Gode forfattere på Mammutsalget

[AnonymBruker]

Ser at de har 125 titler av Jørn Lier Horst, men ikke en eneste bok av Wergeland, Ibsen eller Bjørneboe.

Kulturen i dagens samfunn er i dyp krise.

Anonymkode: 5d169...794

[AnonymBruker]

Nå er vel ikke Mammut-salget akkurat en god målestokk på krisetilstanden i kulturen. Mammutsalget er jo først og fremst en sjanse for forlagene, distributørene og bokhandlene til å bli kvitt store opplag av bøker. Og ja, jeg har jobbet i bransjen i åresvis. 
 

For 10-15 år siden var noen av de forfatterne du nevner på Mammut, da opptrykket av verkene. 

Anonymkode: 5aa6c...3ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Nå er vel ikke Mammut-salget akkurat en god målestokk på krisetilstanden i kulturen. Mammutsalget er jo først og fremst en sjanse for forlagene, distributørene og bokhandlene til å bli kvitt store opplag av bøker. Og ja, jeg har jobbet i bransjen i åresvis. 
 

For 10-15 år siden var noen av de forfatterne du nevner på Mammut, da k4)#f-%8gTd"6)eopptrykket av verkene. 

Anonymkode: 5aa6c...3ba

Ja, jeg husker at man før i tiden også solgte gjenopptrykk av klassiske verker på Mammut.

Men grunnen til at de vil kvitte seg med bøker som man har på lager, gjenspeiler forholdene i bokhandlerne, der lett underholdning i form av krim preger bøker som stilles ut sammen med leketøy for barn, og kommersielle hensyn i bokbransjen har erstattet og kjøpt opp tidligere uavhengige bokhandlere.

Det ser ut som om man idag har fått omtrent samme forhold til kultur som FrP stod for på 80-tallet, da bibliotekene ifølge partiet hadde samme verdi som sirkus; det er forresten bare å se hvordan dagens bibliotek ser ut - der mange har blitt en lekeplass for skrålende unger som løper rundt.

Så jeg vil påstå at Mammutsalget er en relativ god målestokk på denne utviklingen.

Anonymkode: 5d169...794

[AnonymBruker]

Jeg kjøpte Erika Fatland - Sjøfareren. Det var eneste boken på tilbud som jeg hadde interesse av. Jeg så litt på en bok av David Grann, men valgte å kjøpe ebok på engelsk da dette ikke er en norsk forfatter. 

Jeg kjøper betydelig mere bøker enn det jeg har fritid nok til å lese. Finner mye god litteratur innenfor dagens kultur. Når Ibsen skrev sitt dukkehjem ble jo slutten en oppstandelse og måtte skrives om for å kunne vises på scene i flere land. Den tiden han skrev et dukkehjem er jeg ganske sikker på at det var mange som mente at "Kulturen i dagens samfunn er i dyp krise." I likhet med deg nå.

Anonymkode: 840cb...e1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg kjøpte Erika Fatland - Sjøfareren. Det var eneste boken på tilbud som jeg hadde interesse av. Jeg så litt på en bok av David Grann, men valgte å kjøpe ebok på engelsk da dette ikke er en norsk forfatter. 

Jeg kjøper betydelig mere bøker enn det jeg har fritid nok til å lese. Finner mye god litteratur innenfor dagens kultur. Når Ibsen skrev sitt dukkehjem ble jo slutten en oppstandelse og måtte skrives om for å kunne vises på scene i flere land. Den tiden han skrev et dukkehjem er jeg ganske sikker på at det var mange som mente at "Kulturen i dagens samfunn er i dyp krise." I likhet med deg nå.

Anonymkode: 840cb...e1c

På Henrik Ibsens tid gjennomgikk den vestlige sivilisasjonen store samfunnsmessige forandringer i form av industrialiseringen, noe som også manifesterte seg i kulturlivet, men disse endringene hadde fremskritt som overordnet mål (selv om man ikke tok i betraktning konsekvensene fremskrittet hadde for miljøet med tanke på forurensning), noe man vanskelig kan si gjelder dagens kulturelle "fremskritt" der underholdning, underholdning og atter underholdning er målet.

Resultatet er at kvaliteten på ny musikk er som den er, og litteratur er blitt forbruksvare; hvor mange av dagens forfattere vil ha like stor langsiktig innflytelse som de som skrev bøkene sine på 1800-tallet og fortsatt leses idag?

Og hvordan står det til med leseferdighetene i dagens skole om man sammenligner dette med "gamle dager", nå, i underholdningens tid?

Kanskje noen rynket på nesen av Ibsens dramaer, men barn som fullførte datidens skole, kunne skrive med en skjønnskrift få idag har evnen til, og de kunne lese. Som følge av dette fikk man en generasjon voksne som senere kom til å sette sitt preg på kulturlivet.

Så å sammeligne dette med dagens tilstander, vil være meningsløst; gjennomsnitts-IQ-en i befolkningen stiger ikke; den synker.

Anonymkode: 5d169...794

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

På Henrik Ibsens tid gjennomgikk den vestlige sivilisasjonen store samfunnsmessige forandringer i form av industrialiseringen, noe som også manifesterte seg i kulturlivet, men disse endringene hadde fremskritt som overordnet mål (selv om man ikke tok i betraktning konsekvensene fremskrittet hadde for miljøet med tanke på forurensning), noe man vanskelig kan si gjelder dagens kulturelle "fremskritt" der underholdning, underholdning og atter underholdning er målet.

Resultatet er at kvaliteten på ny musikk er som den er, og litteratur er blitt forbruksvare; hvor mange av dagens forfattere vil ha like stor langsiktig innflytelse som de som skrev bøkene sine på 1800-tallet og fortsatt leses idag?

Og hvordan står det til med leseferdighetene i dagens skole om man sammenligner dette med "gamle dager", nå, i underholdningens tid?

Kanskje noen rynket på nesen av Ibsens dramaer, men barn som fullførte datidens skole, kunne skrive med en skjønnskrift få idag har evnen til, og de kunne lese. Som følge av dette fikk man en generasjon voksne som senere kom til å sette sitt preg på kulturlivet.

Så å sammeligne dette med dagens tilstander, vil være meningsløst; gjennomsnitts-IQ-en i befolkningen stiger ikke; den synker.

Anonymkode: 5d169...794

Norge fikk sitt første universitetet i 1811. Før denne tiden var ikke universitetet utdanning tilgjengelig i Norge. Fokus til universitetet var å utdanne embetsmenn til den nye norske staten. De første årene var det rundt 17 studenter. Så og dra frem skole, utdanning og iq blir meget kunnskapsløst. Stygg slurvete håndskrift er også et tegn mann ofte ser hos evnerike barn.

Samfunnet er i stadig forandring. Vi lever nå i et samfunn hvor kulturelle tilbud er tilgjengelig for massene og ikke kun de få priviligerte. Dagens kulturelle tilbud er også et bilde av tiden vi lever i. Tilbudet er større enn noen gang.

Det fine med dette enorme tilbudet er at det finnes et godt utvalg innenfor ulike interesser og preferanser. Det er lett å finne for den som er interessert. Informasjon er et tastetrykk. Ungdommene jeg kjenner leser mye og spennende literatur. Jeg snakker mye om bøker med venner, familie, kollegar og på nett og det er alltid noe nytt og interessant jeg blir opplyst om. Jeg liker også folks tolkninger av literaturen de leser og hvordan den påvirker dem. Å tro at mammut salget i norge er noe spesielt godt bilde på dagens kulturelle mangfold virker spesielt for min del. 

Når det kommer til musikk er det fult mulig å følge med på mer klassiske artister enn de som er på vg lista, hvis det er typen musikk du er interessert i. Det utgis egne topp lister innenfor klassisk musikk. Jeg er veldig takknemlig for det kulturlivet jeg får eksponert eget barn for. Jeg ser verdien i mye ulike sjangre og uttrykksformer innenfor både, kunst, litteratur, musikk og scenekunst. Og det jeg liker best er at alt er så tilgjengelig for meg. Blir jeg interessert i en bok finner jeg den kjapt som ebok og kan kaste meg over litteraturen i øyeblikket den fatter min interesse. 

