Jeg har så lyst på barn

[Gjest Anonymous]

Det er vel kanskje ikke rette forumet å komme meg slike tanker på, men jeg har bare et så enormt sug etter det å få barn.

Jeg er gift og har etablert med slik at forholdene ligger godt til rette for barn, bortsett fra at vi nok burde ha det litt mer romslig økonomisk først.

Noen andre som har opplevd dette suget og har fått det til å stilne litt? Mannen min har også lyst på barn, men vi ønsker i bunn og grunn å vente til vi er mer økonomisk stabile og har etablert oss ennå mer...

[Gjest Zalomine]

Jeg har hatt dette ønsket i lang tid, men unger har jeg enda ikke. For jeg vet at jeg ikke kan gjøre det enda. Først må, som du sier, økonomine stabiliseres. Akkurat nå har vi ca 300 kroner til mat pr uke frem til lønning. Slikt kan man ikke fø et barn på, tross alt.

Men, økonomien vil ALDRI være perfekt for en unge, vær klar over det. for, det koster alltid noe å ha en baby, så du må ofre en del, inkludert et år i arbeid antakelig? Tenk dere om, og finn ut om økonomien egentlig BLIR mer stabil i løpet av det neste året eller to. (uten forutsetninger om lottogevinster) Blir den ikke det, så bør du vurdere om den TRENGER bli det, eller om det bare er standard "vi må vente til det passer bedre"-syndromet dere lider av.

Mener ikke dette negativt, jeg vet at økonomien kan være for stram for en baby, har det jo slik selv. (dessuten er ikke min sambo helt klar for tanken, så jeg spiser piller jeg) Mener bare at, penger er ikke alt her i livet, dere må vurdere hva dere synes går. Lage et budsjett kanskje?

Når dere begge to ønsker dere barn, så trur jeg ikke denne lysta forsvinner av seg selv... (med mindre dere er barnevakt for et monster eller fem)

Lykke til

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for et godt svar!

Fornuften sier at vi må vente, det vet vi like godt begge to. Lån på både hus og bil tynger naturligvis, og jeg tror virkelig at den økonomiske situasjonen vil være bedre om 1 år....

Men lengte etter barn kommer jeg til å gjøre...

[Gjest Zalomine]

Men om det er bedre om et år (det trur jeg det er for oss også, for da regner jeg med at vi har klart å få skikkelige jobber, enn så lenge har vi "midlertidige jobber" mens vi søker annet begge to, nyutdannde som vi er) så er det sikkert ingen dum i det å vente litt før man dropper prevensjon.

Det kan jo ta litt tid å bli gravid, og det tar 9 måneder til før babyen kommer ut, men det kan jo være greit å være sikker på at verden utvikler seg i den retningen du trur før babyen kommer inn i magen.

Tenk på babyer (både for å drømme seg vekk, og for å innse realitetene i ønsket). "lån" babyer (om du har venner med små barn, blir de sikkert glad for en mulighet til en romantisk aften for to...). Spar penger. Gjør de tinga du vil gjøre før du får barn, som å reise? Så kanske om et år eller to, så får dere et lite knøtt?

Kos deg