Forventer jeg for mye?

[AnonymBruker]

Jeg er gift med mannen min på 10.året. Vi har dine og mine barn, han har 3 og jeg har 1. Vi deler på alt av utgifter og oppgaver, foruten at jeg gjør en del mer husarbeid enn han. Vi har begge lederjobber som vi trives i, men som tar tid. 

Jeg er i utgangspunktet en som liker å ordne for kjæresten min - alt fra små tjenester, til kos og sex. Jeg liker mye nærhet og det å kunne prate sammen om stort og smått. Jeg har troen på at det er hverdagene som definerer et forhold og at man ikke må glemme å gi hverandre litt oppmerksomhet. Jeg sier ikke at min oppskrift er noen fasit, men det er min tanke om ha som fungerer for meg. 
 

Min opplevelse er at forholdet de siste årene har fungert på grunn av min innsats. Han er sikkert ikke enig, og det er mulig at jeg forventer for mye. Derfor håper jeg å få noen kloke innspill her. 
 

Min opplevelser er at han prioriterer seg og sitt på både første, andre og tredjeplass. Noen eksempler: vi har de yngste barna annenhver uke (de eldste bor hos oss på fulltid). De ukene vi ikke har de yngste barna, så jobber han lange dager. Han gir ikke beskjed om når han kommer hjem, det kan være mellom 19-22 en gang. Han gjør da ingenting hjemme, vi har ikke felles middag og det er ikke rom for å gjøre noe sammen. All energi blir brukt på jobb. Samtalene våre blir bare praktiske ting, de har ingen dybde og det mangler nærhet. 

De ukene vi har alle barna, så jobber han kortere. Men da er all oppmerksomhet på hans barn. Jeg kan foreslå felles aktiviteter, men det kan ikke gjennomføres hvis hans barn ikke er enige. Han spør sine barn hva de vil ha til middag osv. Det i seg selv er det ikke noe galt i, men jeg føler at han og jeg ikke er et team.

Han har også en del langhelger på diverse gutteturer (6-7 i året), noe han alltid har energi til. Jeg er også på turer med mine venninner, men ikke fullt så mange. De fleste av våre helger er fulle av barnas fritidsaktiviteter. 

Vi har enkelte helger hvor det bare er oss to, hvor vi kan være et par og/eller være sosiale som voksne. Og vi har enkelte helger som familie hvor vi har det bra. Det setter jeg pris på. Ellers er han en hyggelig, smart og trivelig mann. 
 

Jeg føler meg rett og slett ensom i forholdet. Jeg opplever at meg, mitt barn og mine ting ikke er viktig. Samtidig så lurer jeg på om jeg forventer for mye?? Hjelp?? 

Anonymkode: 3dcf3...e15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg føler meg rett og slett ensom i forholdet. Jeg opplever at meg, mitt barn og mine ting ikke er viktig. Samtidig så lurer jeg på om jeg forventer for mye?? Hjelp?? 

Jeg tenker ikke at du forventer for mye, han lever sitt liv på siden av deres på en måte, kjører sitt løp uten å holde deg informert eller med. Det er veldig ensomt, det er ikke noe du forestiller deg. 

 

Anonymkode: 3307f...c72

[nordlending]

Det minste han kunne gjort var å si fra ca. når han kommer hjem. Og... du må altså ordne alt for det ene barnet/to av barna hans hver dag annenhver uke? Han sørger ikke for middag eller noen ting? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg tenker ikke at du forventer for mye, han lever sitt liv på siden av deres på en måte, kjører sitt løp uten å holde deg informert eller med. Det er veldig ensomt, det er ikke noe du forestiller deg. 

 

Anonymkode: 3307f...c72

Takk for tilbakemelding. De gangene jeg har tatt det opp med han, så snur han det rundt til å bli meg som forventer for mye. Jeg har til og med skrevet ned når han kommer hjem over en periode (for meg selv), fordi han påstår jeg tar feil om det også. 

Anonymkode: 3dcf3...e15

[AnonymBruker]

nordlending skrev (14 minutter siden):

Det minste han kunne gjort var å si fra ca. når han kommer hjem. Og... du må altså ordne alt for det ene barnet/to av barna hans hver dag annenhver uke? Han sørger ikke for middag eller noen ting? 

Ja, da ordner jeg. Men de er så store at det ikke er så mye jobb å følge de opp lenger. 
 

Jeg er helt enig i at det minste han kan gjøre er å si ifra. Han sier at han glemmer det.. men når han alltid glemmer, så mener jeg at han ikke bryr seg nok til å gidde. 

Anonymkode: 3dcf3...e15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Takk for tilbakemelding. De gangene jeg har tatt det opp med han, så snur han det rundt til å bli meg som forventer for mye. Jeg har til og med skrevet ned når han kommer hjem over en periode (for meg selv), fordi han påstår jeg tar feil om det også. 

Anonymkode: 3dcf3...e15

Så han skylder på deg og lyver for å forvirre deg altså, kanskje det er på tide med en tenkepause.. 

Anonymkode: 3307f...c72

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du virker urimelig i det hele tatt. Ut fra dine beskrivelser virker det som om du både drar mesteparten av lasset, og tar nesten alt ansvar for å prøve skape en enhet av dere. Det du beskriver bekrefter dessverre min skepsis til det å få en storfamilie til å fungere, når det både er dine og mine barn involvert…

Anonymkode: 369be...a19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har til og med skrevet ned når han kommer hjem over en periode (for meg selv), fordi han påstår jeg tar feil om det også. 

Gaslightning 

Forventer ikke mye i mine øyne. Kjenner igjen den følelsen av å ikke føle seg viktig og det er en fæl følelse. 

Som noen andre skriver, dere lever separate liv. I tillegg leser jeg at han er fornøyd med slik det er, han har hushjelp og sexdokke, som sikkert stiller opp når det passer HAN. 

Når du forteller om dine behov, så snur han det mot deg. Klassisk manipulasjon. 

Råd ? Prate sammen. Går ikke det, parterapi. Ikke villig til det ? Slutt med å være så tilgjengelig og snill. Fokuser på deg og ditt, for du og barnet ditt er like viktig som han og hans barn. Ikke forskjellsbehandle barna, de er uskyldige opp i dette, men hvis barnet ditt vil noe, som de andre ikke vil eller mann ikke vil, så gjør det likevel. Vær litt opsternasig 

Anonymkode: 3b284...4c4

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg ikke funnet meg i! 

Hadde lett bestemt meg for å ikke løfte en finger for ham eller hans barn i en periode. Rett og slett tatt igjen med samme mynt. 

Dropp planlegging, klesvask, middag, husarbeid som du føler blir "hans" jobb, finn heller på ting sammen med ditt barn og la alt det andre overlates til ham. Og ikke si noe som helst, bare gjør det! Speil hans oppførsel. 

Når du gjør ting utenfor huset, glem å gi beskjed om når du er tilbake. Vær like egoistisk som din mann og hold det sånn et par måneder. Noen ganger er dette det eneste språket noen forstår! 

Anonymkode: 67d21...f43

[AnonymBruker]

Tja....påstanden til så mange her inne ; " barna kommer alltid først"  ser ut til å ikke være så veldig hyggelig i praksis. 

Han setter sine barn først...at det fungerer pga deg ser han ikke. Og han  får deg til å tvile på dine egne opplevelser og følelser.

Anonymkode: 2fe50...21f

[AnonymBruker]

Synes ikke dette høres ut som et spesielt givende kjæresteforhold.

Har dere ukentlig sex? Flørter dere med hverandre i hverdagen? Holder han hånden din når dere går tur? Sender han en melding gjennom arbeidsdagen bare fordi? Henter han noe til deg på kjøkkenet når du ligger godt på sofaen? Har han samtaler med ditt barn? Gjør han noe aktivt sammen med barnet ditt?  Elsker du han?

Jeg synes ikke du er storforlangende. Men nå er jeg kvinne 40+ og synes livet er for kort til å kaste bort på håpløse uengasjerte menn. 

Jeg skal bli beundret og begjært av min kjæreste. Hvis ikke er vi venner. 

Anonymkode: dd5fb...5d0

[AnonymBruker]

Man burde kunne forvente at han mente at tiden deres var like mye verdt og at dine behov like viktige som hans. 
Hvaskjer hvis du ikke kommer hjem etter jobb før sent hver dag en uke, eller to eller tre uker? Kan du prøve på det slik at dere bytter roller litt og han får kjenne på det?

Anonymkode: 984f5...f25

[AnonymBruker]

Hvorfor gidder du å bære hele forholdet deres? Det oser av ansvarsfraskrivelse fra han. Jeg skjønner at du føler deg ensom, han er jo gratispassasjer, og både fysisk og emosjonelt avkoblet. 
Neste gang må du finne deg en mann, ikke en mannebaby. 

Anonymkode: 5d9d8...f94

[AnonymBruker]

Du hadde jo hatt det bedre alene med bare dine unger.

Anonymkode: 70aae...794