Hvordan klarer dere å ha barn i travel hverdag?

[AnonymBruker]

Dere som har barn. Hvordan klarer dere det?

Føler noen ganger at jeg er så sær. Er i midten av 30 årene, mannen min utredes for sterilitet nå. Vi var veldig ambivalente til om vi ville ha barn eller ikke men tenktr at vi må begynne en plass. Han har dype spor etter en tøff barndom så han strever med sine ting. Jeg pendler og jobber i bhg som tar mye energi.

Men jeg savner den der vi vil virkelig skape et liv og ha barn sammen følelsen.

Jeg er så sliten mange ganger iløpet av en uke. Prøver å si til meg selv at vi har alle ulike behov og kapasitet og at det er greit men samtidig tenker jeg jo at man må være realistisk og. Tror nok jeg er en av dem med lavere kapasitet, blir for sliten av mye sosialt og hvis det skjer for mange ting. Elsker egentid og tar meg ofte i å tenke ååå så flaks at jeg ikke har barn nå for da kunne jeg ikke slappet av. Ser også på kollegaer som har barn og de sier så mye negativt og virker konstant slitne.

Føler meg så unormal. Har masse omsorg og positive følelser mot barna jeg jobber med,men ser også hvor ekstremt krevende det er å ha ansvar for å oppdra og forme ett lite menneske.

Forstår ikke at folk klarer det i dette travle hverdagslivet.

Anonymkode: 029e1...34a

Tittel endret etter trådstarters ønske.

Chantielle mod.

Endret tirsdag kl. 19:35 av Chantielle

[AnonymBruker]

jeg tror svært få som får barn gjør det som følge av en reflektert handling mens svært mange gjør det fordi "de vil ha barn" fordi de ser for seg at det er veien å gå rett og slett.. Jeg tror du har et sunnere forhold til å ta ett valg enn de har. 

Anonymkode: a5b9c...4be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

jeg tror svært få som får barn gjør det som følge av en reflektert handling mens svært mange gjør det fordi "de vil ha barn" fordi de ser for seg at det er veien å gå rett og slett.. Jeg tror du har et sunnere forhold til å ta ett valg enn de har. 

Anonymkode: a5b9c...4be

Takk det var veldig hyggelig sagt. Jeg sliter generelt med å ta avgjørelser og synes det å ta avgjørelsen om å få barn virker som en helt sinnsyk ting. "Hei la oss lage ett helt nytt menneske som skal innvadere livene våre og forandre det for alltid" , det er helt absurd nesten jo mer jeg tenker på det😅 Jeg er riktig nok en overtenker da...

Anonymkode: 029e1...34a

[AnonymBruker]

Man blir vant og finner løsninger. Det er en overgang, men man stepper opp når man må. Jeg og er egentlig en rolig og bedagelig person. Men er vandt med kaoset med barn. Flink til å legge meg tidlig og jobber deltid for å ha mindre stress 

Anonymkode: 75205...956

[AnonymBruker]

Ja, jeg er som deg og skjønner det ikke selv. Er introvert og trenger alenetid. Har løst det ved å jobbe mindre og ha en fridag i uka. Måtte opp i 100% igjen nå pga graviditet og opptjening av foreldrepenger; har ikke et øyeblikk til meg selv og syns det er utrolig tøft til tider. 

Anonymkode: 961f4...60b

[AnonymBruker]

Jeg jobbet også i barnehage en periode før jeg fikk egne barn og det er vel den jobben jeg har hatt som har vært mest slitsom selv om jeg trivdes veldig godt. Har likevel fått to barn og aldri angret på det, selv om det selvfølgelig er et slit i perioder. Det blir liksom noe større enn en selv og som mor har jeg visst et lite reservelager å gå på som jeg ikke tror jeg hadde før jeg fikk barn. Det er liksom verdt det, for å si det helt banalt. 

Anonymkode: 5abbc...670

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg jobbet også i barnehage en periode før jeg fikk egne barn og det er vel den jobben jeg har hatt som har vært mest slitsom selv om jeg trivdes veldig godt. Har likevel fått to barn og aldri angret på det, selv om det selvfølgelig er et slit i perioder. Det blir liksom noe større enn en selv og som mor har jeg visst et lite reservelager å gå på som jeg ikke tror jeg hadde før jeg fikk barn. Det er liksom verdt det, for å si det helt banalt. 

Anonymkode: 5abbc...670

Ja det er veldig verdt det! Angrer aldri uansett hvor sliten jeg er. Jeg vil heller dette enn å få tilbake fritida mi NÅ, hadde vært et mareritt å kunne ønske barna vekk for egen fritid. Alt er mye mer givende nå. Det gir meg ingenting å leve for meg selv. Setter mye mer pris på alt nå også. Før kunne jeg kose meg ihjel nesten ble meningsløst og tomt til slutt. Nå koser jeg meg hver dag etter barna har lagt seg og er mer enn nok! Og mye mer blir det igjenn når dem vokser opp. Slapp av dere dere får egentiden tilbake igjenn når barna er stor nok og dere vil tenke tilbake på di gode minnene dere savner da dem var barn!

Anonymkode: 32aea...b4c

[AnonymBruker]

Først og fremst har vi valgt en hverdag som ikke er så travel. Jeg er så heldig at jeg har en mann som liker å stå opp. Han forbereder frokost, og er på jobb før 7. Det gjør at han kan hente barn i barnehagen litt etter kl 15, og jeg kan komme hjem til ferdig middag to timee senere. 

Skolebarn går eller sykler til skole og aktiviteter. 

Jeg får egentid når jeg går til og fra jobb. Jeg syklet en periode, men da fikk jeg ikke tømt hode på samme måte.

Anonymkode: 38dc0...8e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Først og fremst har vi valgt en hverdag som ikke er så travel. Jeg er så heldig at jeg har en mann som liker å stå opp. Han forbereder frokost, og er på jobb før 7. Det gjør at han kan hente barn i barnehagen litt etter kl 15, og jeg kan komme hjem til ferdig middag to timee senere. 

Skolebarn går eller sykler til skole og aktiviteter. 

Jeg får egentid når jeg går til og fra jobb. Jeg syklet en periode, men da fikk jeg ikke tømt hode på samme måte.

Anonymkode: 38dc0...8e8

Du har jo noe  egentid hver kveld før leggetid som alke andre

Anonymkode: 32aea...b4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Du har jo noe  egentid hver kveld før leggetid som alke andre

Anonymkode: 32aea...b4c

Som jeg skriver, jeg får min egentid til å fra jobb. Ellers sørger vi for å gi hverandre rom til egne aktiviteter, venner osv. Som sagt, vi har ikke et travelt liv.

Anonymkode: 38dc0...8e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Du har jo noe  egentid hver kveld før leggetid som alke andre

Anonymkode: 32aea...b4c

Noen av oss har barn som sover dårlig. Min 3-åring har flere våkenperioder om natta, så jeg legger meg rett etter ham for å få nok søvn før jeg må stå opp og gå på jobb.

Anonymkode: 961f4...60b

[AnonymBruker]

Jeg var litt som deg TS. Allerede mye sliten uten barn og mye behov for å være alene. Men fikk barn likevel og tenkte at vi kunne få bare ett for så så mange med 2-3 som var utslitt. Tror rett og slett jeg ikke helt forsto at det kan være så slitsomt med 1 barn som det er.

Vi hadde uflaks og fikk et barn som har sovet helt utrolig dårlig. Altså flere måneder i strekk med oppvåkninger hver eneste time hver eneste natt. Og mannen som allerede hadde søvnproblemer har vært helt elendig på å bidra på det punktet. Har etterhvert steppet opp utenom da heldigvis så vi har en litt mer jevn arbeidsfordeling enn det var de første månedene. 

Så første punkt for de som klarer det bra er jo å være 2 stykker som deler på alt. 

De jeg kjenner med barn som sover godt ser jeg har mye mer overskudd enn meg og alt er lettere.

Fleksibel jobb og hjemmekontor er det som reddet meg her. Men jeg har også vært litt sykemeldt og har i perioder hatt 20% permisjon. 

Så må man også droppe mye av det man gjorde før. Mindre tid til hobby/trening (litt avhengig av type trening man liker, noe er jo lettere å gjøre med barn eller etter leggetid enn annet), mindre tid til å slappe av, mindre tid til å være sosial, mindre spontane ting.

Man venner seg jo også til ny hverdag og nye krav. Og så vokser jo barn og hva som trengs å gjøres endres hele tiden. Og de blir mer selvstendige Så er det også fint og koslig så det er jo ikke bare slit! Man får jo noe tilbake for det også. 

Anonymkode: 9e6aa...2b1

[AnonymBruker]

Hvordan er egentlig hverdagen travel når man ikke har barn ? 🙈

Anonymkode: 65bde...3fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan er egentlig hverdagen travel når man ikke har barn ? 🙈

Anonymkode: 65bde...3fa

Jeg trodde jeg var travel før jeg fikk barn 😄 Man skjønner det bare ikke helt og tror det er umulig å skjønne/se for seg helt. Man kan jo absolutt ha en travel hverdag uten barn også da, forskjellen er jo at med barn er det mye mer man ikke har mulighet til å velge bort om det blir for travelt og man er generelt mye mindre fleksibel på feks når man kan hvile eller ta pauser. Travelheten er ofte mer morsomme ting og mindre plikter før barn.  

Anonymkode: 9e6aa...2b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg jobbet også i barnehage en periode før jeg fikk egne barn og det er vel den jobben jeg har hatt som har vært mest slitsom selv om jeg trivdes veldig godt. Har likevel fått to barn og aldri angret på det, selv om det selvfølgelig er et slit i perioder. Det blir liksom noe større enn en selv og som mor har jeg visst et lite reservelager å gå på som jeg ikke tror jeg hadde før jeg fikk barn. Det er liksom verdt det, for å si det helt banalt. 

Anonymkode: 5abbc...670

Enig. 

Du har et reservelager, og det gir energi å ha barn. Det er litt som med trening. Hvis du sitter i sofaen hver ettermiddag, så blir du faktisk ganske sliten og trøtt av det. Du får ikke energi av å slappe av, men du får energi av trening. 

Så ja- man er sliten og stuper i seng, men med deg i senga så har du i tillegg til perioder med gråt, en unge som får deg til å le, til å springe litt, leke litt, lese for han, synge- mange gode opplevelser som gir energi. Og barn - selv om det ikke høres slik ut her inne- har jo også behov for å roe ned, sitte på fanget og slappe av. 

Så joda, jeg er like lat som nestemann, men jeg har hatt tre barn, og det går heeelt fint. Jeg forstår jo at folk befinner seg midt i 30 årene og lurer på hvordan dette skal gå. Jeg fikk første da jeg var 23, uten å tenke så voldsomt over det, ble bare gravid. Det går. Det går her i Norge, og over hele verden. Men faren ved å gå så lenge og bare ha seg selv, er jo at du blir veldig godt vant...

 

Anonymkode: 90b58...a77

[AnonymBruker]

Jeg har kjent på det samme. Blir 28, og føler hverdagen kan være et slit med jobb, trening, lage middag, husarbeid osv. Ser ikke helt hvordan jeg skal få til barn i tillegg til alt. Men vi vurderer sterkt å få barn, og jeg blir i så fall å ta noe ulønnet permisjon og kanskje til og med gå ned i stillingsprosent. For jeg ser virkelig ikke for meg hvordan vi begge skal jobbe 100% hvis vi har barn... Og så vil jeg forsøke å få et treningsrom i kjelleren, da blir det nok lettere å få inn trening selv om man har barn. Vi skal også flytte til bygda, så det gjør jo tidsklemma lettere, slipper å være avhengig av busstider og er generelt mye kortere avstander.

Anonymkode: 5d059...f05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvordan er egentlig hverdagen travel når man ikke har barn ? 🙈

Anonymkode: 65bde...3fa

Det er jo helt avhengig av hva man fyller dagene sine med det da. 

Selv jeg med fire barn forstår at de uten barn kan ha det travelt.  

Jeg har flere venner uten barn, og mange av de har fulle dager. Med jobb, diverse verv, gamle foreldre, syke søsken, hobby, egen sykdom....

Å ha det travelt er ikke forbeholdt oss med barn. 

Anonymkode: d5e17...424

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvordan er egentlig hverdagen travel når man ikke har barn ? 🙈

Anonymkode: 65bde...3fa

Jeg har hatt tre barn. De er voksne nå, men det er jo ikke slik at da stopper livet opp. Samtidig har jeg jo en referanse fra de siste 26 årene på at det kan være betydelig travlere. Men du må jo enda lage middag/mat, vaske hus, dusje, rydde osv. Det er bare mindre mengder. 

Når dere er med familien deres TS,- hva da. Du har selv vært barn i en familie. Du har sett hvordan foreldrene dine gjorde det. De stod vel ikke på pinne konstant? De kunne slappe av da de kom hjem? Dere kunne spise sammen og ha et relativt godt familieliv etter alle kom hjem? 

Anonymkode: 90b58...a77

[AnonymBruker]

Jeg fatter ikke hvordan folk har tid til barn! Jeg står opp 06.00 hver dag for å rekke jobb 08.00. Da er det max 15 minutter av de to timene hvor jeg slapper av med kaffe, resten går til lufting av hund, påkledning, nistesmøring, svaring på mail osvosv og så selve turen til jobb. Er som regel hjemme igjen rundt 16.15 og da er det hunder som må luftes, det skal gjerne trenes, klesvask, støvsuging, mathandel og matlaging osv. Klokken er sjeldent mindre enn 19.00 før vi rekker å sette oss ned med middagen. Så skal det ryddes etter mat, hunder skal luftes, man skal kanskje ha en time sammen med partner hvor man har kvalitetstid og så er det litt kveldsjobb osv og så i seng klokken 22. Hadde jeg hatt barn ville jeg jo aldri sett dem, eller jeg måtte kvittet meg med hund og droppet trening. Kudos til dere som får det til! 

Anonymkode: fcbed...747

[AnonymBruker]

Det er ikke eå slitsomt og så mye stress. Noen år er travelere enn andre, og da særlig før skolestart. Det å hente og levere i barnehagen og konstant dårlig samvittighet enten for jobb eller barn. Jeg senket forventningene veldig, i forhold til ryddig hus, gjøre mer enn forventet på jobb osv, og det samme gjorde far. Etter skolen ble det bedre tid. Vi hadde gå grupper til skolen, så da fulgte vi ca 1 uke i måneden i 1.klasse. Da var det bare henting som var innen en tid. Fra 2.klasse gikk de selv til skolen, og etter påske i 2.klasse gikk de hjem selv. Når yngste begynte på skolen tok eldste med yngste hjem. Fritidsaktiviteter ga meg energi og jeg tok meg ofte en joggetur selv når barna var på trening, og man trenger ikke stå og henge på hver eneste trening. Samkjøring til kamper osv hjelper også. Så det er litt hva man gjør det til. Det er så mye fokus på at det er så slitsomt og stress, ja i perioder, men det er som forventet og det veier opp alle gledene barn gir. 

Anonymkode: 9bc34...67b