AnonymBruker Skrevet søndag kl. 21:02 #1 Skrevet søndag kl. 21:02 Hele familien skal på tur, under frokosten syter ene sønnen vår(på 12) og vil ikke gå på tur. Vi hadde alle avtalt å lufte oss sammen etter frokost dagen før. Responsen fra far er da at barna er late og at det er normalt å være i aktivitet. Han bare fortsetter og fortsetter, mens jeg prøver å si at det ikke er noe å diskutere. At vi er ferdig snakka. Prøver også å si at vi må være positive og at det ikke er noe valg om å være med på tur. Jeg pakker og gjør alle barna klar. Når han skal ta på seg sko har noen veltet skoene, noe han blir irritert for å spør hvem som har gjort det. Alltid litt hyling, arner og bein på vei ut. Da sier han at det gir så lite å gå tur. Det er bare mas og kaos. Og eneste vi får igjen er å kaste bort dagen. Jeg tar med meg barna og bbegynner å gå. Han kommer etter noen min. De første 5 min går han å syter for å ha kledd seg for lite. Jeg sier han enten må stoppe å klage eller gå hjem. Tilbyr han også å gå alene i forveien å ta en lengre tur for å få varmen, og møte oss på tilbakeveien for en kjeks. Uten noe mer går han hjem igjen. Jeg er ute med alle tre barna på tur i 2,5t. Vi hadde en kjempe fin tur og alle var strålende humør når vi kommer tilbake. Når 12 åringen sier - det er deilig å være ute på tur! Verdt all klaging i verden tenker jeg! Likevel er jeg skuffet over samboer.. som velger oss bort på den måten. Anonymkode: 405e4...a30 3 12
AnonymBruker Skrevet søndag kl. 21:06 #2 Skrevet søndag kl. 21:06 Du har flere barn enn du tror, usexy oppførsel Anonymkode: 0cbd5...e7e 15 22
Fighter83 Skrevet søndag kl. 21:09 #3 Skrevet søndag kl. 21:09 (endret) AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Hele familien skal på tur, under frokosten syter ene sønnen vår(på 12) og vil ikke gå på tur. Vi hadde alle avtalt å lufte oss sammen etter frokost dagen før. Responsen fra far er da at barna er late og at det er normalt å være i aktivitet. Han bare fortsetter og fortsetter, mens jeg prøver å si at det ikke er noe å diskutere. At vi er ferdig snakka. Prøver også å si at vi må være positive og at det ikke er noe valg om å være med på tur. Jeg pakker og gjør alle barna klar. Når han skal ta på seg sko har noen veltet skoene, noe han blir irritert for å spør hvem som har gjort det. Alltid litt hyling, arner og bein på vei ut. Da sier han at det gir så lite å gå tur. Det er bare mas og kaos. Og eneste vi får igjen er å kaste bort dagen. Jeg tar med meg barna og bbegynner å gå. Han kommer etter noen min. De første 5 min går han å syter for å ha kledd seg for lite. Jeg sier han enten må stoppe å klage eller gå hjem. Tilbyr han også å gå alene i forveien å ta en lengre tur for å få varmen, og møte oss på tilbakeveien for en kjeks. Uten noe mer går han hjem igjen. Jeg er ute med alle tre barna på tur i 2,5t. Vi hadde en kjempe fin tur og alle var strålende humør når vi kommer tilbake. Når 12 åringen sier - det er deilig å være ute på tur! Verdt all klaging i verden tenker jeg! Likevel er jeg skuffet over samboer.. som velger oss bort på den måten. Anonymkode: 405e4...a30 Det var seriøst samboeren din(som er far til barna) som hadde kledd seg for lite og snudde men aldri tok dere igjen men heller ble hjemme? Endret søndag kl. 21:09 av Fighter83 6 6
AnonymBruker Skrevet søndag kl. 21:10 #4 Skrevet søndag kl. 21:10 Du ga han valget om å gå hjem og da vslgte han det. Jeg kan forstå han for vi har også barn som dine slik du beskriver og noen ganger ønsker man å være alene. Anonymkode: 37e48...058 2 2
