Bekymret førstegangsmor

[AnonymBruker]

Jeg har en datter som blir 1 år nå om noen dager. Hun er for meg/oss den fineste som finnes og uansett va så elsker vi henne mer enn noe annet. Men jeg har siden hun ble født bekymret meg for om det er noe. Noen gang uten grunn, andre ganger noe grunn. Hun har alltid vært «der hun skal være» motorisk, heller tidlig ute enn sent ute. Hun er også født 5 uker før tiden bør kanskje nevnes her? Hun er sosial, i den forstand at hun elsker å være i rom hvor det er masse mennesker. Hun er opptatt av barn og voksne. Hun har alltid vært en blid baby, men ler kanskje ikke så mye? Nå går hun gjennom «utviklingstrinn» hvor det skjer mye. Klatrer og prøver å lære seg å gå. Når hun ønsker er hun veldig god på øyekontakt og tilstedeværelse, men det virke som når jeg «maser» sier navnet hennes så overser hun meg. Samme med faren og besteforeldre. Orker ikke alltid se på oss når vi snakker til heller, eller sier navnet hennes. Hun er mye i egen verden? Hun vifter også ofte med armene. Og han bynt å slenge seg tilbake i sofaen og sengen mens hun smiler fortiden? Føler også at det er mye hun ikke forstår som helsestasjon og nettet mener en baby på 12 mnd burde. F.eks. «gi med den» «hvor er den» osv. hun peker, klapper, vinker og babler - kanskje noe mindre fortiden, men mulig det er fordi det er mye annet som skal læres fortiden? Hun har et temperament som ikke ligner … ja jeg vet ikke. Blir så j**** sint. Vi har også slitt en del med mat. Spiser det meste men føler hun ikke forstår tyggingen helt? Mulig det er fordi vi har vært redde for å introdusere mat til henne skal også nevnes? Noen ganger bekymrer jeg meg gul og blå. For jeg synes som sagt kanskje hun er noe bortevekk til tider - typ i sin egen verden. Når hun spiser kan hun bare se ned i bordet eller finne noe på bordet å fikle med, som en dråpe med vann fra vannflasken. Andre ganger er hun helt med, kjenpesosial. Hun er også veldig knyttet til oss. Blir lei seg når vi drar. Glad når vi kommer tilbake osv osv osv?

Anonymkode: ba90e...1c3

[AnonymBruker]

Høres ut som en normal unge. Hva lurer du egentlig på?

Anonymkode: b373b...e0a

[AnonymBruker]

Nei egentlig tilstedevær og vifting jeg tenkte mest på. Ser ikke mange barn som gjør det

Anonymkode: ba90e...1c3

[AnonymBruker]

Det du beskriver her er helt normalt. Kos deg med ungen din og slapp av. 

Anonymkode: d591c...693

[AnonymBruker]

Ta det med helsestasjonen som ser barnet. Du kan filme det du mener er bekymringsverdig og vise dem. 

Anonymkode: 2e9a6...844

[AnonymBruker]

Dette høres veldig normalt ut. Alle barn vifter med armene. 

Anonymkode: e4ee2...b4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Høres ut som en normal unge. Hva lurer du egentlig på?

Anonymkode: b373b...e0a

For en nedlatende kommentar til en bekymret mor… dårlig gjort!

Anonymkode: 0b433...7a7

[AnonymBruker]

Firebarnsmor her - dette høres helt normalt ut 🩷 basert på det du skriver har du en sunn og normal 1-åring. Det er veldig vanlig når de skal lære seg noe nytt, at noe de allerede kan blir "borte" en periode. At de veksler mellom sosial og "i sin egen verden" er også helt normalt.

Synes du kan senke skuldrene og kose deg, jeg, du har ei flott lita jente 😊

Anonymkode: a66b3...3c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

For en nedlatende kommentar til en bekymret mor… dårlig gjort!

Anonymkode: 0b433...7a7

Det var ikke ment nedlatende. Lurte oppriktig på hva hun egentlig lurte på…

Anonymkode: b373b...e0a