Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Har vært gjennom mye stressende de siste årene, i tillegg til å ha fått to små barn. Jobber nå heltid i en ganske slitsom jobb og er helt ødelagt, men må ha 100% stilling for å få det til å gå rundt. Jeg har egentlig vært utslitt lenge, men tidligere når jeg studerte f.eks. så var det litt flere muligheter til å hente seg inn, men nå med jobb er det aldri ro. Noen ganger ofrer jeg søvn for å få en liten stund til meg selv på kvelden, men det blir ikke noe bedre av det i lengden. Andre ganger sovner jeg tidlig men klarer fortsatt nesten ikke å våkne om morgenen. Har en kjempesnill mann som gjør minst like mye som meg og vi er begge utslitte, noe jeg vet de fleste med små barn og jobb er. Vi har ingen familie som kan hjelpe oss. 

Det har blitt sånn at jeg nesten ikke klarer å våkne på morgenen for å gå på jobb, våkner ofte for sent og da blir det stress. Kommer ofte litt sent på jobb. Det har blitt som en ond spiral jeg ikke kommer meg ut av.

Iblant begynner jeg plutselig å gråte ut av det blå mens jeg kjører, da klarer jeg nesten ikke stoppe. Men som regel er det vanskelig å kjenne på hvordan jeg virkelig føler. Kjenner meg litt nummen, og har mye indre uro eller kanskje det er angst. Sånn som brenner på innsiden og gjør at jeg ofte har smerter i brystet.

Føler meg svak, andre rundt virker som de takler det mye bedre. Samtidig har jeg alltid vært en person som sliter litt med mye sosialt og mye inntrykk fra andre. Så tror kanskje det også kan være derfor jeg blir ekstra sliten.

Er det noen som er eller har vært i samme situasjon og har noen tips? 

Anonymkode: e1cba...9b1

  • Hjerte 3
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Hva sier legen din da?

Anonymkode: 0375d...cf1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Ville snakket med legen. Høres ut som du er på vei inn i utbrenthet

Anonymkode: 0f95c...dfd

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

På mitt verste var det eneste som fikk meg gjennom arbeidsdagen å krysse av på en kalender (en sånn A4 med et halvt år på hver side) der jeg hadde farget alle ferier og helger rosa. På den måten så jeg visuelt hvordan jeg kom meg gjennom dag etter dag, pluss at jeg så hvor mange fridager jeg tross alt hadde.

Dette reddet faktisk forstanden min i de årene jeg fungerte på vilje, kaffe og stresshormoner. Det var sjukt tøft, men jeg er stolt av at jeg klarte det (og etter den perioden fremstår det meste annet ganske overkommelig. Barna er 11, 13 og 15 nå, det er en helt annen verden).

Anonymkode: 6e8e3...b6b

  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Skrevet

Søvn er kanskje det aller viktigste. Prøv å legg deg når barna legger deg, hver dag. Det er mange som gjør det. Husarbeid o.l stikker ikke av, det kan du ta senere.

 

  • Liker 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
1 hour ago, AnonymBruker said:

Hva sier legen din da?

Anonymkode: 0375d...cf1

Har ikke vært hos legen. Har vurdert det noen ganger, men så føler jeg at jeg overdriver og at legen sikker bare kommer til å se dumt på meg.

Anonymkode: e1cba...9b1

AnonymBruker
Skrevet
1 hour ago, AnonymBruker said:

På mitt verste var det eneste som fikk meg gjennom arbeidsdagen å krysse av på en kalender (en sånn A4 med et halvt år på hver side) der jeg hadde farget alle ferier og helger rosa. På den måten så jeg visuelt hvordan jeg kom meg gjennom dag etter dag, pluss at jeg så hvor mange fridager jeg tross alt hadde.

Dette reddet faktisk forstanden min i de årene jeg fungerte på vilje, kaffe og stresshormoner. Det var sjukt tøft, men jeg er stolt av at jeg klarte det (og etter den perioden fremstår det meste annet ganske overkommelig. Barna er 11, 13 og 15 nå, det er en helt annen verden).

Anonymkode: 6e8e3...b6b

Det var en god idé. Heldigvis er det ganske mange fridager, men ja det er tøft. 

