Ellaxx Skrevet 12 timer siden #1 Skrevet 12 timer siden Kjæresten min (kan kalle henne Lisa) er bestevenn med eksen sin (la oss si hun heter Trine). De var sammen i noen år og det ble slutt ett år før vi møttes. Jeg har møtt eksen flere ganger og liker henne godt. Hun har til og med vært hos meg/oss på overnatting (er lang avstand, så må ta fly). Jeg stoler på Lisa, og hun betrygget meg i begynnelsen av forholdet om at hun hadde pratet med eksen om grenser. De kunne for eksempel ikke sove i samme seng lenger. Lisa har ingen følelser for Trine, og ser heller på henne som en søster og synes nå at det er rart å tenke på at de har vært et par. Trine har dessuten også ny kjæreste, og jeg føler meg trygg på at hun ikke har noen følelser for Lisa lenger. Kan også nevne at hverken Lisa eller Trine har et stort nettverk eller mange andre venner, så de bruker mye tid med hverandre. Så, de har et godt vennskap, jeg blir inkludert og føler meg trygg på deres relasjon. Likevel synes jeg det er vanskelig å bare være raus og forståelsesfull. Jeg vil ikke si at jeg er sjalu… men jeg er ikke helt komfortabel med at Trine ikke bare er en vanlig venn, men også en eks. Når jeg tenker på det, så plager det meg at de har delt et liv sammen, ligget sammen, elsket hverandre, hatt fremtidsplaner osv. Det gamle tar mye plass inn i det nye, og det er en forventning om at jeg bare skal akseptere alt med deres vennskap. Da jeg forsøkte å prate med Lisa om at jeg ikke har noe i mot vennskapet deres, men at jeg synes enkelte ting kan være litt vanskelig, endte det med krangling. Lisa mener at jeg visste fra dag én at bestevenn hennes også er hennes eks. jeg kan liksom ikke forklare hvorfor jeg blir såret og kjenner en klump i magen, når alt egentlig er ganske greit. Av og til sier Lisa feil navn til meg og kaller meg for Trine. Selv om jeg burde le litt av det, så er det en situasjon der jeg faktisk blir litt såret. har noen opplevd at kjæresten og eksen er bestevenner? Er det innafor? Kan også nevne at vi nylig måtte flytte fra hverandre (ikke noe dramatisk), og har nå et avstandsforhold. De har hverandre i hverdagen, mens jeg og Lisa treffes sjeldent. Nå har de planlagt å dra på ferie sammen til sommeren. De er bestevenner, så det er i utgangspunktet ikke et problem, men det er også en ferietur med eksen fremfor kjæresten. jeg er bare så forvirret over egne følelser og føler jeg står så alene i det, så vil lufte det med dere og høre deres tanker.
AnonymBruker Skrevet 12 timer siden #2 Skrevet 12 timer siden Jeg er svært god venn med eksen min. Vi har til og med vært i hverandres bryllup i ettertid. Vi fire (nye partnere) går gjerne ut sammen og spiser en gang i blant osv. Men vi er ikke så gode venner at vi planlegger ferier sammen uten å inkludere nye partnere Fordi vi respekterer den andre parten. Greit at du visste de var bestevenner før du ble sammen med henne, men det er virkelig ikke greit. Illojalt og respektløst. Anonymkode: 6a407...258 1
AnonymBruker Skrevet 12 timer siden #3 Skrevet 12 timer siden Ellaxx skrev (11 minutter siden): jeg kan liksom ikke forklare hvorfor jeg blir såret og kjenner en klump i magen, når alt egentlig er ganske greit. Av og til sier Lisa feil navn til meg og kaller meg for Trine. Selv om jeg burde le litt av det, så er det en situasjon der jeg faktisk blir litt såret. Har du ikke litt respekt for deg selv? Anonymkode: a5070...05b
Ellaxx Skrevet 12 timer siden Forfatter #4 Skrevet 12 timer siden AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg er svært god venn med eksen min. Vi har til og med vært i hverandres bryllup i ettertid. Vi fire (nye partnere) går gjerne ut sammen og spiser en gang i blant osv. Men vi er ikke så gode venner at vi planlegger ferier sammen uten å inkludere nye partnere Fordi vi respekterer den andre parten. Greit at du visste de var bestevenner før du ble sammen med henne, men det er virkelig ikke greit. Illojalt og respektløst. Anonymkode: 6a407...258 Da jeg tok opp ferien med henne, inviterte hun meg med og sa at hun skulle be eksen om å invitere sin partner også. Jeg takket nei fordi det er en ferie der de skal dyrke en felles hobby, noe jeg overhodet ikke interesserer meg for. Jeg vil ikke nekte henne å dra, og heller at hun skal be meg om tillatelse. Men jeg vil at hun skal drøfte det med meg og vise at hun bryr seg om mine følelser. Er det urimelig?
Ellaxx Skrevet 12 timer siden Forfatter #5 Skrevet 12 timer siden AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Har du ikke litt respekt for deg selv? Anonymkode: a5070...05b Ønsker jo å sette en rimelig grense, for det er ikke alt jeg synes er så greit. Men vil ikke stille noe ultimatum og er usikker på hva som er rimelig å kreve. Derfor ville jeg høre om noen andre kan relatere
AnonymBruker Skrevet 12 timer siden #6 Skrevet 12 timer siden Jeg har et godt forhold til eksen, og vi omgås flere av kjærestens ekser - det er jo en veldig lesbisk greie, det der. Men så nær som du beskriver og ferieturer sammen uten at det er typ pga felles barn...næh, hadde vært uaktuelt. Anonymkode: e4eb2...333
AnonymBruker Skrevet 12 timer siden #7 Skrevet 12 timer siden Ellaxx skrev (4 minutter siden): Da jeg tok opp ferien med henne, inviterte hun meg med og sa at hun skulle be eksen om å invitere sin partner også. Jeg takket nei fordi det er en ferie der de skal dyrke en felles hobby, noe jeg overhodet ikke interesserer meg for. Jeg vil ikke nekte henne å dra, og heller at hun skal be meg om tillatelse. Men jeg vil at hun skal drøfte det med meg og vise at hun bryr seg om mine følelser. Er det urimelig? Ser kanskje litt annerledes på dette når du skriver at de skal dyrke en felles hobby som du overhodet ikke bryr deg om. Og hvis partneren hennes blir med, da hadde jeg sagt ok. Men ja, hun bør forstå din side litt også. Samtidig har dere begge lagt opp til et veldig nært vennskap allerede. Og nå skal du plutselig reagere, ikke sikkert hun helt hadde forventet at du skulle bli såret av dette. Når det har vært greit fram til nå. Anonymkode: 6a407...258
AnonymBruker Skrevet 11 timer siden #8 Skrevet 11 timer siden Ellaxx skrev (29 minutter siden): Kjæresten min (kan kalle henne Lisa) er bestevenn med eksen sin (la oss si hun heter Trine). De var sammen i noen år og det ble slutt ett år før vi møttes. Jeg har møtt eksen flere ganger og liker henne godt. Hun har til og med vært hos meg/oss på overnatting (er lang avstand, så må ta fly). Jeg stoler på Lisa, og hun betrygget meg i begynnelsen av forholdet om at hun hadde pratet med eksen om grenser. De kunne for eksempel ikke sove i samme seng lenger. Lisa har ingen følelser for Trine, og ser heller på henne som en søster og synes nå at det er rart å tenke på at de har vært et par. Trine har dessuten også ny kjæreste, og jeg føler meg trygg på at hun ikke har noen følelser for Lisa lenger. Kan også nevne at hverken Lisa eller Trine har et stort nettverk eller mange andre venner, så de bruker mye tid med hverandre. Så, de har et godt vennskap, jeg blir inkludert og føler meg trygg på deres relasjon. Likevel synes jeg det er vanskelig å bare være raus og forståelsesfull. Jeg vil ikke si at jeg er sjalu… men jeg er ikke helt komfortabel med at Trine ikke bare er en vanlig venn, men også en eks. Når jeg tenker på det, så plager det meg at de har delt et liv sammen, ligget sammen, elsket hverandre, hatt fremtidsplaner osv. Det gamle tar mye plass inn i det nye, og det er en forventning om at jeg bare skal akseptere alt med deres vennskap. Da jeg forsøkte å prate med Lisa om at jeg ikke har noe i mot vennskapet deres, men at jeg synes enkelte ting kan være litt vanskelig, endte det med krangling. Lisa mener at jeg visste fra dag én at bestevenn hennes også er hennes eks. jeg kan liksom ikke forklare hvorfor jeg blir såret og kjenner en klump i magen, når alt egentlig er ganske greit. Av og til sier Lisa feil navn til meg og kaller meg for Trine. Selv om jeg burde le litt av det, så er det en situasjon der jeg faktisk blir litt såret. har noen opplevd at kjæresten og eksen er bestevenner? Er det innafor? Kan også nevne at vi nylig måtte flytte fra hverandre (ikke noe dramatisk), og har nå et avstandsforhold. De har hverandre i hverdagen, mens jeg og Lisa treffes sjeldent. Nå har de planlagt å dra på ferie sammen til sommeren. De er bestevenner, så det er i utgangspunktet ikke et problem, men det er også en ferietur med eksen fremfor kjæresten. jeg er bare så forvirret over egne følelser og føler jeg står så alene i det, så vil lufte det med dere og høre deres tanker. Jeg er svært nær min eks. Vi kommer til å fortsette med det. Du har sagt at dette er greit, ellers kunne du dratt før det ble seriøst. Du kan fortsatt dra, men du kan ikke forvente at et etablert forhold skal endres fordi du plutselig ikke liker det likevel.. Ja, selvfølgelig er det innafor. Nei, det er ikke for alle. Du er den nye her. De var etablerte venner og åpne om det. Anonymkode: 5a4bc...6f6
Ellaxx Skrevet 11 timer siden Forfatter #9 Skrevet 11 timer siden AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Ser kanskje litt annerledes på dette når du skriver at de skal dyrke en felles hobby som du overhodet ikke bryr deg om. Og hvis partneren hennes blir med, da hadde jeg sagt ok. Men ja, hun bør forstå din side litt også. Samtidig har dere begge lagt opp til et veldig nært vennskap allerede. Og nå skal du plutselig reagere, ikke sikkert hun helt hadde forventet at du skulle bli såret av dette. Når det har vært greit fram til nå. Anonymkode: 6a407...258 Jeg føler jeg har vært veldig tolerant, men så har det også vært ting jeg har holdt for meg selv som har vært litt sårende. Jeg ønsker ikke å ødelegge vennskapet deres eller begrense henne på noe vis. Men nå som vi har et avstandsforhold kjenner jeg nok at det er litt tyngre. Da de var sammen skaffet de seg to hunder, så tok de en hver da det ble slutt. Ferien er en hundeferie der de skal gå på turer osv. Det føles ut som at de planlegger ferier slik de gjorde da de var et par. Jeg takler ikke de intense hundene deres, så jeg melder meg helt ut. Dette synes kjæresten min er vanskelig da hun er hundeelsker, og deler selvfølgelig den samme kjærligheten for dyr og natur sammen med eksen sin.
AnonymBruker Skrevet 11 timer siden #10 Skrevet 11 timer siden Du må nesten bestemme grensene dine selv. Akkurat nå høres det ut som grensene dine er utydelige, og at din kjæreste pusher dem - og du tillater det. Hvis du ikke synes det er greit, så må du si ifra - og klare å stå i det selv og kjæresten blir furten. Så får du se hvem hun elsker mest, eksen eller deg. Anonymkode: 37434...3be
AnonymBruker Skrevet 11 timer siden #11 Skrevet 11 timer siden Jeg har hatt problemer med å forstå at noen kan være venn med eksen, og for meg var det helt uaktuelt å tenke på at min samboer skulle være venn med ekskjæresten sin.. vel, nå har samboeren blitt min eks, og jeg forstår hvorfor mange ønsker å bevare et vennskap. Hadde jeg møtt en ny mann nå, så hadde han ikke kommet langt med meg, dersom han krevde at jeg fjernet eksen fra livet mitt. Likevel kunne jeg aldri funnet på å reise på ferie med eksen min, hvis jeg befant meg i et nytt forhold, det handler om respekt for det som er fremtiden. Min eks derimot, kunne lett ha dratt på ferie med sine ekser, uavhengig av sivilstatus. Dette handler jo om dine grenser og hva du er villig til å godta i et forhold, uten at det går på bekostning av deg selv. Det er ikke urimelig å ha grenser, det blir urimelig om du forsøker å tvinge dine prinsipper på henne. Med andre ord, du må være klar for å avslutte forholdet dersom hun syns at dine grenser er urimelige. Anonymkode: e3397...6a7
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå