Er det feil?

[Gjest Gjest]

Hei,har et spørsmål

Har falt for en person.Vi har kjent verandre i over 8 år,men det er ikke før de siste 6mnd at vi har funnet tonen.Har overnattet i samme seng uten at det var snakk om sex,kun det og nyte hverandres nærhet.

Jeg er singel ,men den andre part er i et samboerforhold med barn. Vedkommende sier at de aldri har hatt noen sterke føelser melleom dem,men at det bare har blitt sånn av praktiske årsaker,forholdet et platonisk ,forskjellige interesser etc etc. Vi har begge føelser for hverandre,vedkommende sa at følelsene over for meg var meget sterke og at vedkommende hadde fallt for meg for mange år siden,og at jeg dukket opp i tankene tilstadighet når vedkommende var hjemme.Jeg føler det samme som den andre part,er det riktig av meg og si til vedkommende hva jeg tenker, føler, mener om fremtiden og de tankene jeg har får oss?.Vi komuniserer veldig godt,vi kan prate i timesvis uten at en føler at tiden går,det føles bare helt riktig. Jeg er ingen person som har lett for og forelske meg,men vedkommende har rokket noe inne i meg som er JÆVELIG sterkt.Vi er begge over 35 år.

Takk for råd!

[Gjest vimse]

Tråden er ryddet for utenomsnakk.

Vimselims

-mod-

[Gjest fast bruker i i.]

Det du spør om er vel egentlig om det kan forsvares at du legger følelsesmessig press på vedkommende. Sett fra ditt ståsted og din lykke kan det forsvares, sett fra barna til den du er glad i sitt ståsted er jeg ikke så sikker. Ønsker denne personen et annet liv, ønsker vedkommende seg ut av samboerforholdet? For hvis denne personen ønsker et annet liv men trenger støtte for å ta steget er det vel greit å fortelle at du ønsker å være der hvis så skjer. Hvis denne personen ønsker å bevare forholdet sitt som det er, på tross av alt som ikke er helt bra, setter du kanskje denne personen i en veldig vanskelig situasjon.

Hvis dine følelser er gjensidige er det jo uansett utrolig synd dere ikke skal få en sjangse. Høres ut som dere er voksne, kjenner hverandre godt og at dere kanskje er ment for hverandre.

Lykke til

[Gjest Gjest_gjest_*]

Vedkommende ønsker seg vel ut ,men mangler "mot" til den siste biten. Jeg har selv vært i den situasjonen, vanskelig å ha det slik

Kansje jeg da bare skal fortelle på en ordentlig måte at jeg er der hvis så skjer?

Takk for svar

Gjest

[Murron]

Hei!

Høres ut som dere har noe bra mellom dere, men han er jo ikke ledig? Først når han er det, og ferdig med forrige forholdet kan dere to starte deres nye liv. For hvis det virkelig er ment å være dere 2, så kan dere sikkert også vente litt.

Tenk på barna. For hvis starten er riktig og ikke starter med utroskap, vil dere ha mye større sjangs videre.

Gud så firkantet mine meninger her er, men gidder ikke skrive mellom linjene. Håper det er greit.

[Gjest Piper]

Hvordan ville du reagert, om det var du som var samboeren hans og han holdt på som han gjør? Jeg klarer ikke å stole på alt det mannfolk lirer av seg, når de er utro, for hvor mange sier egentlig at forholdet hjemme er bra? Og hvor mange forlater hjemmet for å være med den nye?

Hadde jeg vært deg, ville jeg satt krav til han om å gjøre seg ferdig med det han har før han innleder noe med deg. For ellers vill jeg selv lurt på om han ville gjort noe slikt mot meg også, for hvorfor skal du være noe unntak?

[Gjest Gjest]

Hvem har nevnt noe om at det er en mann?. Er menn værre en kvinner eller?

Unnskyld at jeg nevner dette.

Gjest

[Gjest Bellatrix]

Du kan sikkert si hva du føler, men slutt å ligg i seng med han til han har gått fra dama.