Anonymkode: e1cba...9b1

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har vært gjennom mye stressende de siste årene, i tillegg til å ha fått to små barn. Jobber nå heltid i en ganske slitsom jobb og er helt ødelagt, men må ha 100% stilling for å få det til å gå rundt. Jeg har egentlig vært utslitt lenge, men tidligere når jeg studerte f.eks. så var det litt flere muligheter til å hente seg inn, men nå med jobb er det aldri ro. Noen ganger ofrer jeg søvn for å få en liten stund til meg selv på kvelden, men det blir ikke noe bedre av det i lengden. Andre ganger sovner jeg tidlig men klarer fortsatt nesten ikke å våkne om morgenen. Har en kjempesnill mann som gjør minst like mye som meg og vi er begge utslitte, noe jeg vet de fleste med små barn og jobb er. Vi har ingen familie som kan hjelpe oss. 

Det har blitt sånn at jeg nesten ikke klarer å våkne på morgenen for å gå på jobb, våkner ofte for sent og da blir det stress. Kommer ofte litt sent på jobb. Det har blitt som en ond spiral jeg ikke kommer meg ut av.

Iblant begynner jeg plutselig å gråte ut av det blå mens jeg kjører, da klarer jeg nesten ikke stoppe. Men som regel er det vanskelig å kjenne på hvordan jeg virkelig føler. Kjenner meg litt nummen, og har mye indre uro eller kanskje det er angst. Sånn som brenner på innsiden og gjør at jeg ofte har smerter i brystet.

Føler meg svak, andre rundt virker som de takler det mye bedre. Samtidig har jeg alltid vært en person som sliter litt med mye sosialt og mye inntrykk fra andre. Så tror kanskje det også kan være derfor jeg blir ekstra sliten.

Er det noen som er eller har vært i samme situasjon og har noen tips? 

Anonymkode: e1cba...9b1

🤝

AnonymBruker
Skrevet

Dere må legge om livet sånn at du kan jobbe deltid. Redusert forbruk får du til hvis du vil. Mor trenger mer tid til unger, hus og heim ♥️

Anonymkode: a54f9...912

AnonymBruker
Skrevet

Hva er det som gjør deg så sliten da? Kanskje du bare har veldig dårlig kapasitet?

Anonymkode: 2a3e4...0db

AnonymBruker
Skrevet

sjekk jernlageret ditt 

og ta en kikk på kostholdet 

Dessuten blir man ufattelig utslitt av å gå rundt å bekymre seg for alt mulig, alltid være nedstemt. Psyken sliter på evnen til å innhente seg igjen 

 

men alt dette vet du sikkert allerede 

Anonymkode: 0bc18...a91

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hva er det som gjør deg så sliten da? Kanskje du bare har veldig dårlig kapasitet?

Anonymkode: 2a3e4...0db

Dust. 
 

For meg var redningen å prioritere søvn over ALT ANNET. Etter det, sunn og næringsrik mat og aktivitet. Kroppen og hodet må få det absolutte minimum det trenger for å fungere. Jeg jobbet også redusert (80%, en hel fridag for meg selv hver onsdag…), det var en lifesaver. Synd at livet skal oppleves slik for småbarnsforeldre. 

Anonymkode: 1053b...f9a

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dust. 
 

For meg var redningen å prioritere søvn over ALT ANNET. Etter det, sunn og næringsrik mat og aktivitet. Kroppen og hodet må få det absolutte minimum det trenger for å fungere. Jeg jobbet også redusert (80%, en hel fridag for meg selv hver onsdag…), det var en lifesaver. Synd at livet skal oppleves slik for småbarnsforeldre. 

Anonymkode: 1053b...f9a

Dust kan du være selv. Ikke alle har like god kapasitet, så man kan ikke måle seg opp mot andre. Noen klarer mye, andre lite. Uansett hvor mye man sover og tar vitaminer. Sånn er det bare

Anonymkode: 2a3e4...0db

  • Nyttig 1
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Dust. 
 

For meg var redningen å prioritere søvn over ALT ANNET. Etter det, sunn og næringsrik mat og aktivitet. Kroppen og hodet må få det absolutte minimum det trenger for å fungere. Jeg jobbet også redusert (80%, en hel fridag for meg selv hver onsdag…), det var en lifesaver. Synd at livet skal oppleves slik for småbarnsforeldre. 

Anonymkode: 1053b...f9a

Unødvendig kommentar!!! i tillegg poster du som anonym.

Endret av Einus

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...