Hvem lyver?

[Karnanna]

Etter din erfaring, hvem lyver når de blir spurt om noe?

Den som svarer rolig eller den som blir rasende? 

[AnonymBruker]

Det finnes det ikke noen fasit for. Det ville jo vært veldig enkelt. 

Anonymkode: c7819...e17

[AnonymBruker]

Hva mener du med "når de blir spurt om noe"? Sånn typ "Har du stjålet *objektet*?". 

Jeg kan bli rasende hvis jeg ikke blir trodd eller hørt. Er en traumereaksjon (har KPTSD). Betyr ikke at jeg lyver for det om. 

Å være rolig når man lyver kan være at de er god til å manipulere. 
Å bli sint/rasende når man lyver kan være fordi personen ikke tror på løgnen deres, så de blir sint. Eller som meg, frykt for å ikke bli trodd.  

En dårlig løgner vil bruke for mange ord og detaljer. Overforklare ting, beskrive ting for mye og for detaljert. Det er ubevist, for å selge løgnen bedre. Kroppsspråket vil også avsløre dem, fikling med hender og føtter, unnvikende blikk, dekker for munnen, nesa og øynene (mener det er de tre, orker ikke å google for å dobbeltsjekke). 
En god løgner vil gjøre det motsatte, de er eksperter på å manipulere og vil ha stålkontroll på seg selv og ordene sine, og de har sånn tro på at de ikke blir tatt i en løgn at de ikke trenger å overforklare ting i panikk, vil ofte være unaturlig rolig og vil ikke forsvare seg selv men heller gå til motangrep og å snu samtalen/mistanken bort fra seg selv etc. Blir de presset så kan de nok bli sint vil jeg tro, vet ikke, har ikke nok kunnskap eller erfaring til å si sikkert men vil tro det. 

En som er ærlig kan være redd, sint og stresset, men kan også være rolig og nesten likegyldig. Litt "ok, hvis du ikke tror på meg så er det ditt problem", alt ettersom hvem de er og hvordan de er som person. 

Så det korte svaret er; umulig å si. 
Alt handler om kontekst og ikke minst person. 

Anonymkode: dd3e9...f26

[AnonymBruker]

Karnanna skrev (29 minutter siden):

Etter din erfaring, hvem lyver når de blir spurt om noe?

Den som svarer rolig eller den som blir rasende? 

Det kan være begge eller ingen av dem.

Det er i følge forskning en myte at de som lyver har en slik eller slik reaksjon. Så enkelt er det ikke.  

 

Anonymkode: 8f93c...9ff

[AnonymBruker]

Det spørs på settingen, man kan ikke si det ene eller det andre uten å kjenne mennesket det er snakk om. 

Anonymkode: fb5bf...075

[AnonymBruker]

Etter min erfaring gir det ingen form for indikasjon på noe som helst. Det viser for ordens skyld også all forskning på dette. Noen blir illsinte fordi de blir avslørt, andre blir illsinte fordi de føler seg urettmessig angrepet. Noen tar det pent fordi de vet de ikke har gjort noe galt, andre tar det pent fordi de er gode til å lyve.

Helt umulig å svare på. 

Anonymkode: 2cd49...406

[Karnanna]

Tusen takk for nyttige svar!

[AnonymBruker]

Min erfaring er at folk som lyver mye mener at angrep er beste forsvar. De som lyver av moralske årsaker (skjule en hemmelighet som ikke er egen hemmelighet å avsløre) er som regel rolige. 

Så har man sikkert mye mellom, men førstnevte hjelper det ingenting å faktisk vite sannheten ovenfor. De blir gjerme bare mer hissige, til man backer ut fra å stå for sannheten, selv om man vet de lyver. Det er forøvrig strategien deres også. 

Best å komme seg unna slike folk. 

Anonymkode: 2a477...a6a

[Karnanna]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Min erfaring er at folk som lyver mye mener at angrep er beste forsvar. De som lyver av moralske årsaker (skjule en hemmelighet som ikke er egen hemmelighet å avsløre) er som regel rolige. 

Så har man sikkert mye mellom, men førstnevte hjelper det ingenting å faktisk vite sannheten ovenfor. De blir gjerme bare mer hissige, til man backer ut fra å stå for sannheten, selv om man vet de lyver. Det er forøvrig strategien deres også. 

Best å komme seg unna slike folk. 

Anonymkode: 2a477...a6a

Dette er min erfaring også. 

[AnonymBruker]

Umulig å svare på. Jeg kan bli sint om noen prøver å manipulere meg, eller anklage meg (f.eks for noe de selv har gjort) men jeg sier jo sannheten. Men i andre settinger er jeg rolig, hvis jeg skjønner at det er en misforståelse f.eks.

Mange som er gode på å lyve er også gode på å bevare roen. MEN, de kan også bli rasende. Så det er ingen fasitsvar. 

Anonymkode: d06a1...154

[AnonymBruker]

Jeg har lært med ansiktslesning at om noen snakker usant, så kan de ende opp å blinke mye med øynene. Noe annet er at de kan ta hånda på haka et lite øyeblikk.

Anonymkode: 45e9b...ea5

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 45e9b...ea5

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 45e9b...ea5

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 45e9b...ea5

[AnonymBruker]

Det er ikke så svart / hvitt,  da hadde det jo vært superenkelt å vite. Folk har forskjellige reaksjonsmønster, selv om de snakker sant. Og folk som lyver har forskjellige taktikker for å skjule det. 

