Samboer avbryter turen

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Ja, han gikk hjem uten intensjon om å komme tilbake.  Ts

Anonymkode: 405e4...a30

Synes det er flott du klarer å bidra med å gi barna dine en sunnere og god oppvekst enn det far kan bidra med pr nå💓 Gi barna muligheten til å oppleve mestring og glede + bygge relasjoner søsknene i mellom + at dere får kvalitetstid og gode opplevelser sammen som er gull verdt. Vær stolt over seg selv 💓

Endret søndag kl. 22:01 av Fighter83

[AnonymBruker]

Selvsagt barnslig / teit av han, men med mindre dette er typisk oppførsel så ville jeg bare latt dette gå. Alle kan ha en dårlig dag i blant. 

Om han ofte sliter med å regulere følelsene sine hadde jeg bedt om at han får hjelp av noen til å finne ut av det eller evt parterapi (for jeg hadde nok begynt å bli lei fyren om dette var daglig kost). 

Anonymkode: 4430f...843

[AnonymBruker]

Er dette en gjenganger eller tilfeldig?

Én situasjon sier ikke mye om resten av dynamikken.

Alle kan ha en dårlig dag innimellom.

Vi har 3 gutter mellom 8-10.

Det byr på heftige utfordringer innimellom. Spesielt siden yngste og mellommann ofte handler i konflikter, krangler, slåss og skylder på hverandre og alt annet.

Så ja, innimellom smeller det for både meg og mannen.

Og noen ganger, om det har blitt for mye, stenger vi alt ned om ungene bare sutrer og lager kvalm stemning.

Da kaster vi ungene ut og så må de være ute noen timer. Ingen skjerm og de får underholde seg selv.

Fortsetter de så får det mer konsekvenser.

Ungene må lære seg at de ikke er Sentrum av universet og at handlinger får konsekvenser. 

På godt og vondt.

Anonymkode: ba524...dd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Uten noe mer går han hjem igjen. Jeg er ute med alle tre barna på tur i 2,5t. Vi hadde en kjempe fin tur og alle var strålende humør når vi kommer tilbake. Når 12 åringen sier - det er deilig å være ute på tur! Verdt all klaging i verden tenker jeg! 

Jeg tror at turen ble så fin nettopp fordi 'far' dro hjem. Om han hadde blitt med videre, hadde det bare blitt syting og klaging fra han. 

Den største ungen i huset er dessverre sæddonoren. 

Anonymkode: 14171...379

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hele familien skal på tur, under frokosten syter ene sønnen vår(på 12) og vil ikke gå på tur. Vi hadde alle avtalt å lufte oss sammen etter frokost dagen før.
 

Responsen fra far er da at barna er late og at det er normalt å være i aktivitet. Han bare fortsetter og fortsetter, mens jeg prøver å si at det ikke er noe å diskutere. At vi er ferdig snakka. Prøver også å si at vi må være positive og at det ikke er noe valg om å være med på tur.

Jeg pakker og gjør alle barna klar. Når han skal ta på seg sko har noen veltet skoene, noe han blir irritert for å spør hvem som har gjort det. Alltid litt hyling, arner og bein på vei ut. Da sier han at det gir så lite å gå tur. Det er bare mas og kaos. Og eneste vi får igjen er å kaste bort dagen. Jeg tar med meg barna og bbegynner å gå. Han kommer etter noen min. De første 5 min går han å syter for å ha kledd seg for lite. Jeg sier han enten må stoppe å klage eller gå hjem. Tilbyr han også å gå alene i forveien å ta en lengre tur for å få varmen, og møte oss på tilbakeveien for en kjeks.

Uten noe mer går han hjem igjen. Jeg er ute med alle tre barna på tur i 2,5t. Vi hadde en kjempe fin tur og alle var strålende humør når vi kommer tilbake. Når 12 åringen sier - det er deilig å være ute på tur! Verdt all klaging i verden tenker jeg! 
 

Likevel er jeg skuffet over samboer.. som velger oss bort på den måten. 

Anonymkode: 405e4...a30

Både jeg og far her har til tider opptrådt barnslig i sånne situasjoner. Da har den andre tatt ansvar og gjort det beste ut av det. 

Han var barnslig, ja, men er bare et menneske. Ha takhøyde for det - men gi han beskjed om at du forventer mer voksen oppførsel fremover. Det må han tåle.

[AnonymBruker]

Alle kan ha en dårlig dag. Kanskje han selv og du burde fanget det opp tidligere og hellere gitt ham en fridag hjemme? Han kunne pakket sekken og gjort barna klare men sluppet å bli med på tur om han ikke ville?

Hvis dette ikke er en engangshendelse kan man vel kanskje si at du har 4 barn, ikke 3. Da bør du vurdere hvor lenge du orker, for det er virkelig ikke normalt.

Anonymkode: 57031...adb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hele familien skal på tur, under frokosten syter ene sønnen vår(på 12) og vil ikke gå på tur. Vi hadde alle avtalt å lufte oss sammen etter frokost dagen før.
 

