Sorgen over ingen søsken

torsdag kl. 23:08

Jeg fikk barnet mitt tidlig. Ble veldig syk etter fødsel og i lang tid etter, kombinert med dårlig økonomi og plass så ble det ikke et søsken de første årene.

Nå har tiden gått og skulle jeg blitt gravid hadde det blitt over 13 år mellom barna og det vil jeg ikke. Var selv en attpåklatt og å vokse opp nesten som enebarn, samtidig vite at jeg hadde søsken som ikke tok seg bryet med å besøke meg var grusomt og jeg følte meg så alene, så det er uaktuelt.

Hvordan komme over at datteren min ikke får et søsken? At jeg bare har et barn? Det er helt grusomt å tenke på at ting utenfor min kontroll gjorde dette…

Anonymkode: eee2b...b1a

i går, 06:16

Merkelige tanker. Søsken med stor aldersforskjell kan ha mye glede av hverandre. Det vet du ikke på forhånd. Spørsmålet er jo om du ønsker et barn til?

Anonymkode: 50643...829

i går, 06:20

Jeg er vokst opp med søsken og skulle gjerne vært foruten,

Har valgt å få 1 barn. Ikke flere

Anonymkode: eee8b...14d

i går, 06:26

Jeg har tre brødre, ser dem et par ganger i året. Søsken er kanskje ikke så viktig som du tror.

i går, 06:30

Jeg har et søsken som er 12 år yngre enn meg og vi er bestevenner som voksne. Når jeg studerte kom søskenet mitt og besøkte meg på hybelen.

Anonymkode: 395a6...62b

i går, 06:31

Barnet ditt kjenner jo ikke til noe annet, så det går nok bra. Jeg har enebarn og har aldri tenkt at hun mangler noe fordi hun ikke har søsken. Hun er ei flott jente på 17 nå, og det blir ikke flere barn på meg.

K37

Anonymkode: 86098...e07

i går, 06:31

Mannen har knapt kontakt med side 4 søsken.

Jeg er enebarn og har aldri ønsket meg søsken.

Har 3 unger nå. De to yngste er som natt og dag, så er faktisk litt spent på om de kommer til å ha noe særlig med hverandre å gjøre når de blir eldre. De hadde også den gøye perioden de slåss som to kamphaner. Nå er det mest å trykke på hverandres knapper 🙄

Eldste har autisme....

Du vet aldri hva du får eller hva forhold barna får til hverandre.

Anonymkode: 600b0...3c1

i går, 06:33

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg fikk barnet mitt tidlig. Ble veldig syk etter fødsel og i lang tid etter, kombinert med dårlig økonomi og plass så ble det ikke et søsken de første årene.

Nå har tiden gått og skulle jeg blitt gravid hadde det blitt over 13 år mellom barna og det vil jeg ikke. Var selv en attpåklatt og å vokse opp nesten som enebarn, samtidig vite at jeg hadde søsken som ikke tok seg bryet med å besøke meg var grusomt og jeg følte meg så alene, så det er uaktuelt.

Hvordan komme over at datteren min ikke får et søsken? At jeg bare har et barn? Det er helt grusomt å tenke på at ting utenfor min kontroll gjorde dette…

Anonymkode: eee2b...b1a

Se deg rundt; verden er full av enebarn. Har sett mange bekymra innlegg fra mødre med kun 1 barn på KG, men har til gode å se innlegg fra enebarn som er lei seg for å være det. Med andre ord en unødvendig ting å bekymre seg for. Det blir som det blir.

i går, 06:36

Jeg har 8 søsken og har ikke kontakt med noen av dem

Jeg er midt i. De 4 eldre er fra 7 til 16 år eldre. Og fr yngre er 4 til 8 år yngre

Anonymkode: acc78...d0b

i går, 06:58

Jeg har kun ett barn. Skulle gjerne hatt to, men mannen og jeg har blitt enige om ett.

Han vokste opp med to søsken. De hadde det veldig trangt økonomisk, moren måtte ha flere jobber osv. I dag møtes de som oftest kun når det er selskap av noe slag. Sjelden kontakt utenom.

