Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er så heldig at jeg har noen venner som er veldig tålmodig, men kanskje ikke så mye forståelse (som jeg også forstår!!)

Jeg har psykisk uhelse og å være sosial tar på mye. Men det er også så viktig å være sosial og det gir meg så mye. Jeg orker være sosial ca 2 ganger i måneden. 

Etter en operasjon i desember henger jeg etter på å opprettholde kontakten. Jeg møtte Arild, Stine og Mats i januar(oppfunnet navn), og Stine og Julia i februar. Nå syntes Arild at det er lenge siden og vil møtes igjen, men jeg har enda ikke fått møte Lise, Julie og Petter, så jeg vil møte de først. 

Jeg er ikke i stand til å gi noen av mine venner den kontakten de ønsker, men jeg vil jo ikke bare kutte de ut heller, for det er veldig gode vennskap. Burde jeg kutte ut noen eller bare fortsette som jeg gjør? Føler konstant på en dårlig samvittighet også, siden jeg er så glad i folka mine. Og de er viktige for meg, da jeg ikke har noe familie rundt meg, bor alene og er enebarn, de er som søsken for meg. 

Noen som kjenner seg igjen? Noen som har noe råd?

Anonymkode: cb04f...93d

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenker at det ikke er bærekraftig å ha flere vennskap enn ma faktisk klarer å opprettholde. Noen venner trenger også mer kontakt enn andre for bevare vennskapet, så rullering på den måten funker da ikke. 

Anonymkode: b297f...543

  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...