Jeg har innimellom møtt på noen få mennesker som sitter fast ved at alt var bedre før retorikken og kun det klassiske er verdig oppmerksomhet. Jeg har aldri opplevd at dette vitner om noe stort intellekt heller tvert om. Selv setter jeg pris på Ibsens og annen klassisk litteratur uten å avfeie litteratur gitt ut de siste årene som direkte søppel. Alt faller naturligvis ikke i smak men jeg er god på å finne litteratur som gir meg verdi.

Anonymkode: 840cb...e1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

 

Samfunnet er i stadig forandring. Vi lever nå i et samfunn hvor kulturelle tilbud er tilgjengelig for massene og ikke kun de få priviligerte. Dagens kulturelle tilbud er også et bilde av tiden vi lever i. Tilbudet er større enn noen gang.

Anonymkode: 840cb...e1c

Kvantitet er ikke nødvendigvis ensbetydende med kvalitet  

Anonymkode: c464e...95e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kvantitet er ikke nødvendigvis ensbetydende med kvalitet  

Anonymkode: c464e...95e

Noe som dessverre er vanskelig å forklare for dem som tror at utvalget av sanger på Spotify tilsier at dette er god musikk.

Men en fordel har man fått idag, og det er at man i lesekioskene kan finne bøker som ville vært utenkelige å få gratis før i tiden. Der man tidligere måtte lete etter bøker i antikvariater eller på tilbud, får man idag slengt dem etter seg; Nasjonalbibliotekets arkiv på nett gir også tilgang til stoff man før måtte be om å få utlevert og kun fikk lese dette i lesesalen; husker selv disse tidene.

Så akkurat på dette punktet kunne man si at litteraturen er blitt mer demokratisk. Ulempen er en bruk-og-kast-holdning, der det som ikke oppfyller kravene til underholdning, blir forkastet, og kulturen blir mer ensrettet; det ser man eksempelvis i populærmusikken, avisene, eller sendeskjemaet til NRK; underholdningsperspektivet har rasert den seriøse journalistikken, den ene nye sangen minner om den andre, og ærverdige NRK satset på en podkast med Sophie Elise.

Anonymkode: 5d169...794

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kvantitet er ikke nødvendigvis ensbetydende med kvalitet  

Anonymkode: c464e...95e

Nei det har jeg heller aldri skrevet. Men kvantiteten i dagens kultur landskap betyr at det er rom for flere ulike sjangere, ulike kulturelle interessefelt og også små særheter for spesielt interesserte.

Å avfeie alt med dagens kultur som lavmål fremfor å se at den heller har skapt nye kulturelle rom og muligheter vitner ikke om at du gjør en stor innsats i å oppsøke kultur, og i dette tilfelle literatur, som er innenfor ditt preferansefelt. 

Anonymkode: 840cb...e1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noe som dessverre er vanskelig å forklare for dem som tror at utvalget av sanger på Spotify tilsier at dette er god musikk.

Men en fordel har man fått idag, og det er at man i lesekioskene kan finne bøker som ville vært utenkelige å få gratis før i tiden. Der man tidligere måtte lete etter bøker i antikvariater eller på tilbud, får man idag slengt dem etter seg; Nasjonalbibliotekets arkiv på nett gir også tilgang til stoff man før måtte be om å få utlevert og kun fikk lese dette i lesesalen; husker selv disse tidene.

Så akkurat på dette punktet kunne man si at litteraturen er blitt mer demokratisk. Ulempen er en bruk-og-kast-holdning, der det som ikke oppfyller kravene til underholdning, blir forkastet, og kulturen blir mer ensrettet; det ser man eksempelvis i populærmusikken, avisene, eller sendeskjemaet til NRK; underholdningsperspektivet har rasert den seriøse journalistikken, den ene nye sangen minner om den andre, og ærverdige NRK satset på en podkast med Sophie Elise.