AnonymBruker Skrevet søndag kl. 21:11 #5 Skrevet søndag kl. 21:11 AnonymBruker skrev (38 minutter siden): De første 5 min går han å syter for å ha kledd seg for lite. Jeg sier han enten må stoppe å klage eller gå hjem. Uten noe mer går han hjem igjen. Anonymkode: 405e4...a30 Kan han aldri gjøre noe riktig? Anonymkode: 30c36...7d1 1
AnonymBruker Skrevet søndag kl. 21:23 #6 Skrevet søndag kl. 21:23 AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Kan han aldri gjøre noe riktig? Anonymkode: 30c36...7d1 Hva mener du? Anonymkode: 405e4...a30
AnonymBruker Skrevet søndag kl. 21:24 #7 Skrevet søndag kl. 21:24 Fighter83 skrev (14 minutter siden): Det var seriøst samboeren din(som er far til barna) som hadde kledd seg for lite og snudde men aldri tok dere igjen men heller ble hjemme? Ja, han gikk hjem uten intensjon om å komme tilbake. Ts Anonymkode: 405e4...a30 1
AnonymBruker Skrevet søndag kl. 21:28 #8 Skrevet søndag kl. 21:28 Håper han bare hadde en dårlig dag? Anonymkode: 0d796...3b0 1
Natu Skrevet søndag kl. 21:29 #9 Skrevet søndag kl. 21:29 AnonymBruker skrev (38 minutter siden): Hele familien skal på tur, under frokosten syter ene sønnen vår(på 12) og vil ikke gå på tur. Vi hadde alle avtalt å lufte oss sammen etter frokost dagen før. Responsen fra far er da at barna er late og at det er normalt å være i aktivitet. Han bare fortsetter og fortsetter, mens jeg prøver å si at det ikke er noe å diskutere. At vi er ferdig snakka. Prøver også å si at vi må være positive og at det ikke er noe valg om å være med på tur. Jeg pakker og gjør alle barna klar. Når han skal ta på seg sko har noen veltet skoene, noe han blir irritert for å spør hvem som har gjort det. Alltid litt hyling, arner og bein på vei ut. Da sier han at det gir så lite å gå tur. Det er bare mas og kaos. Og eneste vi får igjen er å kaste bort dagen. Jeg tar med meg barna og bbegynner å gå. Han kommer etter noen min. De første 5 min går han å syter for å ha kledd seg for lite. Jeg sier han enten må stoppe å klage eller gå hjem. Tilbyr han også å gå alene i forveien å ta en lengre tur for å få varmen, og møte oss på tilbakeveien for en kjeks. Uten noe mer går han hjem igjen. Jeg er ute med alle tre barna på tur i 2,5t. Vi hadde en kjempe fin tur og alle var strålende humør når vi kommer tilbake. Når 12 åringen sier - det er deilig å være ute på tur! Verdt all klaging i verden tenker jeg! Likevel er jeg skuffet over samboer.. som velger oss bort på den måten. Anonymkode: 405e4...a30 Du har 4 barn ikke 3. 2 5
AnonymBruker Skrevet søndag kl. 21:31 #10 Skrevet søndag kl. 21:31 Ja, han velger dere bort. Det er leit å høre. Er han sånn vanligvis? Viker han unna bare ting blir bittelitt slitsomt eller vanskelig? Er han en god ektemann og pappa på alle andre områder? Anonymkode: 6880f...464 1
AnonymBruker Skrevet søndag kl. 21:35 #11 Skrevet søndag kl. 21:35 Kanskje hans eneste mulighet til egentid hjemme. Anonymkode: fce6c...6c9 2 2
AnonymBruker Skrevet søndag kl. 21:38 #12 Skrevet søndag kl. 21:38 Du sa han kunne gå hjem. Da valgte han det. Ser ikke problemet, dere klarte dere fint på tur alene. Anonymkode: a082b...b5f 7 1
AnonymBruker Skrevet søndag kl. 21:41 #13 Skrevet søndag kl. 21:41 Jeg hadde ikke likt, hvis noen nesten tvang meg til å gå på tur, hvertfall hvis det var dårlig stemning i utgangspunktet. Anonymkode: 20401...aa5 2
AnonymBruker Skrevet søndag kl. 21:44 #14 Skrevet søndag kl. 21:44 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Du sa han kunne gå hjem. Da valgte han det. Ser ikke problemet, dere klarte dere fint på tur alene. Anonymkode: a082b...b5f Men barna var lei seg for pappa som hadde snakket så mye om at vi skulle kose oss på tur bare gikk. Ja, vi klarte oss. Vi lagde en fin tur og gode minner. Anonymkode: 405e4...a30 1
AnonymBruker Skrevet søndag kl. 21:45 #15 Skrevet søndag kl. 21:45 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Jeg hadde ikke likt, hvis noen nesten tvang meg til å gå på tur, hvertfall hvis det var dårlig stemning i utgangspunktet. Anonymkode: 20401...aa5 Her var det samboer som dagen før sa han ville være med, når jeg hadde tilbudt meg å ta de med alene. Så han ble ikke tvunget. Anonymkode: 405e4...a30 1
AnonymBruker Skrevet søndag kl. 21:48 #16 Skrevet søndag kl. 21:48 AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Ja, han velger dere bort. Det er leit å høre. Er han sånn vanligvis? Viker han unna bare ting blir bittelitt slitsomt eller vanskelig? Er han en god ektemann og pappa på alle andre områder? Anonymkode: 6880f...464 Gjemmer seg ofte i ting som må gjøres for å få egentid ja. Er stresset og har ofte kort lunte med barn, selv om jeg vet han ikke vil være slik.. Han er en snill mann, som virkelig ønsker å få det til..men som dessverre har hatt en barndom som gjør ting vanskelig for han, og noen ganer oss. Dette handler lite om meg, og forståelsen av han - men om barna som må oppleve slikt… Anonymkode: 405e4...a30
AnonymBruker Skrevet søndag kl. 21:51 #17 Skrevet søndag kl. 21:51 Noe så intetsigende som gåtur ville jeg også angret på å ha sagt ja til. Han gjorde det nok for å få stillhet i heimen fra ei som oppfører seg mer som diktator enn partner. Anonymkode: 7091d...3f6 2
AnonymBruker Skrevet søndag kl. 21:52 #18 Skrevet søndag kl. 21:52 Du har fire barn. Anonymkode: b2124...408 1
AnonymBruker Skrevet søndag kl. 21:54 #19 Skrevet søndag kl. 21:54 Ironien i dette er jo enorm... Gutt, 12 år, gjør som gutter 12 gjerne gjør, klager litt over familieaktiviteter, men gir seg raskt, blir med og får en flott opplevelse. Far, xx år, klager over at barna, ikke bare gutt 12, er late og er formanende overfor familien om at aktivitet er normalt. Far, xx år, greier ikke bli ferdig til å gå sammen med resten av familien, velger å kle seg for lite, forpester så turen for familien i fem minutter med klaging over å måtte være i aktivitet - før han går hjem igjen. Du skriver at mannen hadde en dårlig barndom. Det er ingen unnskyldning for å forsure livet til familien sin, barna sine! Her må du kreve at dere går i parterapi, og der bør du ta opp at han trenger terapi for å bearbeide egne traumer fra barndommen før han ødelegger både forholdet og for egne barn. Anonymkode: 61af1...2fc 3 4
AnonymBruker Skrevet søndag kl. 21:55 #20 Skrevet søndag kl. 21:55 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Ironien i dette er jo enorm... Gutt, 12 år, gjør som gutter 12 gjerne gjør, klager litt over familieaktiviteter, men gir seg raskt, blir med og får en flott opplevelse. Far, xx år, klager over at barna, ikke bare gutt 12, er late og er formanende overfor familien om at aktivitet er normalt. Far, xx år, greier ikke bli ferdig til å gå sammen med resten av familien, velger å kle seg for lite, forpester så turen for familien i fem minutter med klaging over å måtte være i aktivitet - før han går hjem igjen. Du skriver at mannen hadde en dårlig barndom. Det er ingen unnskyldning for å forsure livet til familien sin, barna sine! Her må du kreve at dere går i parterapi, og der bør du ta opp at han trenger terapi for å bearbeide egne traumer fra barndommen før han ødelegger både forholdet og for egne barn. Anonymkode: 61af1...2fc Med andre ord - gutt 12 år oppfører seg langt mer voksent enn far xx år... Anonymkode: 61af1...2fc 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå