Passiv under fødsel

[AnonymBruker]

Er det flere som har følt seg helt apatiske og passive under fødselen? Etter hvert som riene mine tok seg opp ble jeg helt sånn apatisk på en måte, jeg orket overhodet ingenting og bare tanken på å skulle gå ut av sengen og komme meg over i bilen var liksom helt umulig. Jeg klarte det selvfølgelig likevel, men også på sykehuset ønsket jeg bare å ligge helt stille. Fødselen gikk likevel raskt og greit, uten smertestillende, men når jeg har nevnt dette til venninner er det ingen andre som har hatt den følelsen. Jeg synes liksom denne apatien var det verste med alt sammen, verre enn smertene i seg selv. 

Anonymkode: 1f94d...8fc

[AnonymBruker]

Jeg har også opplevd det litt sånn, i allefall i trykkekfasen. Jeg hadde null trykketrang begge fødsler, så måtte bli fortalt når jeg skulle presse. Ingen smertestillende ble brukt heller. Følte meg litt flytende ute av meg selv 

Anonymkode: 0f1f4...6fe

[Anononyma]

Ja, jeg ville bare ligge i en stilling under min andre fødsel. Alt annet føltes helt umulig og altfor vondt. Jordmor foreslo ting og jeg avslo hardt og brutalt. Jeg skulle ligge nøyaktig i den posituren. Lå sånn hele aktiv fødsel frem til pressriene.

Men følte meg på ingen måte passiv. Pustet meg gjennom riene og var i alle høyeste grad til stede i situasjonen. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn synes ikke det var negativt da det var hjernens måte å beskytte seg mot stress under all smerten kall det en mild disasosiasjon. Ville bare ligge stille kroppen var som gele null følelser bare ren fokus. Dette er normalt.

Anonymkode: e6f60...a34

[AnonymBruker]

Jeg ble også passiv under fødsel, men kan ikke huske at jeg kjente meg apatisk. Min opplevelse var heller "i en egen boble", jeg fikk ikke med meg så mye rundt meg. Det var sånn at jeg bare ville ligge helt i fred, på siden. Det var veldig lite fristende å gå til og fra bilen. Jeg hadde også raske, greie fødsler uten smertestillende (rakk det ikke første fødsel, takket nei andre fødsel). 

Flere av venninnene mine beskriver at det var aller best å være i badekar, at det hjalp veldig med prekestol, eller var fint å sitte på kne i sengen. Alt dette kjentes helt totalt uaktuelt for meg, å skulle komme seg over i og så sitte i et badekar fristet ikke nesten en gang. Og å stå klarte jeg ikke, jeg skulle prøve prekestol under andre fødsel fordi det kunne hjelpe på å få babyen lenger ned i bekkenet, men jeg falt og ble liggende på siden på gulvet i stedet. Jordmoren under den fødselen sa spesifikt at dette var normalt for noen pga. kraftige, tette rier, at det bare var å droppe prekestol og knestående, og jeg heller skulle lytte til kroppen. Og min kropp sa; ligg rolig på siden. 

Anonymkode: 7a84e...9ec

[AnonymBruker]

Jeg blir også passiv. Vil helst bare ligge i senga, føler ikke for å bevege meg rundt. Ligger i en boble, og når ting tar seg opp klarer de nesten ikke å få kontakt med meg så de må fysisk riste litt i meg for å få respons. Har født to ganger. 

Anonymkode: a6ba3...70c

[AnonymBruker]

Jeg orket ikke snakke eller åpne øynene under fødselen, orket heller ikke å flytte på meg eller snu meg i sengen. Blir alltid så sjokka når jeg ser på folks fødevideoer at de prater/snakker/skriker, går rundt eller flytter på seg, for ikke å snakke om de som får til å teste ut og velge mellom ulike fødestillinger.

 

Fra 3 cm og opp hadde jeg null vilje eller styrke til noe annet enn å ligge med øynene lukket og uten å snakke eller noe. 😅 Og jeg fødte med epidural også 🥲

Anonymkode: 7dcb1...c50

[Nordlysstøv]

Dette var interessant å lese 😊

Selv er det over 30 år siden jeg har født, og alltid tenkt at dette var veldig uvanlig/meg det var noe "galt" med. 

Fødselen var lag og hard (synes jeg) 18 timer, og jeg gikk rett inn i min egen boble som fler her beskriver. Var på en måte apatisk, gikk ikke rundt, brukte ingen type hjelpemidler osv. Lå kun i sykesengen, var ikke i fødeseng i det heletatt. Ikke noe roping, skriking, bannskap osv... Jeg bare eksisterte og håpet det var over snart 😂

Tok ikke til meg mat og drikke.

