På tide å slå opp?

[Dance]

Tenk deg dette:

Du har en kjæreste som du har vert sammen med i 1½ år. Dere har hatt det litt "rotete/fremogtilbake" de siste året, og nå for 3 måneder siden har han flytta til storbyen for å få utdanningen som han har venta lenge på. Dere har besøkt hverandre jevnlig, men det er dyrt å reise. (700,- tur-retur)

Du tjener dårlig, og sparer til ny tur til han. Økonomien går ikke ut over student livet men det som er å gjøre på fritida. Litt låning av mor........

Dere ringer sjelden, vertfall bare du som ringer. Textmelding i bland. Du føler forholdet siger ut og er litt lei av at dere bor så langt vekke fra hverandre. Og du føler at han ikke er særlig glad i deg lenger. Det følest vertfall sånn. Pga milene som er i mellom dere. Vond følese. Og han sier han føler det samme.

han skal være borte i 3 år. Jeg har begynt min utdanning her hjemme..

Du ser egentlig ingen fremtid for dere.

Ville du slått opp?

I så fall... Hvordan?

Ville du ha reist til byen og sakt det til han? Det er jo så mangen som sier det er feigt å ikke gjør det ansikt til ansikt. Men 700 for å slå opp?

Ville du ringt? Eller hadde du følt det hadde blitt mer personlig med et langt brev om hvorfor slå opp?

[Milo Minderbinder]

Jeg kan ikke si deg hva som er "riktig" her......

Jeg bare satte meg litt ned, og så satt jeg meg inn i dine sko. Og jeg undres om ikke jeg hadde skrevet et brev.

Som sagt..... i mitt innlegg ligger det ingen informasjon om hva som er riktig, og hva som er galt. Jeg bare sier hva jeg tror jeg hadde gjort.

Et spørsmål.....har du snakket med ham om det? Det kan jo tenkes at det vil kunne utløse noe fint..........

milo

[Miss Fishy]

Hvis jeg skulle skrevet et brev, så ville jeg i hvert fall levert det til ham personlig i forbindelse med at du slår opp. Ofte har man mange fine ting man vil at den andre skal vite, men som høres litt klisje ut i en slå-opp situasjon ("Du er en veldig fin fyr, altså..."). Sånne ting kan man kanskje heller skrive enn si... Men selve samtalen syns jeg du skal ta face to face. Å slå opp pr brev syns jeg er ENDA feigere enn å slå opp på telefon!

Nå er vi jo forresten ikke så langt unna jul, og da kommer han vel hjem? Kan du ikke vente til det, og se hva du føler da?

Alternativt kan du snakke litt med ham på telefonen før du reiser på besøk til ham, og si at du er litt usikker på hva du vil. Si f.eks. at du ikke føler deg sikker på forholdets framtid, og at dere må snakke om det når du kommer.. Da er han i hvert fall forberedt på det, og slipper å bli kjempeskuffet dersom han har gledet seg voldsomt til du kommer (ofte gjør man jo det i avstandsforhold..).

Lykke til!

[Gjest Zalomine]

Avstand er ikke noe lett. Slett ikke. Og så er det nettopp det der med "reise på besøk, så gleder han seg, g så bare for at du dukker opp for å slå opp".

Min erfaring, ja, jeg har erfaring med avstand, er at det krever veldig mye. Min eks bodde helt på andre kanten av landet enn meg. det gjorde han fra vi ble sammen, til... vel, noen uker etter at jeg slo opp. (planen var egentlig at vi skulle flytte sammen...)

3 år er lenge. For å holde ut 3 år med avstand, så må du bry deg ganske mye om ham! Men, jeg skal ikke råde deg til det ene eller det andre. Dette må du finne ut av selv. Snakk gjerne med ham om dette...

Jeg var "feig" forresten, je slo opp på telefon. Hvorfor? Fordi han skulle komme på besøk til meg! (og være på besøk ganske lenge, var ferdig med eksamen) Og jeg kunne jo ikke ta mot ham på bussholdeplassen der han venta ei jente som var klar til å kaste seg i armene på ham, og så stå der og si "hei, men du, dra hjem, jeg slår opp...." Så for meg ble det telefon. Sikkert feigt, men, lettest og etter mine mening BEST i vårt tilfelle likevel. (la meg legge til, det var ikke avstanden som gjorde at forholdet tok slutt, det bare gjorde det. Og så traff jeg en annen.. min nåværende samboer som jeg elsker over alt på jord)

Hva du skal gjøre... det vet egenltig bare du. Det at du stiller spørsmålet betyr vel egentlig at du har tenkt en del på det...

Lykke til.

[Gjest Anonymous]

Jeg synes det høres ut som at forholdet allerede er over, dere har bare litt vanskelig for å slippe taket. Det høres ikke ut som at noen av dere er interessert i å jobbe for forholdet. Dette har jeg slitt med selv en gang, det tok flere måneder før det endelig ble slutt. Min hovedregel er at hvis du får tanker hvorvidt du skal gjøre det slutt, så er alltid svaret ja. Hvis du er lykkelig, så har du ikke slike tanker i det hele tatt.

Ivertfall det jeg konkluderte med den gangen, var at jeg skulle ønske jeg var sterk nok til å kutte mye mye tidligere, og da spart meg selv for mye.

Jeg ville ikke ha reist dit, det er dyrt og da er du på bortebane og det blir litt rart. Ta en telefonsamtale, og forklar alt.

Lykke til!

[Gjest Zalomine]

Ei venninne av meg opplevde faktisk det der. typen flyttet langt vekk, etter at de hadde vært samboere i flere år, pga jobb. Hun skulle flytte etter etter et års tid. Hun dro på besøk (som student var det lettere for henne enn for ham) flere ganger, og alt virket greit.

