AnonymBruker Skrevet i går, 20:03 #1 Skrevet i går, 20:03 Jeg og mannen trenger det etter mange år sammen, og nå er vi ikke helt på et bra sted, vi har mindre nærhet enn før og jeg irriterer meg mye nå over at han ikke engang klarer å dele følelser med meg. Det kan hende det er min skyld, for jeg er en person som kan være litt brå og direkte. Han har alltid hatt vanskelig å sette ord på ting som kan plage han, han har det alltid fint han. Om vi ikke klemmer eller har sex på ett par måneder eller at vi har sex hver dag. Ingenting med meg irriterer han, selv om jeg vet at jeg er vanskelig til tider. Det irriterer meg igjen for jeg har det ikke så fint i dette forholder og jeg tror vi kan ha en god hjelp med en tredjepart som kanskje klarer å oversette og hjelpe oss. Jeg elsker den mannen utrolig mye, men jeg kjenner jeg er så lei at han er konfliktsky. Er det noe med svigermor så kan han ikke snakke med henne om det, han tar ingen konflikter med meg eller er vi på møter med skole/ppt ol er han helt taus. Jeg frykter at når barna flytter ut og vi får mye tid sammen igjen så er der ikke lenger vi. For merker samtalen går i stå om vi er alene nå uten barn, og vi har slutter å le sammen. Vi fikk barn tidlig i livet, tidlig i forholdet, så jeg ønsker av hele mitt hjerte at vi skal fungere. Jeg er bare usikker på om jeg kan leve resten av livet med en som ikke klarer å ha samtaler med meg. Jeg har prøvd å ha slike kort der vi kan stille spørsmål til hverandre, men det vil han ikke. Han vil ikke til parterapi heller, men han er villig til å prøve siden jeg føler det jeg føler . Noen andre som har prøvd parterapi og hvordan har det fungert for dere? Anonymkode: 0b530...6f8
AnonymBruker Skrevet 14 timer siden #2 Skrevet 14 timer siden Gå til en mannlig psykolog eller terapeut dersom du ønsker en objektiv part. Anonymkode: 41be4...b93 2
Strigiformes Skrevet 13 timer siden #3 Skrevet 13 timer siden Du kan forvente at de mekler mellom dere, og prøver å hjelpe dere med å finne en løsning sammen. Er diplomatiske.
AnonymBruker Skrevet 12 timer siden #4 Skrevet 12 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Gå til en mannlig psykolog eller terapeut dersom du ønsker en objektiv part. Anonymkode: 41be4...b93 Spennende tanke, hvorfor er ikke en kvinne objektivt? Min mann er ikke slik at han ser alt galt med kvinner så han tenker ikke slik heldigvis. Ts Anonymkode: 0b530...6f8
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #5 Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (5 timer siden): Gå til en mannlig psykolog eller terapeut dersom du ønsker en objektiv part. Anonymkode: 41be4...b93 På hvilket grunnlag sier du det? Anonymkode: a3e4d...abb
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #6 Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (9 minutter siden): På hvilket grunnlag sier du det? Anonymkode: a3e4d...abb Åpenbart for å unngå den kvinnelige varianten av kameraderi. I dette paret er mannen den svake part og ts den som herser og bøller. Ts ønsker få partneren til å føle seg trygg nok på at hun ikke velger å bite hodet av han dersom han velger å dele sine tanker. Etter et samliv der hun har gjort det, på repeat («brå» er bare et penere ord for å velge å være lettsint eller oppfarende, og «direkte» bare et fint ord for å velge å være frekk, ufin eller trakasserende) Kvinnelig kameraderi er like vanlig som mannlig. Det må altså antas muligheten for det er høy, og ta og mannen må handle deretter. Anonymkode: dbbc1...bf3 1
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #7 Skrevet 8 timer siden Parterapeuter flest er single feminister. Klarer ikke to voksne å snakke sammen på egenhånd er de ikke liv laga for forhold. Anonymkode: 387fd...d72 1
