Penger eller ro i sinnet?

[Gjest Monita]

HEI!

Er lykkelig gift,har tre barn og et liv på solsiden.

Jobber selv med en lønn på 370.000 og min mann som tjener 1,2 mill i året.

I forrige uke ble han headhuntet av konkurrenten som vil by ham 5 mill for signaturen hans og en årslønn på 1,5. Med andre ord - et bra økonomisk liv i vente.

Problemet er dette:

På denne arbeidsplassen jobber også en jente som min mann var kjæreste med for 8 år siden. Han utstår henne ikke,og har ikke/ønsker ikke kontakt med henne.

Et par uker før vi giftet oss, gikk hun helt berserk og sendte meg mail i tide og utide for å fortelle at han helt sikkert elsket henne mer, og en gang skulle han bli hennes igjen etc..etc.. (!)

Jeg utstår ikke tanken på at han skal jobbe i samme firmaet som henne for evig tid, og ønsker ikke at han imot jobben - 5 mill eller ikke 5 mill for signaturen hans.

Jeg vil heller ha ro i sjelen min.

Det at en person på hans jobb har hatt et forhold til ham, og hatt sex med ham - min mann- er for meg en helt uutholdelig tanke, Det blir for intimt. ( dette er selvsagt kortversjonen av min indre uro )

Min mann lar meg avgjøre hva som skjer pga. dette, og det er en nesten umulig oppgave å komme med en god,rettferdig løsning - jeg ønsker jo selvsagt ikke å ødelegge for hans karriere heller?!

Er det jeg som er vanskelig her, eller hva ville dere gjort? Er penger virkelig så viktig, eller er ro i sinnet viktigere?

[Gjest Piper]

Det er jo egentlig ikke et valg om penger heller, for han tjener jo ganske bra nå også da.

Jeg syns du skal snakke skikkelig med din mann, og fortelle om din uro. Jeg ville ikke sagt at du får ikke lov ol, men at du føler det blir helt feil, og at disse pengene er ikke verdt din indre uro.

[Gjest Gjest]

Dette bør dere snakke dere til enighet om - det er feigt av ham å la valget være ditt.

Mitt svar på overskriften er forresten at ro i sinnet alltid overgår penger - uansett sum.

[Gjest gjest1]

Enig med de over her, penger betyr lite når det er snakk om langt viktigere ting.

[Gjest Gjest]

Det er for dumt til å være sant...

[Gjest Gjest]

Gjeste: hvorfor er det for dumt til å være sant? Dette er virkelig nok for meg, og noe jeg sliter med.

For oss begge er ro i sinnet viktigst, og vi er helt enig i at vi har det mer enn bra nok som det er.

Problemet er at dette er et veldig viktig steg for min mann karrieremessig. En kollega av ham er også involvert, men har sagt til denne konkurrenten at han går ingen steder og signerer ingenting hvis ikke mannen min også gjør det. Jeg vil heller ikke ødelegge noe for denne kollegaen hans, selvsagt.

mannen min har tenkt igjennom det, og føler ikke det som noe problem at hun er i det samme firmaet-firmaet er så stort at de ikke ville møttes tilfeldig i gangen eller noe slikt. Det viktigste for ham er at jeg skal få bestemme hva jeg ønsker med dette; hva gir meg ro i sinnet. Min mening er viktigst for ham.

De spurte ham også for 4 år siden, og da sa jeg nei. Da sa han nei takk til tilbudet. Nå er også en annen persons "skjebne" involvert,og en betydelig sum som kan gjøre mye godt for barna våre i fremtiden, pluss slette gjeld på hus.

Jeg er genuint litt forvirret.

Vi elsker hverandre dypt og inderlig,mannen min og jeg. Vi har opplevd mye tøft opp igjennom og har slitt for å komme hit vi er nå.. Det er ikke mer enn 8 år siden jeg bodde i sosialbolig. Jeg hadde ikke råd til annet og studerte for harde livet.

Vennene mine ler, og sier at jeg med dette ihvertfall har bevist at jeg er alt annet enn grådig og golddigger!

Så kanskje dette kan kanskje bli sett på som et dumt problem for noen, men for meg er dette faktisk veldig viktig.

Takk for gode svar fra dere som tar meg på alvor.

[Frida Frosk]

Ro i sinnet er såklart viktigere enn penger, men så lenge mannen din sier det ikke er noe problem for han, forstår jeg ikke hvorfor det skal være det for deg heller. Det virker jo som dere har et trygt og godt ekteskap, og hvorfor skal dere la et forhold 8 år tilbake i tid ødelegge karierremulighetene for mannen din?

Dere har jo nok penger nå, så det er jo ikke slik at han MÅ ha den jobben, men jeg synes det er feil at du alene skal måtte bestemme om han skal ta den eller ikke. Snakk med han og fortell hva du er redd for, så får dere forsøke å finne ut av det sammen.

[Gjest Embla s]

Det høres jo ikke ut som om det er noen reell fare for at mannen din skal bli fristet av denne kvinnen.

Jeg reagerer egentlig mest på det du skriver om at mannen din føler presset pga kollegaen sin som ikke vil flytte over hvis ikke mannen din gjør det. Hva er det for noe? Kollegaen må ta ansvar for sitt eget liv og sine avgjørelser. Mannen din kan ikke ta ansvar for hvor kollegaen skal jobbe, har han (kollegaen) lyst på jobben så tar han den vel uavhengig av hva mannen din bestemmer seg for? Skjønner jo at han føler presset, men det bør han heve seg over. Greit at kollegaen ikke vil flytte over med mindre mannen din gjør det, men det er noe han burde holdt for seg selv og ikke lesset det ansvaret over på mannen din (og mannen din burde ikke ta på seg ansvaret!!)

[Abr@xas]

Han utstår henne ikke,og har ikke/ønsker ikke kontakt med henne.

←

Du vet iallfall hvor du har mannen din.

Derfor ser jeg ikke helt problemene med dette, i og med at du også sier at de ikke ville møttes i gangene engang.

Hvorfor skaper denne damen en indre uro hos deg når du vet nøyaktig hvor mannen din står ?

Er dette fordi du har et snev av tvil om at det han sier er sant ?

Det høres jo virkelig ikke ut som om hun er noen trussel, i og med at han ikke utstår henne og ikke ønsker kontakt.

Da regner jeg også med at han er mann nok til å gi henne beskjed om hva han mener om saken, om det du er redd for er at hun skal legge sin elsk på han.

[Gjest Gjest]

Gjeste: hvorfor er det for dumt til å være sant?  Dette er virkelig nok for meg, og noe jeg sliter med.

For oss begge er ro i sinnet viktigst, og vi er helt enig i at vi har det mer enn bra nok som det er.

Problemet er at dette er et veldig viktig steg for min mann karrieremessig. En kollega av ham er også involvert, men har sagt til denne konkurrenten at han går ingen steder og signerer ingenting hvis ikke mannen min også gjør det.  Jeg vil heller ikke ødelegge noe for denne kollegaen hans, selvsagt.

mannen min har tenkt igjennom det, og føler ikke det som noe problem at hun er i det samme firmaet-firmaet er så stort at de ikke ville møttes tilfeldig i gangen eller noe slikt. Det viktigste for ham er at jeg skal få bestemme hva jeg ønsker med dette; hva gir meg ro i sinnet. Min mening er viktigst for ham.

De spurte ham også for 4 år siden, og da sa jeg nei. Da sa han nei takk til tilbudet.  Nå er også en annen persons "skjebne" involvert,og en betydelig sum som kan gjøre mye godt for barna våre i fremtiden, pluss slette gjeld på hus.

Jeg er genuint litt forvirret.

Vi elsker hverandre dypt og inderlig,mannen min og jeg. Vi har opplevd mye tøft opp igjennom og har slitt for å komme hit vi er nå.. Det er ikke mer enn 8 år siden jeg bodde i sosialbolig. Jeg hadde ikke råd til annet og studerte for harde livet.

Vennene mine ler, og sier at jeg med dette  ihvertfall har bevist at jeg er alt annet enn grådig og golddigger! 

Så kanskje dette kan kanskje bli sett på som et dumt problem for noen, men for meg er dette faktisk veldig viktig.

Takk for gode svar fra dere som tar meg på alvor.

←

Et forhold der den ene seriøst går og tenker slik du gjør her, er ikke mye bra nei. Du har seriøse problemer. Hadde jeg i det hele tatt TENKT tanken på å legge meg opp i arbeidslivet til min mann, med begrunnelse et kvinnfolk han hadde seg med for ÅTTE år siden. Så hadde han skilt seg på dagen. Hvis dette er et reelt innlegg, så har jeg bare ett råd; skaff deg en god terapeut!

[Gjest Bellatrix]

Hvis de ikke vil ha noe med hverandre å gjøre, så ser jeg ikke problemet med at han tar jobben. Men penger har dere nok av. Og vil han ha jobben så synes jeg det er rart at du skulle hindre han på grunn av noe som egentlig er ingenting.