Jeg vokste opp med en søster og to halvbrødre. Søsteren min og jeg bodde hos mamma og brødrene mine hos pappa. Brødrene mine har jeg aldri hatt noe særlig kontakt med. Nå i voksen alder snakkes vi kun om det er behov for hjelp, om pappa er på sykehuset (vært et par ganger siste året) og det er det. Søsteren min skulle jeg veldig gjerne hatt mer kontakt med, men vi bor i hver vår ende av landet og møtes to ganger i året. Snakkes sjeldent på telefon. Har også 4 stesøsken som jeg kanskje hadde sagt hei til om vi gikk forbi hverandre på gaten.

Så både jeg og mannen har flere søsken, men svært lite kontakt. Jeg har tidvis hatt en slags sorg for å ikke barnet mitt søsken, men så tenker jeg på søskenforholdene jeg kjenner til og tenker at det går nok helt fint være enebarn og 😊

Anonymkode: bb4fb...43e

i går, 07:09

Kompisen min har en tvillingbror og de har knapt lekt sammen siden de var 4 år.

Totalt forskjellige og kun kontakt "når de må". De er ikke uvenner altså.

Min datter er 32 år og hennes søsken er 15 år yngre enn henne, de forguder hverandre og har gjort det siden hun fikk halvsøsken.

TS, vil du ha flere barn, gjør det uavhengig av hva din opplevelse med søsken. Alle er forskjellige.

Anonymkode: ef61a...2e9

i går, 07:09

Jeg er enebarn pga sykdom hos min mor utenfor hennes kontroll som gjorde at de ikke kunne få flere. Helt greit, synes jeg nå i voksen alder også. Selv om det har vært litt styr med syke, gamle foreldre så vet jeg liksom hva jeg har å forholde meg til. Jeg kjenner mange som har søsken hvor det er veldig ujevn fordeling av hjelp og innsats feks hvor dette er en stor frustrasjon.

Jeg har også ett barn selv, men mannen min har barn fra før. Her varierer det hvor interessert disse er i kontakt med oss/vårt felles barn. De to som oppsøker oss og oppriktig ønsker å være med oss er de eldste av særkullsbarna. Det yngste, som er av samme kjønn og nærmest i alder fellesbarnet ser vi aldri (alle er voksne nå). Så det finnes ikke noen fasit på hva som er vanlig og ikke tenker jeg da....

Mannen min har et søsken han heller ikke har særlig kontakt med. Ingen krangel eller noe sånt, de er bare så komplett ulike at ingen av dem ser på det som naturlig med mye kontakt. Kontakten dem imellom er det min svigerinne og jeg som står for

Jeg vil mye heller være enebarn enn å være en del av et dårlig søskenforhold! Både ut fra egne erfaringer og hva jeg vet om venner og kolleger rundt meg og deres søsken. Og jo, de fleste av disse har vokst opp i felles hjem med samme oppdragelse osv, men allikevel er de så ulike / har ulike preferanser at søskenforholdene ikke er allverden.

Enebarn er faktisk helt greit - som sagt, mye heller det enn å ha søsken man ikke har særlig god "connection" med.

Anonymkode: 172f2...19c

i går, 07:17

Tenk på alt som er fint med å bare ha et barn. Søk opp/se på kjente personer som valgte å kun få et barn og se at de har det fint likevel.
Er selv enebarn. Har et godt liv med fin familie og nettverk, savner ikke søsken.
Men når det er sagt: stor aldersforskjell gjør ingenting.

Anonymkode: 2c03a...31e

i går, 07:17

Livet blir som det blir :hjerte:

I en tråd der alle forteller at enebarn trives med å være enebarn, og alle har søsken de aldri snakker med, skal jeg gå litt imot strømmen og si at jeg er voksent enebarn som gjerne skulle hatt søsken. Det er sannheten. Men det er ikke noe jeg tenker mye på, og det ville ikke ramle meg inn å klandre mine foreldre for dette!