Ingen smertelindring 💪💪

Da alt var over, fikk jeg en voldsom reaksjon der jeg bare lå og skalv og ristet veldig lenge etterpå...

[AnonymBruker]

Nordlysstøv skrev (1 minutt siden):

Dette var interessant å lese 😊

Selv er det over 30 år siden jeg har født, og alltid tenkt at dette var veldig uvanlig/meg det var noe "galt" med. 

Fødselen var lag og hard (synes jeg) 18 timer, og jeg gikk rett inn i min egen boble som fler her beskriver. Var på en måte apatisk, gikk ikke rundt, brukte ingen type hjelpemidler osv. Lå kun i sykesengen, var ikke i fødeseng i det heletatt. Ikke noe roping, skriking, bannskap osv... Jeg bare eksisterte og håpet det var over snart 😂

Tok ikke til meg mat og drikke.

Ingen smertelindring 💪💪

Da alt var over, fikk jeg en voldsom reaksjon der jeg bare lå og skalv og ristet veldig lenge etterpå...

Det er ingen nederlag å få smertelindring bare så det er sagt. 

Anonymkode: 18139...274

[Nordlysstøv]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er ingen nederlag å få smertelindring bare så det er sagt. 

Anonymkode: 18139...274

Nei absolutt ikke. Skulle ønske jeg fikk det. Men ung og dum som jeg var,bad jeg ikke om det. Og i.o.m at jeg ikke lå og hylte, trodde de kanskje ikke jeg hadde behov..

Jeg spydde riktig nok av smerter da 🫣 Men var vel ingen som fikk det med seg...

[AnonymBruker]

Jeg ble igangsatt, så var allerede på sykehuset. Men klarte heller ikke bidra med noe som helst. Måtte sitte i rullestol, og da jeg hadde 4 cm åpning måtte de trille meg liggende i fosterstilling i senga. Under fødselen lå jeg bare i forsterstilling og skreik. De måtte rulle meg over på rygg og holde opp bena mine.

Anonymkode: 6e1f0...016

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Er det flere som har følt seg helt apatiske og passive under fødselen? Etter hvert som riene mine tok seg opp ble jeg helt sånn apatisk på en måte, jeg orket overhodet ingenting og bare tanken på å skulle gå ut av sengen og komme meg over i bilen var liksom helt umulig. Jeg klarte det selvfølgelig likevel, men også på sykehuset ønsket jeg bare å ligge helt stille. Fødselen gikk likevel raskt og greit, uten smertestillende, men når jeg har nevnt dette til venninner er det ingen andre som har hatt den følelsen. Jeg synes liksom denne apatien var det verste med alt sammen, verre enn smertene i seg selv. 

Anonymkode: 1f94d...8fc

Tja. Jeg var ikke superaktiv under fødsel. Jeg var dritkvalm og riene var super intense nesten uten stans. Jeg gikk fra 3-10 cm på 2 timer. Låg først i badekar, men lindra bare de første riene, så klarte jeg å karre meg opp i senga vha mannen min. Han måtte hjelpe meg på do også. Når jeg lå på fødesenga og hadde rier så var det neste jeg klarte år sparke fra samtidig som jeg dro i noe og vrengte hele kroppen min på et vis. Barnet var ute på fem pressrier. Det siste jeg ville var å ligge i senga og føde, men slik ble det altså. Det fristet meget lite å bevege på seg 😅

Anonymkode: e995b...0fc

[AnonymBruker]

Nordlysstøv skrev (5 timer siden):

Dette var interessant å lese 😊

Selv er det over 30 år siden jeg har født, og alltid tenkt at dette var veldig uvanlig/meg det var noe "galt" med. 

Fødselen var lag og hard (synes jeg) 18 timer, og jeg gikk rett inn i min egen boble som fler her beskriver. Var på en måte apatisk, gikk ikke rundt, brukte ingen type hjelpemidler osv. Lå kun i sykesengen, var ikke i fødeseng i det heletatt. Ikke noe roping, skriking, bannskap osv... Jeg bare eksisterte og håpet det var over snart 😂

Tok ikke til meg mat og drikke.

Ingen smertelindring 💪💪

Da alt var over, fikk jeg en voldsom reaksjon der jeg bare lå og skalv og ristet veldig lenge etterpå...

Jeg må bare kommentere at det med ristingen etterpå kjøres kjent ut for meg også. Jeg klarte heller ikke å spise eller drikke underveis (prøvde saft med sugerør som de kom med, men kastet bare opp). Og så husker jeg veldig godt at jeg fikk et glass med juice etterpå, den beste juicen jeg noensinne har smakt, men at jeg sølte ut deler av den fordi jeg ristet så veldig. Det varte i flere timer. De sa det delvis skyldtes adrenalin som ble skilt ut i kroppen under fødsel,

Anonymkode: 7a84e...9ec