En gang når hun hadde vært der hele helga sa han når hun skulle dra "og forresten, det er slutt!"

Slik skal det IKKE gjøres, da er telefon bedre!!!!

(min erfaring er også at når man tenker på om det er på tide å gjøre det slutt, ja da er det det, men jeg har bare en eks, så jeg kan ikke si at jeg kan trekke generelle konklusjoner på bakgrunn av ETT brudd.. )

[vilja]

Ja, slenger meg på fredagsbarnet. Fornuftig!

Høres ikke ut som om han er så interisert heller da! Et forhold går jo begge veier! (ettersom han ikke ringer......)

Spør han jo før jo heller. Ikke drøy det ut. Blir værre etterhvert. Det blir så mye grubbling fra begge sider, at det ødelegger dere innvendig. Dere greier ikke å tenke på annet en det misserable forholdet. Det tar energien ut av kroppen!!!!!

Spør rett ut: Vil du mer?

-Vil du ha pause

-Er det over?

beste å gjøre noe med det med en gang. Men folk venter i det lengste med å gjøre det slutt. Da får de de bare vondere og vondere inni seg, til det når et visst punkt!

Da må det bare ut!!!!

Nå måtte du fortelle det til oss. åpne på trykket slik at vi får være en slags ventil for det presset du har inne i deg!

Få det ut! Du smeller snart, event flere ventiler åpnes, så flere får vite om hva du tenker på, og kanskje en ellerannen felles bekjent ringer til typen din og forteller hva du driver å tenker på.

Lettere å høre det fra deg!

*klem*

Dere er ikke lykkelige nå. Og det blir dere ikke heller, om dere ikke gjør noe med livet deres!!!

Så skal du ha det vondt enda en dag?

RING PRONPTE I DAG OG FORTELL!!!!

*KLEM IGJEN*

'Du er sterk! du klarer deg!

DU har kun et ansvar ovenfor deg selv på å nå din lykke! Ingen annen har det ansvaret1

Gjør noe med din livsituasjon i dag!

[Gjest Anonymous]

Blei slått opp over SMS! Det er det ondeste som noen menneske har noen gang gjort! :cry:

[Bridget]

Jeg ville dratt til han og slått opp face-to-face hvis jeg var deg. Det koster en del penger, men kan spare deg for mye vondt i etterkant.

Tror jeg ville skrevet et brev som jeg tok med meg og ga han. Da får en tenkt seg skikkelig om og ordlagt seg som en vil uten å glemme noe eller si noe feil som en ikke hadde tenkt å si.

Ut fra egen erfaring kan et "dårlig" brudd ødelegge mye av det fine en en gang hadde...

Drar du til han for en helg har dere jo flere dager å snakke gjennom ting, dele noen gode minner og kanskje ende som venner? Ville for sikkerhets skyld hatt et "back up" overnattingssted i tilfelle han vil ha tid alene og ikke vil ha deg hjemme hos seg.

Lykke til!

[xeyes]

Det skjedde med meg engang.. gadd ikke sitte i bil i 6 timer bare for å si at han var en dust og gjøre det slutt.. Derfor ringte jeg han bare og sa hvordan tingene lå an. Deretter møttes vi på halvveien for å gi hverandre de tingene han hadde som var mine og omvendt.

Og SMS er så utrolig FEIGT..

Enten ring, eller dra til han..

-x

[Dance]

Takk for svar alle sammen!

Dere er jammen snille som gidder å skrive noen ord. Mange gode råd

Jeg tenkte det som Bridget sa, passa best for meg.

Jeg vil heller ikkringe, men jeg drar til han så fort jeg kan (blir sikkert etter jul :o ) og overnatter hos venninna vår som bor 1 km fra...om han ikke vil ha meg der den natta. Det kan jo hende vi bare trenger en REAL prat..

Han er så utrolig følsom. Hadde han vert litt mere "hardbarka" hadde det på en måte vert bedre.

Dette er faktisk en av mine første seriøse forhold. Har aldri slått opp med en som bor SÅ langt vekke heller.

Huff....

Det ordner seg nok!

Nix, skal ikke holde det inni meg så lenge, låver det kjære vilja

[Gjest Anonymous]

Vær ikke alltid så edel! Og gjør ikke som meg. Jeg dro flere mil for å fortelle han at det var slutt. Han ble mildt sagt rasende(følsom eller bare litt "psyko"), trodde han skulle ta livet sitt. Hadde ingen andre steder å gjøre av meg, måtte trøste han, endte med en baby ni måneder senere!

[Gjest Zalomine]

Unngå den babyen ja. Det ville jeg satsa på! Breakup-sex er en ting. Men breakup-baby, det er noe annet....

[Dance]

Siste Gjest!

...er det sant

[Gjest Anonymous]

Siste Gjest!

...er det sant

Ja, det er det. Dette er selvfølgelig kortversjonen, men håper du skjønte poenget...Han sa forresten han var steril, og jeg hadde sluttet med p-piller(var jo liksom ikke noe vits med det lenger...hadde ikke fått ordnet ny resept). Oppdaget heller ikke at jeg var gravid før flere uker senere...Vi prøvde å gjenopprette forholdet. Det gikk ikke. Barnet er selvfølgelig høyt elsket av oss begge. Men jeg tror som sagt ikke at det alltid er like "lurt" å opptre så "edelt"..tror et brev, en telefon kan være like smart. Ihvertfall gjøre det på en måte slik at det ikke kommer som et "sjokk" på han, men at han får tid til å tenke seg om, og til å avreagere...