Livet skjer, og det er så mye som er utenfor vår kontroll! Ofte blir ikke ting slik vi hadde tenkt, og da tror jeg det er viktig å tillate seg å være lei seg og skuffet- før man legger det litt vekk og tenker at dette kan jeg uansett ikke gjøre noe med, det ble som det ble. Og det er helt sant at det er fordeler og ulemper ved alt- prøv å fokusere på fordelene og alt du kan gi barnet ditt der dere er nå, i det livet du har nå.

Anonymkode: eba7a...e1f

i går, 07:18

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg har et søsken som er 12 år yngre enn meg og vi er bestevenner som voksne. Når jeg studerte kom søskenet mitt og besøkte meg på hybelen.

Anonymkode: 395a6...62b

Så koselig! 🥰

Anonymkode: 2c03a...31e

i går, 07:28

Tubaluba skrev (52 minutter siden):

Se deg rundt; verden er full av enebarn. Har sett mange bekymra innlegg fra mødre med kun 1 barn på KG, men har til gode å se innlegg fra enebarn som er lei seg for å være det. Med andre ord en unødvendig ting å bekymre seg for. Det blir som det blir.

Dette er ikke helt riktig. Begge mine foreldre er enebarn, og begge savnet søsken. De savnet søsken i oppveksten, og de savnet søsken som voksne. De savner søsken ved mange av livets hendelser. De skriver det bare ikke på KG.

Kanskje ikke alle enebarn savner søsken, men noen gjør det.

Selv har jeg søsken, og er veldig glad for det.

Anonymkode: bfc8d...ff4

i går, 07:37

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dette er ikke helt riktig. Begge mine foreldre er enebarn, og begge savnet søsken. De savnet søsken i oppveksten, og de savnet søsken som voksne. De savner søsken ved mange av livets hendelser. De skriver det bare ikke på KG.

Kanskje ikke alle enebarn savner søsken, men noen gjør det.

Selv har jeg søsken, og er veldig glad for det.

Anonymkode: bfc8d...ff4

Enebarn her og skulle gjerne hatt søsken.

Anonymkode: ccead...f39

i går, 07:39

Trist å høre at så mange ikke har kontakt med søsken. Har en bror, og elsker han over alt på jord, i tillegg til mine barn, mann og foreldre. Mannen har 4 søsken, og de er en stor sammensveiset gjeng, som vi har mye moro med

Anonymkode: 2b03b...f82

i går, 07:41

Mannen min er 18 år eldre enn broren sin, fungerte som reservepappa da broren var liten og nå som voksne begge to, er de bestevenner.

Jeg har en søster som er 1,5 år yngre enn meg, og ser henne knapt utenfor høytider.

Det er mer enn alderen som avgjør hvor god kontakt barna får.

Anonymkode: 94b3c...cc1

i går, 07:54

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Livet blir som det blir

I en tråd der alle forteller at enebarn trives med å være enebarn, og alle har søsken de aldri snakker med, skal jeg gå litt imot strømmen og si at jeg er voksent enebarn som gjerne skulle hatt søsken. Det er sannheten. Men det er ikke noe jeg tenker mye på, og det ville ikke ramle meg inn å klandre mine foreldre for dette!

Livet skjer, og det er så mye som er utenfor vår kontroll! Ofte blir ikke ting slik vi hadde tenkt, og da tror jeg det er viktig å tillate seg å være lei seg og skuffet- før man legger det litt vekk og tenker at dette kan jeg uansett ikke gjøre noe med, det ble som det ble. Og det er helt sant at det er fordeler og ulemper ved alt- prøv å fokusere på fordelene og alt du kan gi barnet ditt der dere er nå, i det livet du har nå.

Anonymkode: eba7a...e1f

Jeg er helt enig med deg!

Jeg savnet søsken hele oppveksten, og nå som voksen. Jeg har derfor fått mange barn. Jeg kjenner ikke ett enebarn som har fått enebarn!

Anonymkode: 1320c...620

Logg inn

Sorgen over ingen søsken

Fremhevede innlegg

AnonymBruker

Videoannonse

AnonymBruker

AnonymBruker

Pysa

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

Tubaluba

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Meny

Mine aktivitetsstrømmer