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #8 Skrevet 8 timer siden Jeg er mann og sa til dama at hun måtte bli med på parterapi. To runder. Der er rolig og spørrende og de legger til rette for at man skal få sagt de tingene man ikke får sagt ellers. Vi greide litt ut for egen oppvekst, andre relasjoner, barn, øvrig familie etc. Jeg følte at de hele tiden prøvde å hale noe ut av meg som ikke finnes (såvidt jeg vet). Type «greit nok at du ikke liker at dama ikke dekket ryggen din i en vanskelig situasjon, men kan du relatere det til en indre sårbarhet som kanskje strekker seg tilbake til oppveksten din?» »Nei, jeg synes at man skal være til å stole på og jeg trenger ingen traumer for å kunne mene det??» Vi endte opp med brudd uansett, så det kjøpte oss bare noen ekstra år med dårlig samliv… Anonymkode: 36e7b...c9c
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #9 Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (44 minutter siden): Åpenbart for å unngå den kvinnelige varianten av kameraderi. I dette paret er mannen den svake part og ts den som herser og bøller. Ts ønsker få partneren til å føle seg trygg nok på at hun ikke velger å bite hodet av han dersom han velger å dele sine tanker. Etter et samliv der hun har gjort det, på repeat («brå» er bare et penere ord for å velge å være lettsint eller oppfarende, og «direkte» bare et fint ord for å velge å være frekk, ufin eller trakasserende) Kvinnelig kameraderi er like vanlig som mannlig. Det må altså antas muligheten for det er høy, og ta og mannen må handle deretter. Anonymkode: dbbc1...bf3 Her dikter du litt fritt synes jeg. Anonymkode: de39b...3f1
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #10 Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (50 minutter siden): Åpenbart for å unngå den kvinnelige varianten av kameraderi. I dette paret er mannen den svake part og ts den som herser og bøller. Ts ønsker få partneren til å føle seg trygg nok på at hun ikke velger å bite hodet av han dersom han velger å dele sine tanker. Etter et samliv der hun har gjort det, på repeat («brå» er bare et penere ord for å velge å være lettsint eller oppfarende, og «direkte» bare et fint ord for å velge å være frekk, ufin eller trakasserende) Kvinnelig kameraderi er like vanlig som mannlig. Det må altså antas muligheten for det er høy, og ta og mannen må handle deretter. Anonymkode: dbbc1...bf3 Jeg er en bølle? Ok, for å ta deg seriøst ble vanskelig her. Nei jeg er ingen bølle, jeg gjør ikke mannen min noe vondt. Vi er derimot forskjellige, så må vi prøve å gjøre oss bedre rustet for fremtiden. Ts Anonymkode: 0b530...6f8
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #11 Skrevet 7 timer siden Vi fikk god hjelp, men slet med litt andre ting enn dere. Vi ville bli bedre til å kommunisere etter mange vanskelige år med sykdom i familien. Hadde en god terapeut og det er nok utrolig viktig. Anonymkode: acf9c...801
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #12 Skrevet 1 time siden Vi går til parterapi nå hos familiekontoret, og syns det hjelper veldig. Vi begynte med å snakke en del om reaksjonsmønstre under krangler, hvordan det føles i kroppen mens kranglene står på, og litt om oppveksten og når disse mønstrene begynte. Terapeuten ville også ha noen møter med oss hver for seg underveis i den prosessen. Nå er vi kommet inn på de tingene vi faktisk krangler om. Hun stiller spørsmål underveis om hvordan det jeg sier føles for mannen og vice versa, oppsummerer og validerer(begges ståsted), og generelt stiller spørsmål som leder samtalen videre på en måte vi ikke har fått til på egenhånd, kommer med litt faktaopplysninger innimellom der det faller seg naturlig, "oversetter" litt hva den ene sier til den andre("det jeg hører Ola si nå bak de skarpe kantene er..., har jeg forstått det riktig?" eller "på meg høres det ut som at Lisa ønsker ..., stemmer det?") og en del ganger får vi "oppgaver" eller utfordringer å teste ut mellom møtene. Anonymkode: 99ff6...a61
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå