Gå til innhold

Barn som ber oss slutte krangle så mye.


Fremhevede innlegg

Skrevet
Oppgitt78 skrev (32 minutter siden):

Har aldri kranglet med min bedre 3/4 i de ti årene vi har hatt sammen. Aldri følt behovet. Hvis man ikke kan snakke om uenigheter og utfordringer på en rolig og behersket måte, så er det sannsynligvis noe som er grunnleggende galt med forholdet.

Kjenner dere ikke hverandre så godt da, tenker jeg ☺️ Det er ikke en positiv ting å aldri ha kranglet om noe. 

Anonymkode: 8c9e9...738

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er det dummeste noen har sagt i dag. Alle par krangler innimellom. 

Anonymkode: 2616e...24d

Ikke alle.

Anonymkode: e8888...908

  • Liker 5
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Kjenner dere ikke hverandre så godt da, tenker jeg ☺️ Det er ikke en positiv ting å aldri ha kranglet om noe. 

Anonymkode: 8c9e9...738

Selvfølgelig er det positivt å aldri krangle. Nå troller du. Det er faktisk ikke normalt å krangle. Hvis det er for deg så er det trist.

Anonymkode: e8888...908

  • Liker 6
  • Nyttig 2
Skrevet

Mine foreldre kranglet masssse da vi var yngre. Jeg husker at det ikke var hyggelig

Men de fortsatte å være sammen, har vel vært gift 50 år nå og de er lykkelige sammen nå. Drar på masse ting sammen og lever et godt liv. 
 

Jeg vet ikke hva som er best. 
men prøv å tenk utenfor boksen. Finn alternative løsninger

Et par jeg kjenner skaffet seg en liten leilighet som de bodde i annenhver uke. Barna fortsatte å bo i hovedhuset, så det var foreldrene som flyttet rundt

  • Liker 2
Skrevet
Oppgitt78 skrev (3 timer siden):

Har aldri kranglet med min bedre 3/4 i de ti årene vi har hatt sammen. Aldri følt behovet. Hvis man ikke kan snakke om uenigheter og utfordringer på en rolig og behersket måte, så er det sannsynligvis noe som er grunnleggende galt med forholdet.

Det er ikke bra å krangle så ofte og mye at ungene ber en ts ut skilsmisse, men det er ganske vanlig at par krangler iblant. 

Anonymkode: 01e41...9e5

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Skrevet

Jeg var sjeleglad da mine foreldre endelig annonserte at de skulle skilles. Det var krangling så og si hver dag og pappa brølte alltid til mamma og meg. Snakket ikke med han på flere år da vi flyttet og han kan fortsatt ikke forstå hva han gjorde galt i oppveksten. Mamma har i alle fall innrømmet at hun burde gått da jeg var liten. 

Anonymkode: 96361...af6

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kjenner dere ikke hverandre så godt da, tenker jeg ☺️ Det er ikke en positiv ting å aldri ha kranglet om noe. 

Anonymkode: 8c9e9...738

Det er forskjell på en krangel og en diskusjon, mye bedre å styre sine følelser og høre hvilke argumenter den andre parten har. det er mye bedre, en emosjonelt og stort sett usaklig laste av seg en monolog på en mest mulig høylytt måte ovenfor sine barn.

  • Liker 4
Skrevet
Gaia skrev (6 timer siden):

Barn som vokser opp i hjem med høyt konfliktnivå, vil være i konstant alarmberedskap. Over tid er dette veldig skadelig. Enten må dere finne en måte å bo sammen på, eller så må dere gå fra hverandre. Så enkelt (og så vanskelig) er det. 

Masse lykke til! 

Støtter denne. Ba selv om at mine foreldre skulle skille seg, da var jeg 7 år.

Nå er de over 80 og forsatt gift har aldri hatt det bra sammen.

Selv fikk jeg denne kommentaren av eldste sønn da han var rundt 7. Jeg skilte meg, aldri angret en dag.

Husk du lærer barna hvordan ett forhold er. Ønsker du dette for dine barn?

Anonymkode: 2643f...6fd

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet
Apis skrev (34 minutter siden):

Det er forskjell på en krangel og en diskusjon, mye bedre å styre sine følelser og høre hvilke argumenter den andre parten har. det er mye bedre, en emosjonelt og stort sett usaklig laste av seg en monolog på en mest mulig høylytt måte ovenfor sine barn.