Anonymkode: 25ed0...dc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Anonymkode: 45e9b...ea5

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Anonymkode: 45e9b...ea5

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Anonymkode: 45e9b...ea5

Dette var jo 100% barne-TV. 

Anonymkode: 2cd49...406

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.3.2026 den 0.41):

Hva mener du med "når de blir spurt om noe"? Sånn typ "Har du stjålet *objektet*?". 

Jeg kan bli rasende hvis jeg ikke blir trodd eller hørt. Er en traumereaksjon (har KPTSD). Betyr ikke at jeg lyver for det om. 

Å være rolig når man lyver kan være at de er god til å manipulere. 
Å bli sint/rasende når man lyver kan være fordi personen ikke tror på løgnen deres, så de blir sint. Eller som meg, frykt for å ikke bli trodd.  

En dårlig løgner vil bruke for mange ord og detaljer. Overforklare ting, beskrive ting for mye og for detaljert. Det er ubevist, for å selge løgnen bedre. Kroppsspråket vil også avsløre dem, fikling med hender og føtter, unnvikende blikk, dekker for munnen, nesa og øynene (mener det er de tre, orker ikke å google for å dobbeltsjekke). 
En god løgner vil gjøre det motsatte, de er eksperter på å manipulere og vil ha stålkontroll på seg selv og ordene sine, og de har sånn tro på at de ikke blir tatt i en løgn at de ikke trenger å overforklare ting i panikk, vil ofte være unaturlig rolig og vil ikke forsvare seg selv men heller gå til motangrep og å snu samtalen/mistanken bort fra seg selv etc. Blir de presset så kan de nok bli sint vil jeg tro, vet ikke, har ikke nok kunnskap eller erfaring til å si sikkert men vil tro det. 

En som er ærlig kan være redd, sint og stresset, men kan også være rolig og nesten likegyldig. Litt "ok, hvis du ikke tror på meg så er det ditt problem", alt ettersom hvem de er og hvordan de er som person. 

Så det korte svaret er; umulig å si. 
Alt handler om kontekst og ikke minst person. 

Anonymkode: dd3e9...f26

Tull!

Anonymkode: d2324...61e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Tull!

Anonymkode: d2324...61e

Ikke meg du siterer, men hva mener du var tull med det vedkommende skrev? 

Anonymkode: d06a1...154

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.3.2026 den 0.41):

Jeg kan bli rasende hvis jeg ikke blir trodd eller hørt. Er en traumereaksjon (har KPTSD). Betyr ikke at jeg lyver for det om. 

Å være rolig når man lyver kan være at de er god til å manipulere. 
Å bli sint/rasende når man lyver kan være fordi personen ikke tror på løgnen deres, så de blir sint. Eller som meg, frykt for å ikke bli trodd.  

Samme her, jeg kan bli sint/provosert hvis jeg blir urettmessig anklaget for noe. Noen ganger kan jeg også være rolig og mer trygg i min sak, eller for sliten til å kjempe for å bli hørt, og da driter jeg egentlig i om jeg blir trodd eller ikke. Jeg har ikke KPTSD(har i alle fall ikke vært i nærheten av noe diagnose) da, så jeg skal ikke si at det er traumebasert for min del. Reaksjon på å bli stadig korrigert og kjeftet på i oppveksten pga ting jeg oppriktig ikke kunne noe for(fikk adhd-diagnose som voksen kvinne), derimot ... Av samme grunn overtenker og overforklarer jeg ofte alt og ingenting, i et desperat forsøk på å bli hørt og forstått. Noe som dessverre ofte fremstiller meg mindre troverdig, ser jeg nå når jeg skriver dette ...

Anonymkode: 706e3...cf0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Samme her, jeg kan bli sint/provosert hvis jeg blir urettmessig anklaget for noe. Noen ganger kan jeg også være rolig og mer trygg i min sak, eller for sliten til å kjempe for å bli hørt, og da driter jeg egentlig i om jeg blir trodd eller ikke. Jeg har ikke KPTSD(har i alle fall ikke vært i nærheten av noe diagnose) da, så jeg skal ikke si at det er traumebasert for min del. Reaksjon på å bli stadig korrigert og kjeftet på i oppveksten pga ting jeg oppriktig ikke kunne noe for(fikk adhd-diagnose som voksen kvinne), derimot ... Av samme grunn overtenker og overforklarer jeg ofte alt og ingenting, i et desperat forsøk på å bli hørt og forstått. Noe som dessverre ofte fremstiller meg mindre troverdig, ser jeg nå når jeg skriver dette ...

Anonymkode: 706e3...cf0

Meg over, kom på en ting til;

Det kan også komme litt an på hvem som anklager og hva jeg blir anklaget for. En kunde som blir furten av å ikke få kjøpe øl etter kl 18 en lørdag får bare furte, jeg risikerer ikke jobben min bare fordi andre ikke kan passe klokka. (Fra tiden i matbutikk.) Er det samboer som anklager meg for å ha vært slem mot moren hans, når "forbrytelsen" er utøvelse av fri vilje ved at jeg takket høflig nei til en kopp kaffe hos svigermor på vei hjem fra butikken eller jobb, derimot ... Det provoserer meg.

Anonymkode: 706e3...cf0