Fordeling utgifter samboerskap

[AnonymBruker]

Hei

Ser det er endel poster vedrørende dette tema, men tenkte uansett å legge inn en for å få synspunkter på min situasjon.

Min samboer er fra ett annet land i europa, og flyttet sammen med meg sammen med sin datter for 5 år siden (hun hadde da bodd i Norge noen år før) Jeg hadde også en datter som bodde hos meg da (flyttet ut nå)
Jeg eier hus, og avtalen var at hun kun skulle dekke mat for oss og sitt eget forbruk, og at jeg skulle dekke alt av utgifter til hus/hjem 

Dette gikk fint første år, men hun kjøpte mindre å mindre mat, slik at denne kostnaden også ble liggende mer å mer på meg.

Hun er ufør, mens jeg har en brukbar jobb hvor jeg trjner ca 3x så mye som henne. Økonomi og kontroll/struktur har alltid vært viktig for meg, så derffor har det blitt noen runder/krangler om akkurat dette tema.

Pr idag så bidrar hun med 3000.-/mnd for hus/hjem/vedlikehold/mat for seg og sin datter, og i tillegg så bidrar hun ikke med noe om det skulle ryke ting i huset. Jeg føler alt av utgifter ligger på meg, og det oppleves veldig urettferdig når hun i tillegg reiser 2x pr år til sitt hjemland for å besøke slekt, men ikke har penger til å betale for å reise på ferie med meg, og jeg derfor må dekke 50% av henes del av felles feriereiser også. Har nevnt flere ganger bla. de høye strømprisene som er nå, men hun ignorerer det og har aldri spyttet inn noe ekstra selv om jeg påpeker hvor dyrt alt har blitt.

Vet hun sparer opp penger på konto, og betalt førerkort til datter sist år, samt kjøpte bil til henne (føler det er jeg som indirekte har betalt dette når jeg dekker så mye at hun som minsteufør har råd til dette) I tillegg kjøpte hun bil for 3år siden kontant til 60.000.-

Jeg mener en rettferdig fordeling er at vi deler utgifter (ikke avdrag lån) etter inntekt, og at jeg således betaler 3x mer enn henne pr mnd på faste utgifter i hjemmet. (det ville gitt henne en totalkostnad på ca 6.000.-/mnd inkl hus/hjem/mat for seg og datter)

Slik situasjonen er nå, så har hun disponibelt 2-3x så mye som meg pr mnd, og som nevnt så oppleves det veldig urettferdig og at det ikke prioriteres "vi-et" i forholdet. Føler meg veldig dumsnill i situasjonen, men slik er jeg selv om det nå tærer på følelsene......

Går selv til privat psykolog for å jobbe meg gjennom saker, men føler at dette problemet her er "roten" til mye hos meg.
Pga det økonomiske må jeg selv låne penger for å dekke psykolog, og selv om hun vet mine kostnader på bla slike ting, så er det aldri tilbud om å bidra mer.....

Har selv vært til 3-4 samtaler med finansrådgivere/parterapaut for å "sjekke" om jeg er urimelig/kravstor, men opplever ikke at de mener det.

Mulig det ble litt "rotete" dette, men føler meg temmelig frustrert for tida da jeg ikke vet om dette er mye å satse på når instillingen er som den er. 

What to do?

 

Anonymkode: 152d0...df9

[AnonymBruker]

Du er jo dumsnill ja. Et annet land i Europa som i Østeuropa? Der sier damene selv at forventningen er at mannen står for løpende utgifter samt alt "ekstra" de vil ha, som dyre parfymer, reiser, vesker etc. Deres lønn skal gå til dem. 

Kulturkræsj, men ikke noe du stille må akseptere. 

Anonymkode: 8528d...b07

[AnonymBruker]

Du lar henne holde på og kan vel egentlig bare takke deg selv. 

Hun bruker opp dine penger, gjør deg syk og sørger for at din datter kommer i andre rekke. 

Så er det opp til deg å gjøre noe fornuftig med saken. 

Anonymkode: 161a2...24f

[AnonymBruker]

Ting hun MÅ prioritere er turer til hennes hjemland og sertifikat til datteren. Jeg tenker selv at det hadde blitt vanskelig å flytte sammen med en mann hvis han skulle "nekte meg" å bruke penger på disse tingene fordi han synes jeg burde kjøpe mer ost og prioritere sydenturer. Jeg tar meg rett og slett ikke råd til sydenturer. Da har jeg ikke penger til konfirmasjon og sertifikat! Og jeg ville ikke kjøpt inn luksusmat til samboeren fordi jeg hadde "lovet" å kjøpe all mat.

Så ta en samtale. Hvor mye har hun igjen hver måned når hun har øremerket penger til disse tingene? Er det greit om hun ikke er med deg på ferie? JEG har ikke råd til utenlandsferie hvert år. Og hadde jeg vært fra et annet land, så hadde jeg jo måtte prioritert det.

Anonymkode: ff795...c3a

[AnonymBruker]

Alle pengene går i en felles pott. Derfra betales alt av utgifter, samt at det settes av til buffer, ferie og reise til hjemland. Resten fordeles på begge. Da har dere like mye dere kan kjøpe andre ting eller spare fra.

Anonymkode: e5b31...02c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ting hun MÅ prioritere er turer til hennes hjemland og sertifikat til datteren. Jeg tenker selv at det hadde blitt vanskelig å flytte sammen med en mann hvis han skulle "nekte meg" å bruke penger på disse tingene fordi han synes jeg burde kjøpe mer ost og prioritere sydenturer. Jeg tar meg rett og slett ikke råd til sydenturer. Da har jeg ikke penger til konfirmasjon og sertifikat! Og jeg ville ikke kjøpt inn luksusmat til samboeren fordi jeg hadde "lovet" å kjøpe all mat.

Så ta en samtale. Hvor mye har hun igjen hver måned når hun har øremerket penger til disse tingene? Er det greit om hun ikke er med deg på ferie? JEG har ikke råd til utenlandsferie hvert år. Og hadde jeg vært fra et annet land, så hadde jeg jo måtte prioritert det.

Anonymkode: ff795...c3a

Hun må sette tæring etter næring - og sertifikat og bil til datter er definitivt ikke noe hun MÅ prioritere. 

Hun betaler 3000,- for bo og mat. Det er jo helt sinnsykt lite. Hvor mye hadde hun kunnet spare om hun ikke hadde en mann? Selvsagt skal man dele på det, og man bør komme bedre ut av å være to om det - men dette er jo helt urimelig. 

Anonymkode: f421f...49d

[AnonymBruker]

Jeg synes regnestykket du har satt opp er rimelig. Om hun ikke aksepterer dette, så hadde jeg også følt at min partner snyltet på meg og stilt spørsmålstegn ved hvorvidt han var sammen med meg av bekvemmelighetsårsaker. 

Hun må forstå at hun også må gjøre kjipe prioriteringer og forsake ting man ikke har råd til. 

 

Anonymkode: 07ece...b7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei

Ser det er endel poster vedrørende dette tema, men tenkte uansett å legge inn en for å få synspunkter på min situasjon.

Min samboer er fra ett annet land i europa, og flyttet sammen med meg sammen med sin datter for 5 år siden (hun hadde da bodd i Norge noen år før) Jeg hadde også en datter som bodde hos meg da (flyttet ut nå)
Jeg eier hus, og avtalen var at hun kun skulle dekke mat for oss og sitt eget forbruk, og at jeg skulle dekke alt av utgifter til hus/hjem 

Dette gikk fint første år, men hun kjøpte mindre å mindre mat, slik at denne kostnaden også ble liggende mer å mer på meg.

Hun er ufør, mens jeg har en brukbar jobb hvor jeg trjner ca 3x så mye som henne. Økonomi og kontroll/struktur har alltid vært viktig for meg, så derffor har det blitt noen runder/krangler om akkurat dette tema.

Pr idag så bidrar hun med 3000.-/mnd for hus/hjem/vedlikehold/mat for seg og sin datter, og i tillegg så bidrar hun ikke med noe om det skulle ryke ting i huset. Jeg føler alt av utgifter ligger på meg, og det oppleves veldig urettferdig når hun i tillegg reiser 2x pr år til sitt hjemland for å besøke slekt, men ikke har penger til å betale for å reise på ferie med meg, og jeg derfor må dekke 50% av henes del av felles feriereiser også. Har nevnt flere ganger bla. de høye strømprisene som er nå, men hun ignorerer det og har aldri spyttet inn noe ekstra selv om jeg påpeker hvor dyrt alt har blitt.

Vet hun sparer opp penger på konto, og betalt førerkort til datter sist år, samt kjøpte bil til henne (føler det er jeg som indirekte har betalt dette når jeg dekker så mye at hun som minsteufør har råd til dette) I tillegg kjøpte hun bil for 3år siden kontant til 60.000.-

Jeg mener en rettferdig fordeling er at vi deler utgifter (ikke avdrag lån) etter inntekt, og at jeg således betaler 3x mer enn henne pr mnd på faste utgifter i hjemmet. (det ville gitt henne en totalkostnad på ca 6.000.-/mnd inkl hus/hjem/mat for seg og datter)

Slik situasjonen er nå, så har hun disponibelt 2-3x så mye som meg pr mnd, og som nevnt så oppleves det veldig urettferdig og at det ikke prioriteres "vi-et" i forholdet. Føler meg veldig dumsnill i situasjonen, men slik er jeg selv om det nå tærer på følelsene......

Går selv til privat psykolog for å jobbe meg gjennom saker, men føler at dette problemet her er "roten" til mye hos meg.
Pga det økonomiske må jeg selv låne penger for å dekke psykolog, og selv om hun vet mine kostnader på bla slike ting, så er det aldri tilbud om å bidra mer.....

Har selv vært til 3-4 samtaler med finansrådgivere/parterapaut for å "sjekke" om jeg er urimelig/kravstor, men opplever ikke at de mener det.

Mulig det ble litt "rotete" dette, men føler meg temmelig frustrert for tida da jeg ikke vet om dette er mye å satse på når instillingen er som den er. 

What to do?

 

Anonymkode: 152d0...df9

Høyr på fagfolk, du.

Anonymkode: 37911...f4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

What to do?

 

Anonymkode: 152d0...df9

Du er utsatt for misbruk.

Dette kan du avslutte.

Anonymkode: 87108...600

[AnonymBruker]

Dette er jo ikke kjærlighet.

Mannen tjener nærmere 1.5M.

Jeg er ufør.

Jeg har én biounge. Han to.

Jeg betaler halvparten av alle faste kostnader. Og jeg betaler 6K i mat(samme som jeg betalte alene for meg og biounge)

Han ønsker at vi skal ha samme levestandard. Så da betaler han det meste om vi skal på ferier, ut å spise etc. Nettopp fordi jeg ikke kan ta meg råd til det.

I tillegg betaler han en større sum inn på en felleskonto som går til hele familien som dekker klær, sko, aktiviteter etc for oss alle.

Det gjør at jeg har mer å rutte med til sparing i fond etc.

Men jeg er også den som vasker huset, fikser matlaging, er der for ungene hver morgen og ettermiddag, hjelper med lekser osv så han får mer frihet og fleksibilitet til å jobbe og tjene gode penger.

Vi er en enhet og en familie. Så alle goder fordeles så vi alle får det vi trenger og ønsker.

Din høres ut som en igle. Hun blør deg tom.

Hvorfor i all verden godtar du det?

Anonymkode: 71aec...eed

[Grønnsaksvaffel]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dette er jo ikke kjærlighet.

Mannen tjener nærmere 1.5M.

Jeg er ufør.

Jeg har én biounge. Han to.

Jeg betaler halvparten av alle faste kostnader. Og jeg betaler 6K i mat(samme som jeg betalte alene for meg og biounge)

Han ønsker at vi skal ha samme levestandard. Så da betaler han det meste om vi skal på ferier, ut å spise etc. Nettopp fordi jeg ikke kan ta meg råd til det.

I tillegg betaler han en større sum inn på en felleskonto som går til hele familien som dekker klær, sko, aktiviteter etc for oss alle.

Det gjør at jeg har mer å rutte med til sparing i fond etc.

Men jeg er også den som vasker huset, fikser matlaging, er der for ungene hver morgen og ettermiddag, hjelper med lekser osv så han får mer frihet og fleksibilitet til å jobbe og tjene gode penger.

Vi er en enhet og en familie. Så alle goder fordeles så vi alle får det vi trenger og ønsker.

Din høres ut som en igle. Hun blør deg tom.

Hvorfor i all verden godtar du det?

Anonymkode: 71aec...eed

Hva er biounge?

[AnonymBruker]

Grønnsaksvaffel skrev (3 minutter siden):

Hva er biounge?

Biologisk unge.

Altså, unge fra eget DNA.

Anonymkode: 71aec...eed

[Grønnsaksvaffel]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Biologisk unge.

Altså, unge fra eget DNA.

Anonymkode: 71aec...eed

Å herregud, så teit uttrykk 🙄