe med dette, men med lite tid sammen, og jeg som alltid må starte samtalene og står for de fleste ordene, så føles det tungt. Vi snakker ikke samme språk, på en måte. Men så vil jeg så gjerne få det til da, og det vet jeg jo at han også vil. Derfor gir det sjanser på sjanser.

Anonymkode: 19925...2a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du leser godt, det stemmer veldig at vi ikke drar i samme retning. Det er ikke det at vi ikke vil dra i samme retning, og vi snakker stadig om at vi skal jobbe med dette, men vi kommer liksom ikke igang med de virkelige samtalene, vi bare rører på overflaten. Jeg tar alltid initiativ til de samtalene, og han lytter og vil vi skal jobbe med dette, men med lite tid sammen, og jeg som alltid må starte samtalene og står for de fleste ordene, så føles det tungt. Vi snakker ikke samme språk, på en måte. Men så vil jeg så gjerne få det til da, og det vet jeg jo at han også vil. Derfor gir det sjanser på sjanser.

Anonymkode: 19925...2a0

Da må du sette tidsfrister i eget hode i allefall, at noen ting må forandre seg innen den og den tid, ellers så vil det bare stå på stedet hvil og årene går. Viljen til, følelsene, ønskene, det er vel og bra at alt det er til stede, men til syvende og sist så er det handlingene og ikke intensjonene som driver forholdet videre. Når du sier at det har vært slik 3 år så tenker jeg at enten må du sette ned noen grenser for deg selv, vurdere forholdet etter hvor mye innsats han legger i det (holder ikke bare å snakke og jatte med), eller innse at slik det er nå , er slik det blir resten av livet, og spørre deg selv om du er lykkelig med det? 

Anonymkode: 5827f...1ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Da må du sette tidsfrister i eget hode i allefall, at noen ting må forandre seg innen den og den tid, ellers så vil det bare stå på stedet hvil og årene går. Viljen til, følelsene, ønskene, det er vel og bra at alt det er til stede, men til syvende og sist så er det handlingene og ikke intensjonene som driver forholdet videre. Når du sier at det har vært slik 3 år så tenker jeg at enten må du sette ned noen grenser for deg selv, vurdere forholdet etter hvor mye innsats han legger i det (holder ikke bare å snakke og jatte med), eller innse at slik det er nå , er slik det blir resten av livet, og spørre deg selv om du er lykkelig med det? 

Anonymkode: 5827f...1ff

Gode poenger, skal ta med meg det du sier. Det er en litt kinkig situasjon. Jeg tror ærlig talt ikke at han forstår. Han vil så gjerne, og ber om tålmodighet fordi det jeg ber om er nytt for han (han er som nevnt en litt lukket person). Så viljen er god, og mannen er god, men spørsmålet er hvor mulig det er å få dekket de behovene jeg trenger, når han ikke helt forstår, og ikke har de behovene selv. Jeg prøver en stund til, men skjer det ingenting, så får jeg bare gå😔

Anonymkode: 19925...2a0