En krangel skjer som regel når det står større ting på spill enn det som kan løses med fakta og diskusjon. Jeg og kjæresten begynte for eksempel å krangle da han ble redd for å gå videre med forholdet og derfor oppførte seg så kjipt (ikke med sinne, men med tilbaketrekking) at jeg ikke fikk så lyst til å være i det forholdet. Men da fikk han sett mitt engasjement, og han ble mer redd for å miste meg enn å miste seg selv, og det snudde hele forholdet vårt. Uten stygge ord, men jeg var rasende og satte skapet på plass til et sted det har vært siden.

Dette er såklart noe helt annet enn å krangle hele tida og involvere ungene i det. 

Anonymkode: 01e41...9e5

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er det dummeste noen har sagt i dag. Alle par krangler innimellom. 

Anonymkode: 2616e...24d

Det er rett og slett ikke sant. 

Anonymkode: 37afa...ed5

  • Liker 5
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 timer siden):

De spør ofte om jeg og faren skal flytte fra hverandre. Når vi gikk forbi et rekkehus så sa det ene barnet at «der kunne en av dere bodd om vi hadde annenhver uke»…

De krangler mye de som søsken og, men vi er jo elendige forbilder så vi kan jo sånn sett ikke si noe. 
 

Det er et forhold nå som er preget av høy konflikt faktor og lite/ingen kjærlighet. Jeg føler ikke noe for han. 
Jeg skjønner at dette er dødfødt å fortsette. Likevel er det noe i meg som holder igjen. Skam, nesten ingen i det området vi bor er skilt. Vi vil ikke ha råd til en stor nok bolig noen av oss, så barna vil gå fra å ha egne rom til å dele. Ingen tvil stue å ha venner på. Det blir trangt økonomisk. Begge må jobbe mye på hver sin kant. Jeg er livredd for å angre, selv om det ikke føles slik nå. 
Så jeg er rådvill. 
Om jeg tenker jeg skal gå, hva er første steg? Finne bolig? Tror ikke ha kan sitte med huset alene, så det må jo selges. Må vi melde ifra til noen? Vi har ikke småbarn lengre så det er jo en grusom tid for de hvor dette skal skje. Samtidig som begge vi ikke lykkelige i dette… Så noe må skje. 

Anonymkode: e2204...bbe

Jeg får vondt av barna her. Noe krangling vil det være mellom søsken, men er det mye må dere voksne steppe inn og hjelpe de. Foreldres krangling skader barna. Måten denne setningen er skrevet på virker så veldig dysfunksjonell at jeg blir alvorlig bekymret på barnas vegne.

 

Anonymkode: bb597...d25

  • Liker 7
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Selvfølgelig er det positivt å aldri krangle. Nå troller du. Det er faktisk ikke normalt å krangle. Hvis det er for deg så er det trist.

Anonymkode: e8888...908

å aldri krangle er et tegn på avmakt hos minst en av partene i følge bufdir, når konflikten blir en gjentagende dans er det på tide å ta tak.
Det er overhode ikke positivt å aldri krangle, det betyr rett og slett at man ikke er nok involvert men det er ikke bra når man alltid krangler heller.
De mest solide par lærer seg å krangle konstruktivt, det vil si de finner som regel alltid en felles forståelse og vei videre hvor begge parter er fornøyd med utfallet eller de klarer være enig om å være uenige, men de aller mest solide og balanserte par krangler. Forskjellen er at de kan å krangle, ergo krangler de ikke foran barna, med rop og skrik og med følelser som springer av med dem men de krangler.. Dette i følge forskning som viser at krangling ikke nødvendigvis alene er en dårlig ting

Anonymkode: be8b2...589

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ikke bra å krangle så ofte og mye at ungene ber en ts ut skilsmisse, men det er ganske vanlig at par krangler iblant. 

Anonymkode: 01e41...9e5

Jeg kranglet aldri med min eks. Jeg tror at det er en viktig grunn til at hun er en eks nå. Vi valgte å begrave ting heller enn å få fram motstridende interesser og flagge tydelig vår frustrasjon.

Anonymkode: 934f7...9e8

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 timer siden):

De spør ofte om jeg og faren skal flytte fra hverandre. Når vi gikk forbi et rekkehus så sa det ene barnet at «der kunne en av dere bodd om vi hadde annenhver uke»…

De krangler mye de som søsken og, men vi er jo elendige forbilder så vi kan jo sånn sett ikke si noe. 
 

Det er et forhold nå som er preget av høy konflikt faktor og lite/ingen kjærlighet. Jeg føler ikke noe for han. 
Jeg skjønner at dette er dødfødt å fortsette. Likevel er det noe i meg som holder igjen. Skam, nesten ingen i det området vi bor er skilt. Vi vil ikke ha råd til en stor nok bolig noen av oss, så barna vil gå fra å ha egne rom til å dele. Ingen tvil stue å ha venner på. Det blir trangt økonomisk. Begge må jobbe mye på hver sin kant. Jeg er livredd for å angre, selv om det ikke føles slik nå. 
Så jeg er rådvill. 
Om jeg tenker jeg skal gå, hva er første steg? Finne bolig? Tror ikke ha kan sitte med huset alene, så det må jo selges. Må vi melde ifra til noen? Vi har ikke småbarn lengre så det er jo en grusom tid for de hvor dette skal skje. Samtidig som begge vi ikke lykkelige i dette… Så noe må skje. 

Anonymkode: e2204...bbe

Hvorfor krangler dere foran barna?

Hva krangler dere om?

Anonymkode: 09741...f20

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kjenner dere ikke hverandre så godt da, tenker jeg ☺️ Det er ikke en positiv ting å aldri ha kranglet om noe. 

Anonymkode: 8c9e9...738

Forventet svar som dette.. 😂 Jeg kjenner henne langt bedre enn hennes tidligere livspartnere noensinne gjorde, og det samme gjelder andre veien. 
 

Det har vært lettere å snakke om ting som er vanskelig eller utfordrende i relasjonen, når man klarer å gjøre det uten at det fører til krangel. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er ikke bra å krangle så ofte og mye at ungene ber en ts ut skilsmisse, men det er ganske vanlig at par krangler iblant. 

Anonymkode: 01e41...9e5

Ja, det er dessverre det. Jeg har også vært i forhold der krangling var en større eller mindre del av relasjonen, og anså det som normalt. 
 

Det kommer jeg aldri til å gidde igjen.

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg får vondt av barna her. Noe krangling vil det være mellom søsken, men er det mye må dere voksne steppe inn og hjelpe de. Foreldres krangling skader barna. Måten denne setningen er skrevet på virker så veldig dysfunksjonell at jeg blir alvorlig bekymret på barnas vegne.

 

Anonymkode: bb597...d25

Den reagerte jeg på også, stakkars barn. 

Anonymkode: bf979...274

  • Liker 2
Skrevet

Når barn ber om to hjem og skilsmisse TS da er det på tide å forstå alvoret

Du og mannen ødelegger livet til barna. Du lærer barna at et forhold skal være sånn du oppfører deg. Krangling og ulykke 🤦‍♀️ 

Stakkars barn. Det her er omsorgssvikt etter min mening. 

Skill deg fra mannen og spar barna TS. 

Å krangel eller diskutere skjer i mange forhold, men det som er normalt er at barna ikke tar skade av det. Her er de skadet allerde 💔

Anonymkode: 3f6d7...6d3

  • Liker 4
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er det dummeste noen har sagt i dag. Alle par krangler innimellom. 

Anonymkode: 2616e...24d

Har aldri kranglet i noen av forholdene mine.

Men så dater jeg voksne da.

Anonymkode: 7e656...25e

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Skrevet
Oppgitt78 skrev (8 timer siden):

Har aldri kranglet med min bedre 3/4 i de ti årene vi har hatt sammen. Aldri følt behovet. Hvis man ikke kan snakke om uenigheter og utfordringer på en rolig og behersket måte, så er det sannsynligvis noe som er grunnleggende galt med forholdet.

Enig!!

Anonymkode: accc2...65b

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er det dummeste noen har sagt i dag. Alle par krangler innimellom. 

Anonymkode: 2616e...24d

Hva i all verden skal man krangle om??

 Kan forstå at folk som er stokk dumme eller ikke har utviklet hjernen siden 4 års alderen.

Normale voksne krangler da ikke! Da har man funnet totalt feil partner.

Gi meg ett eksempel på hva ett voksent par med normalt utviklet hjerne pleier å krangle om.

Anonymkode: 26c53...06a

  • Liker 4
  • Nyttig 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...