Responsen fra far er da at barna er late og at det er normalt å være i aktivitet. Han bare fortsetter og fortsetter, mens jeg prøver å si at det ikke er noe å diskutere. At vi er ferdig snakka. Prøver også å si at vi må være positive og at det ikke er noe valg om å være med på tur.

Jeg pakker og gjør alle barna klar. Når han skal ta på seg sko har noen veltet skoene, noe han blir irritert for å spør hvem som har gjort det. Alltid litt hyling, arner og bein på vei ut. Da sier han at det gir så lite å gå tur. Det er bare mas og kaos. Og eneste vi får igjen er å kaste bort dagen. Jeg tar med meg barna og bbegynner å gå. Han kommer etter noen min. De første 5 min går han å syter for å ha kledd seg for lite. Jeg sier han enten må stoppe å klage eller gå hjem. Tilbyr han også å gå alene i forveien å ta en lengre tur for å få varmen, og møte oss på tilbakeveien for en kjeks.

Uten noe mer går han hjem igjen. Jeg er ute med alle tre barna på tur i 2,5t. Vi hadde en kjempe fin tur og alle var strålende humør når vi kommer tilbake. Når 12 åringen sier - det er deilig å være ute på tur! Verdt all klaging i verden tenker jeg! 
 

Likevel er jeg skuffet over samboer.. som velger oss bort på den måten. 

Anonymkode: 405e4...a30

Vi er flere som lurer på om dette var et engangstilfelle eller om din samboer har en sånn oppførsel stadig vekk? 

Det er ganske relevant. 

Anonymkode: faa59...aa6

[AnonymBruker]

Tror rett og slett gubben hadde en dårlig dag, og behøvde litt egentid. 

Kan skje oss alle tenker jeg. 

Flott dere hadde en fin dag ute. Kanskje han hadde en fin dag inne. 

Anonymkode: 2528b...cbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Du sa han kunne gå hjem. Da valgte han det. Ser ikke problemet, dere klarte dere fint på tur alene.

Anonymkode: a082b...b5f

Du ser ikke problemet? Skjønner at det finnes mange slike manne babyer 🙄🙄

Anonymkode: 5ca92...314

[Maskinfører]

Å ikke ville på tur minner med om når jeg var yngre 😀

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Alle kan ha en dårlig dag. Kanskje han selv og du burde fanget det opp tidligere og hellere gitt ham en fridag hjemme? Han kunne pakket sekken og gjort barna klare men sluppet å bli med på tur om han ikke ville?

Hvis dette ikke er en engangshendelse kan man vel kanskje si at du har 4 barn, ikke 3. Da bør du vurdere hvor lenge du orker, for det er virkelig ikke normalt.

Anonymkode: 57031...adb

Ts er ikke ansvarlig for å gjette seg frem til hva en voksen mann føler, det får han værsågod og formidle selv. Ærlig talt.

Siden du nevner barndommen hans, ts, så regner jeg med at dette skjer oftere enn en gang i blant. Jeg ville satt hardt mot hardt og krevd at han gjorde noe med det. Nå forsurer han sine egne barns barndom fordi han selv hadde en vanskelig barndom. Det er ikke uten grunn at man sier at traumer går i arv.

Barn lærer aller mest av hva foreldrene gjør, ikke hva de sier. Han gjør selv det stikk motsatte av hva han formaner. Ikke bare lærer det ungene å være som han (grøss) det gjør barna utrygge på han. Han er ikke en forutsigbar voksen for dem, og det kan skade relasjonen deres.

Du sier at han ikke ønsker å være sånn, det er bra at han er bevisst på det. Men mannen må lære seg noen verktøy for å håndtere følelsene sine.

Alle jeg kjenner som har gått fra hverandre har gjort det fordi den ene parten er emosjonelt umoden og sliter med følelsesregulering. Jeg er snart 40 år og har sett mange brudd rundt meg. Ikke ett eneste ett av bruddene har vært mellom to voksne som er velregulerte og tar ansvar for seg selv og sin oppførsel. De holder sammen nemlig. Det går ikke an å leve med en sånn person i mange tiår uten å bli gal.

Anonymkode: f3826...9b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hele familien skal på tur, under frokosten syter ene sønnen vår(på 12) og vil ikke gå på tur. Vi hadde alle avtalt å lufte oss sammen etter frokost dagen før.
 

Responsen fra far er da at barna er late og at det er normalt å være i aktivitet. Han bare fortsetter og fortsetter, mens jeg prøver å si at det ikke er noe å diskutere. At vi er ferdig snakka. Prøver også å si at vi må være positive og at det ikke er noe valg om å være med på tur.

Jeg pakker og gjør alle barna klar. Når han skal ta på seg sko har noen veltet skoene, noe han blir irritert for å spør hvem som har gjort det. Alltid litt hyling, arner og bein på vei ut. Da sier han at det gir så lite å gå tur. Det er bare mas og kaos. Og eneste vi får igjen er å kaste bort dagen. Jeg tar med meg barna og bbegynner å gå. Han kommer etter noen min. De første 5 min går han å syter for å ha kledd seg for lite. Jeg sier han enten må stoppe å klage eller gå hjem. Tilbyr han også å gå alene i forveien å ta en lengre tur for å få varmen, og møte oss på tilbakeveien for en kjeks.

Uten noe mer går han hjem igjen. Jeg er ute med alle tre barna på tur i 2,5t. Vi hadde en kjempe fin tur og alle var strålende humør når vi kommer tilbake. Når 12 åringen sier - det er deilig å være ute på tur! Verdt all klaging i verden tenker jeg! 
 

Likevel er jeg skuffet over samboer.. som velger oss bort på den måten. 

Anonymkode: 405e4...a30

Ah, nok en tråd der vi skal klage over hvor udugelig mannen er, ja.

Si meg, går dere aldri lei?

Anonymkode: 37f38...eec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hele familien skal på tur, under frokosten syter ene sønnen vår(på 12) og vil ikke gå på tur. Vi hadde alle avtalt å lufte oss sammen etter frokost dagen før.
 

Responsen fra far er da at barna er late og at det er normalt å være i aktivitet. Han bare fortsetter og fortsetter, mens jeg prøver å si at det ikke er noe å diskutere. At vi er ferdig snakka. Prøver også å si at vi må være positive og at det ikke er noe valg om å være med på tur.

Jeg pakker og gjør alle barna klar. Når han skal ta på seg sko har noen veltet skoene, noe han blir irritert for å spør hvem som har gjort det. Alltid litt hyling, arner og bein på vei ut. Da sier han at det gir så lite å gå tur. Det er bare mas og kaos. Og eneste vi får igjen er å kaste bort dagen. Jeg tar med meg barna og bbegynner å gå. Han kommer etter noen min. De første 5 min går han å syter for å ha kledd seg for lite. Jeg sier han enten må stoppe å klage eller gå hjem. Tilbyr han også å gå alene i forveien å ta en lengre tur for å få varmen, og møte oss på tilbakeveien for en kjeks.

Uten noe mer går han hjem igjen. Jeg er ute med alle tre barna på tur i 2,5t. Vi hadde en kjempe fin tur og alle var strålende humør når vi kommer tilbake. Når 12 åringen sier - det er deilig å være ute på tur! Verdt all klaging i verden tenker jeg! 
 

Likevel er jeg skuffet over samboer.. som velger oss bort på den måten. 

Anonymkode: 405e4...a30

Makan til løk. 

Anonymkode: 7bac2...a19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg tror at turen ble så fin nettopp fordi 'far' dro hjem. Om han hadde blitt med videre, hadde det bare blitt syting og klaging fra han. 

Den største ungen i huset er dessverre sæddonoren. 

Anonymkode: 14171...379

Så enig 

Som å lese om eksen derav eks

Anonymkode: b8b75...a99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vi er flere som lurer på om dette var et engangstilfelle eller om din samboer har en sånn oppførsel stadig vekk? 

Det er ganske relevant. 

Anonymkode: faa59...aa6

Skjer ofte at jeg ender meg å ta med barna så han får være i fred å gjøre andre ting ja.. 

Anonymkode: 405e4...a30

[Doolittle]

Herregud for en klovn! Først er det "helt naturlig å være i aktivitet" og syting over at tolvåringen oppfører seg tolvåringer flest, og så er det "huffameg så kjipt det er for meg med tur" og. Om han ikke ville på tur selv er jo det egentlig helt greit, men da kan han ikke åpne som han gjorde og være så "verdensmester". Kjempebra at turen blei så bra for dere, men dere voksne bør kanskje prate om han egentlig er så interessert i å gå på tur, for sånn kan han ikke holde på, og da er det bedre at han backer opp og er positiv i forkant uten å være med på selve turen enn at han skaper dårlig stemning når han er med. Om han ikke klarer å ta seg sammen og være med og ha det hyggelig med dere andre, så klart. Det er jo det beste.

[AnonymBruker]

Hadde han ikke en dårlig dag bare? Kanskje hadde han behov for å bli møtt på en annen måte enn «enten slutter du å syte, eller så går du hjem». Det er ikke akkurat konfliktløsende. Kunne det kanskje vært lurere med en bekreftende «ja, der er kaldt i dag. Skal vi vente på deg mens du går hjem og tar på deg mer klær?».

Anonymkode: ae39e...2b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjer ofte at jeg ender meg å ta med barna så han får være i fred å gjøre andre ting ja.. 

Anonymkode: 405e4...a30

Å vokse opp fulltid i et hjem hvor far er slik, det er ikke bra for barna.

Har du tenkt å fortsette å la det skje - eller har du tenkt å få ham med i parterapi og der foreslå at han går til psykolog for sine egne, dårlige barndomsopplevelser?

Slik han holder på skaper han enormt stress hos både deg og ungene, det er skadelig på sikt, både fysisk og psykisk.

Anonymkode: 61af1...2fc

[AnonymBruker]

Tenker det var bra for dere at han dro hjem. Han hadde tydeligvis en dårlig dag (ellers hadde han vel ikke reagert sånn med skoene), og da slapp dere sutring og dårlig stemning, og forhåpentligvis klarte han å komme litt ovenpå igjen. 

Anonymkode: 3d336...5ac