[Gjest Gjest]

Nei jeg ser nok heller ikke problemet. Forholdet er fortid. Mannen er ikke interessert. Dere har et tryggt forhold. Det dreier seg om hans karriere. Sånn jeg ser det dreier det seg om hva han ønsker på karrierefronten. Det er det reelle spørsmålet. Når det kommer til deg og din uro må jeg innrømme at jeg ikke forstår det. Jeg har aldri forstått sjalusi og har alltid ansett det som et kontrollbehov. En uting i mine øyne. Men det er ikke jeg som skal leve ditt liv. Kommer bare med noen betrakninger her.

[Cata]

Så lenge mannen din er så ferdig med henne som det du beskriver, så ser ikke jeg heller det store problemet. På den annen side så har du jo rett i at dere ikke kommer i noe økonomisk uføre om han ikke tar jobben.

Ikke tenk på kollegaen til mannen din. Han får ta sine egne avgjørelser, -det skal ikke være du som er ansvarlig for ham. Derimot får vel du og mannen din sette dere ned og snakke sammen (atter en gang?). Synes det blir helt feil om du skal ta avgjørelsen for ham, spesielt hvis dette er en jobb han virkelig ønsker seg (tenker da ikke på den økonomiske siden). Samtidig blir det feil dersom han ikke tar hensyn til dine følelser.

[Gjest Gjest]

Jeg ville aldri stått i veien for min manns karriere. Det hadde jeg ikke hatt samvittighet til. Sier han at han elsker deg og ikke er interessert i henne, og firmaet er så stort at de risikerer å ikke ha noe med hverandre å gjøre, så forstår jeg ikke problemet. Det blir litt smålig syns jeg. Dette handler jo ikke om penger, men om din manns muligheter/karriere. Han har helt sikkert veldig lyst til å ta dette tilbudet...

[Gjest Gjest]

Hvis man skal nekte mannen sin å jobbe alle steder der det finnes noen som de har hatt en tidligere relasjon med så blir jo det litt dumt.

Nå virker det jo som denne mannen ikke finnes interessert i vedkommende kvinne, og attpåtil har denne kvinnen uttrykt ønske om å få ha tilbake på heller ufine måter. Jeg skjønner da at det kan være hennes pågangsmot som er et problem for trådstarter, ellers skjønner jeg ikke problemet.

Om det er verdt pengene eller ei er ikke min sak, men om dette er en interessant jobb, en spennende framtid, og en givende hverdag for mannen i forhold så syns jeg penger spiller liten rolle. Så lenge man har så man greier seg (og det høres det jo ut som går greit) Og da syns jeg heller ikke det er rett å stå i veien for en slik jobbmulighet.

[Gjest Gjest]

Han har jo også bevist sin lojalitet til deg ved å tidligere takke nei til tilbudet fordi du mislikte det. Nå får han sjansen igjen. Det sniker seg ikke inn en liten frykt for at han kanskje kan komme til å klandre deg dersom han takker nei igjen da?

[Gjest Gjest]

Det er greit nok at penger ikke er alt, MEN her har dere muligheten til å gjøre gode investeringer for livet. Du er lykkelig gift sier du, han er ikke interresert i denne dama i dag, han har sagt nei takk før til et karriere-steg pga deg..... Jeg synes du bør gå litt i deg selv her og innse at fortid er nettopp det...en fortid, noe som hendte for lenge siden, noe en har gått videre fra for å leve det livet en lever i dag. La mannen din få bestemme for en gangs skyld hva han vil ha ut av sin karriere. Og hvem sier at dette må vare ut evigheten? Prøv 1 år! Og sliter du fortsatt med usikkerhet og sjalusi så mye at det går på samlivet løst, ja da har du ihvertfall gitt han muligheten, du har vist tillit og respekt for hans yrkesliv. Da får dere heller vurdere situasjonen igjen, og gjøre endringer. At han gir deg lov å bestemme hva han skal gjøre er jo flott, men jeg synes du skal vise at du elsker han igjen med å la han få lov å bestemme sin egen jobb.

Hva arbeidskameraten angår så må han feie for egen dør som så mange andre har sagt.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Hallo du ,,,,,

Du er klar over at om din mann hadde noen som helst ønsker om å treffe dette kvinneherket så hadde han jo gjort det om de ikke jobbet på samme jobb.

Syns det blir vanvittig å la være å "ta imot" 5 mill bare på grunn av ett hespetre.

Da er det jo hun osm "vinner" jo ..

Tenk litt sånn heller i stedet for å grave deg ned i .. tenk om at hvis at,...

Klem