Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

I det siste har traumer fra barndommen plaget meg. Det har plaget meg såpass mye at jeg nå går til psykolog. Det ha ført til at jeg med ujevne mellomrom har hatt uvanlig mange og uvanlige fraværsdager. Det her helt ulikt meg. Jeg er nesten aldri borte. På 7 år (så lenge jeg har jobbet for bedriften) har jeg 8 fraværsdager. 

Det er ingen som har spurt hvordan jeg har det. Ingen sms eller meldinger av noe slag. 

Jeg er en person som selv spør eller sender en melding når noen er borte lenge. Jeg er av den omtenksomme personen. Jeg forventer ingenting tilbake, men hadde jo vært fint.

Betyr dette at mine kolleger (har 11 jeg jobber veldig tett med og over 100 som jeg har ukentlig  kontakt med, men ikke tett) ikke bryr seg slik jeg ønsker? Eller er det bare slik det er i arbeidslivet? 

Anonymkode: beeeb...94f

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Du må virkelig lære deg å skille mellom jobb og privatlivet ditt!

 

Anonymkode: aaea8...54c

  • Liker 9
  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet

Håper virkelig ikke at 11 til over 100 kollegaer skal begynne å sende melding når jeg er borte.

Dersom det er noe jeg ønsker å dele sier jeg fra selv.

Anonymkode: 64838...e23

  • Liker 6
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Folk er utrolig hårsåre i dag og ett vennlig spørsmål som er ment som omsorg og genuint ønske om å sjekke at det er bra med deg kan fort feiltolkes som invaderende, frekt, stalking og utidig innblanding i andres private sfære. Jeg hadde nok hatt lyst, men ikke turt i tilfelle du skulle tolke det på den måten :)

Anonymkode: c0b6f...34b

  • Liker 2
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

På Verdensdagen for psykisk helse, minnes det om å bry seg om kolleger som på ulike vis viser tegn til å ikke ha det bra. Så ja, kolleger skal bry seg. 

Anonymkode: 73558...a0d

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Håper virkelig ikke at 11 til over 100 kollegaer skal begynne å sende melding når jeg er borte.

Dersom det er noe jeg ønsker å dele sier jeg fra selv.

Anonymkode: 64838...e23

Samme her....min helse og privatliv skal ikke være på jobben! Er jeg syk vil jeg være i fred.

Anonymkode: aaea8...54c

  • Liker 6
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Du har høflige kollegaer som respekterer deg ved å ikke kommentere fraværet ditt.

  • Liker 8
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
Flamme skrev (1 minutt siden):

Du har høflige kollegaer som respekterer deg ved å ikke kommentere fraværet ditt.

En måte å se det på ja :) Verste er jo de som snakker om folk som er borte..baksnakker...

Anonymkode: aaea8...54c

  • Hjerte 1
Skrevet

Å spørre kollegaer om fravær og sykdom er et minefelt. Jeg syntes det var litt sårt at ingen brydde seg da jeg var langtidssykemeldt, men det var heller ikke så stas den gangen en mannlig kollega foran et fullt lunsjbord lurte på om formen var bedre og grunnen til fraværet dagen før var heftig mens...

Det enkleste er å ta det opp selv - da signaliserer du at det er greit å snakke om.

  • Liker 4
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Vel, jeg bryr meg om NOEN kollegaer. Tenker på dem. Spør hvordan det går. Men man kan ikke forvente at folk gjør det. 

Anonymkode: 257ce...473

  • Liker 1
Skrevet (endret)

Jeg bryr meg om kollegaene mine men jeg respekterer og deres privatliv. Det vil si jeg er  tilgjengelig men ikke påtrengende, jeg lytter om noen har behov for å prate, om noen ønsker å dele noe privat med meg, så blir det hos meg. 

Endret av Beneath the Moon
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenker vel at «ikke sende melding til sykmeldt kollega» og «ikke bry seg» ikke er synonymer. 

Anonymkode: 715c8...4a2

  • Liker 5
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenker det ee sjefen sin jobb å gi lyd fra seg, for å høre hvordan det går. Ikke for å mase om når man er tilbake, men rett og slett vise at man bryr seg om sine ansatte 

Anonymkode: 57250...e30

  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg ville aldri funnet på å spørre en kollega om sykdom på den måten, da presser man jo vedkommende til å gi ut mer informasjon om egen helse enn de kanskje føler seg komfortabel med. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenker at dialog moden syk ansatt går gjennom leder.

Du kan jo si til leder at hun kan videreformidle at du kan kontaktes.

Jeg setter ikke pris på meldinger fra diverse kolleger hvis jeg er borte. Så du har ikke fasiten for andre. Mulig de helst ville at du ikke skrev

Anonymkode: 906e1...263

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

I det siste har traumer fra barndommen plaget meg. Det har plaget meg såpass mye at jeg nå går til psykolog. Det ha ført til at jeg med ujevne mellomrom har hatt uvanlig mange og uvanlige fraværsdager. Det her helt ulikt meg. Jeg er nesten aldri borte. På 7 år (så lenge jeg har jobbet for bedriften) har jeg 8 fraværsdager. 

Det er ingen som har spurt hvordan jeg har det. Ingen sms eller meldinger av noe slag. 

Jeg er en person som selv spør eller sender en melding når noen er borte lenge. Jeg er av den omtenksomme personen. Jeg forventer ingenting tilbake, men hadde jo vært fint.

Betyr dette at mine kolleger (har 11 jeg jobber veldig tett med og over 100 som jeg har ukentlig  kontakt med, men ikke tett) ikke bryr seg slik jeg ønsker? Eller er det bare slik det er i arbeidslivet? 

Anonymkode: beeeb...94f

For meg er det helt helt unaturlig å skrive noe slikt. Er redd kollegaer ville tatt det som graving. Jeg har ingenting med hvorfor flere er sykemeldte og forholder meg til det.

Sier alltid "så godt å se deg", når de er tilbake. Spør ikke "går det bra med deg"- for igjen det kan oppleves som graving i andres privatliv.

Men ofte deler kollegaer selv og da er det jo mer naturlig å skrive/spørre om det går bra. 

Anonymkode: d2f2b...a15

Skrevet

Jeg synes du kan nevne det selv, til de du er nærmest, at  akkurat nå har du det litt vanskelig og derfor har litt fravær. Da er det også mye lettere for kollegaene Dine å tørre å spørre deg «hvordan går det med deg i dag da ?» for eksempel etter hvert. 

AnonymBruker
Skrevet

Du skriver ikke hvor tett du er med kollegene dine - jeg jobber også tett med en del, men bare en person på samme nivå som jeg synes det ville være naturlig ville la høre fra seg. Vet imidlertid at en del av de unge jeg har under meg har mye kontakt også på fritiden, der mye skjer på Snap - da ville jo det være unaturlig å stoppe denne dialogen. 

Men fra kolleger der jeg bare har kontakt i arbeidstiden og på jobbens e-post, synes jeg det ville være rart å få noen som helst henvendelser. Ellers har jeg opplevd at nærmste kolleger ikke har spurt hvordan det går da jeg kom tilbake - det synes jeg faktisk er helt utrolig dårlig - rett og slett skammelig... 

Anonymkode: abe27...40a

AnonymBruker
Skrevet

Er vel mest vanlig å "bry seg" ved langvarig sykmelding der den sykmeldte selv har delt årsaken..?

På min jobb sendte vi blomster med et hyggelig brev og gave til kollega som ble sykmeldt i et par måneder etter et brått dødsfall i svært nær familie, samt til en annen kollega som fikk alvorlig kreftdiagnose og derfor var borte i nesten ett år. Det var jo ikke noen hemmelighet hvorfor disse to ikke var på jobb. Og i slike "ekstraordinære" tilfeller er det naturlig å vise omsorg.

Man maser ellers ikke på kollegaer som er sykmeldt et par uker her og der. Folk på jobben min er borte stadig vekk, og jeg aner stort sett ikke hvorfor.

Anonymkode: aade2...f91

AnonymBruker
Skrevet

Det er jobb, ikke venner. 

Anonymkode: bfb9d...1a7

  • Hjerte 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...