Anonymkode: 5d169...794

At det er stort utvalg betyr at det er rom for ulike preferanser. Det betyr også at mye ikke vil være av en kvalitet jeg personlig liker, men jeg ser verdien i at det også lages kulturelt innhold for de som ikke søker samme kvalitet som det jeg gjør eller deler mine preferanser.

Jeg har tatt til meg, de unge jeg omgås med, sin måte og navigere gjennom det enorme utvalget. Dagens ungdom låser seg ikke til kanaler som NRK, mammut salget eller nødvendigvis den vanlige bokhandleren som om de er en fasiten på det kulturelle tilbudet og hva de skal like. De finner podkaster på nettet, handler bøker fra blandt annet loppemarke, de finner kunstnere, forfattere og musikere på nett de handler direkte fra. 

For meg gir utvalget muligheter. Jeg har betydelig større muligheter i dag som voksen til å få tak i og bruke min fritid på kultur som gir meg personlig verdi enn jeg hadde som ung hvor jeg var mer bunnet til det lokale tilbudet i bokhandler, tv kanalene og den fysiske musikken i nærbutikken. 

Jeg er heller ikke fan av bruk og kast mentaliteten. Som forbruker prøver jeg å være bevist ikke kun når det gjelder kultur. 

Anonymkode: 840cb...e1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

At det er stort utvalg betyr at det er rom for ulike preferanser. Det betyr også at mye ikke vil være av en kvalitet jeg personlig liker, men jeg ser verdien i at det også lages kulturelt innhold for de som ikke søker samme kvalitet som det jeg gjør eller deler mine preferanser.

Jeg har tatt til meg, de unge jeg omgås med, sin måte og navigere gjennom det enorme utvalget. Dagens ungdom låser seg ikke til kanaler som NRK, mammut salget eller nødvendigvis den vanlige bokhandleren som om de er en fasiten på det kulturelle tilbudet og hva de skal like. De finner podkaster på nettet, handler bøker fra blandt annet loppemarke, de finner kunstnere, forfattere og musikere på nett de handler direkte fra. 

For meg gir utvalget muligheter. Jeg har betydelig større muligheter i dag som voksen til å få tak i og bruke min fritid på kultur som gir meg personlig verdi enn jeg hadde som ung hvor jeg var mer bunnet til det lokale tilbudet i bokhandler, tv kanalene og den fysiske musikken i nærbutikken. 

Jeg er heller ikke fan av bruk og kast mentaliteten. Som forbruker prøver jeg å være bevist ikke kun når det gjelder kultur. 

Anonymkode: 840cb...e1c

Hvor er "rommet for de ulike preferansene" du snakker om idag når det for eksempel er snakk om bokhandlere eller aviser?

Der man tidligere hadde uavhengige bokhandler som hver hadde sin ulike profil og utvalg, har man idag ARK og Norli, mens Tanum har lagt ned den fysiske butikken og flyttet over på nett. I Oslo kan man fortsatt finne alternative bokhandlere som Tronsmo eller Outland, men ellers i landet ...?

Sammenlignet med det som var før, er ikke dette mye å skryte av; poenget med en bokhandel er å kunne gå inn gjennom en fysisk dør, ta fram en bok og bla i den før man bestemmer seg om man vil ha den, ikke å klikke på et bilde på en nettside for å bestille.

Og hva aviser angår, ser "Se & Hør" til å ha blitt det store forbildet; den tidligere kulturavisen Dagbladet kan knapt brukes som toalettpapir og VG følger ikke langt etter, Aftenposten er krise i forhold til hva Aftenposten var før; de eneste større norske avisene som kan sies å ha beholdt en viss individuell standard, er Klassekampen, DN og Finansavisen.

Når det gjelder TV, ligner dagens TV ikke grisen i forhold til kultur; fokuset ligger på seertall, hvilket fører til at de smale interessene nedprioriteres selv hos NRK.

Der du ser "utvalg", ser jeg sterke kommersielle krefter og ensretting, ensretting, og enda mer ensretting.

Mange av de unge, som du skryter av, kan for øvrig knapt skrive en tekst uten å gjøre elementære skrivefeil på barneskolenivå, og evnen til å regne ut enkle pluss- og minus-beregninger forsvant med innføringen av kalkulatoren i skolen. Hvilket nivå norsk skole ligger på internasjonalt, er en diskusjon for seg.

Så hvor er egentlig de store kulturelle framskrittene du snakker om; tenker du på "influencere" på TikTok eller Instagram, og ødeleggelse av det norske språket ved å blande inn engelske ord og uttrykk?

jg r kke enig m dg.

Anonymkode: 5d169...794

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvor er "rommet for de ulike preferansene" du snakker om idag når det for eksempel er snakk om bokhandlere eller aviser?

Der man tidligere hadde uavhengige bokhandler som hver hadde sin ulike profil og utvalg, har man idag ARK og Norli, mens Tanum har lagt ned den fysiske butikken og flyttet over på nett. I Oslo kan man fortsatt finne alternative bokhandlere som Tronsmo eller Outland, men ellers i landet ...?

Sammenlignet med det som var før, er ikke dette mye å skryte av; poenget med en bokhandel er å kunne gå inn gjennom en fysisk dør, ta fram en bok og bla i den før man bestemmer seg om man vil ha den, ikke å klikke på et bilde på en nettside for å bestille.

Og hva aviser angår, ser "Se & Hør" til å ha blitt det store forbildet; den tidligere kulturavisen Dagbladet kan knapt brukes som toalettpapir og VG følger ikke langt etter, Aftenposten er krise i forhold til hva Aftenposten var før; de eneste større norske avisene som kan sies å ha beholdt en viss individuell standard, er Klassekampen, DN og Finansavisen.

Når det gjelder TV, ligner dagens TV ikke grisen i forhold til kultur; fokuset ligger på seertall, hvilket fører til at de smale interessene nedprioriteres selv hos NRK.

Der du ser "utvalg", ser jeg sterke kommersielle krefter og ensretting, ensretting, og enda mer ensretting.

Mange av de unge, som du skryter av, kan for øvrig knapt skrive en tekst uten å gjøre elementære skrivefeil på barneskolenivå, og evnen til å regne ut enkle pluss- og minus-beregninger forsvant med innføringen av kalkulatoren i skolen. Hvilket nivå norsk skole ligger på internasjonalt, er en diskusjon for seg.

Så hvor er egentlig de store kulturelle framskrittene du snakker om; tenker du på "influencere" på TikTok eller Instagram, og ødeleggelse av det norske språket ved å blande inn engelske ord og uttrykk?

jg r kke enig m dg.

Anonymkode: 5d169...794

Og siden man snakker om hvilket nivå kulturen ligger på idag, anbefaler jeg å lese denne tråden, startet av en annen som heller ikke er så begeistret for utviklingen:

Anonymkode: 5d169...794

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvor er "rommet for de ulike preferansene" du snakker om idag når det for eksempel er snakk om bokhandlere eller aviser?

Der man tidligere hadde uavhengige bokhandler som hver hadde sin ulike profil og utvalg, har man idag ARK og Norli, mens Tanum har lagt ned den fysiske butikken og flyttet over på nett. I Oslo kan man fortsatt finne alternative bokhandlere som Tronsmo eller Outland, men ellers i landet ...?

Sammenlignet med det som var før, er ikke dette mye å skryte av; poenget med en bokhandel er å kunne gå inn gjennom en fysisk dør, ta fram en bok og bla i den før man bestemmer seg om man vil ha den, ikke å klikke på et bilde på en nettside for å bestille.

Og hva aviser angår, ser "Se & Hør" til å ha blitt det store forbildet; den tidligere kulturavisen Dagbladet kan knapt brukes som toalettpapir og VG følger ikke langt etter, Aftenposten er krise i forhold til hva Aftenposten var før; de eneste større norske avisene som kan sies å ha beholdt en viss individuell standard, er Klassekampen, DN og Finansavisen.

Når det gjelder TV, ligner dagens TV ikke grisen i forhold til kultur; fokuset ligger på seertall, hvilket fører til at de smale interessene nedprioriteres selv hos NRK.

Der du ser "utvalg", ser jeg sterke kommersielle krefter og ensretting, ensretting, og enda mer ensretting.

Mange av de unge, som du skryter av, kan for øvrig knapt skrive en tekst uten å gjøre elementære skrivefeil på barneskolenivå, og evnen til å regne ut enkle pluss- og minus-beregninger forsvant med innføringen av kalkulatoren i skolen. Hvilket nivå norsk skole ligger på internasjonalt, er en diskusjon for seg.

Så hvor er egentlig de store kulturelle framskrittene du snakker om; tenker du på "influencere" på TikTok eller Instagram, og ødeleggelse av det norske språket ved å blande inn engelske ord og uttrykk?

jg r kke enig m dg.

Anonymkode: 5d169...794

Jeg bor i Oslo så jeg har tilgang til både Tronsmo og Outland. Ellers ser ikke jeg problemet med netthandel. Ja jeg trives også med å gå og blad i fysiske bøker så noen ganger drar jeg ut med den hensikten. Liker personlig å bla i kunstbøker og de finner jeg ofte på museer gjerne i utlandet.

Nå er det selvsagt ikke alle unge som har en stor kultur og lese interesse men de jeg har kjennskap til har dette og de har inspirert meg. Linjer tv ser jeg ikke på og sosiale medier bruker jeg kun til jobb. Privat har jeg null interesse av influensere. 

Tingen er at alle disse flotte klassikerne vi har var ikke ment for massene i sin tid. Kultur var for en elite og når kultur ikke lengre er begrenset for eliten vil vi få masseproduksjon av kultur for de som søker enklere underholding. Det ene utelukker ikke det andre men utsalgssteder og måten å oppleve den kulturen du søker har forandret seg. Du ser jo tydelig kontrasten mellom alle som roper hurra over et ai bilde og de som finner kunstnere selv de følger over tid.

Jeg er ikke avhengig av ark sitt mammut salg for å finne interessant litteratur. Jeg undersøker om noe jeg har interesse av å lese er å finne til en god pris, også lar jeg resten ligge uten å lage en stor sak om det. 

Det er tydelig at du er misfornøyd med samfunnet du lever i men hva har du peronlig gjort for å bidra til et samfunn du selv kan ha glede av. Mitt bidrag er at jeg støtter kultur som ikke er kommersiell. Jeg er aktiv med å legge igjen gode anmeldelser av litteratur som jeg konsumerer. Deltar i diskusjoner og prøver å bringe det jeg ser på som god litteratur opp i lyset. Jeg støtter små artister og små designere ved at jeg ofte velger dems håndverk fremfor noe masseprodusert. Jeg har vært aktiv med å la kultur være en del av barnas oppvekst og nå som barna er ungdom så har de funnet mange likesinnede som også konsumerer store mengder litteratur.

Anonymkode: 840cb...e1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Nei det har jeg heller aldri skrevet. Men kvantiteten i dagens kultur landskap betyr at det er rom for flere ulike sjangere, ulike kulturelle interessefelt og også små særheter for spesielt interesserte.

Å avfeie alt med dagens kultur som lavmål fremfor å se at den heller har skapt nye kulturelle rom og muligheter vitner ikke om at du gjør en stor innsats i å oppsøke kultur, og i dette tilfelle literatur, som er innenfor ditt preferansefelt. 

Anonymkode: 840cb...e1c

😂 

Beklager å skuffe deg, men mye av dagens kultur kan ikke måle seg med datidens kultur, uansett hvor stort utvalget er nå og hvor mange utenfor eliten som har tilgang til det.

Nettopp fordi jeg legger ned en innsats i å oppsøke god kultur, kan jeg sammenlikne før og nå og uttale meg om det.

Anonymkode: c464e...95e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

😂

Beklager å skuffe deg, men mye av dagens kultur kan ikke måle seg med datidens kultur, uansett hvor stort utvalget er nå og hvor mange utenfor eliten som har tilgang til det.

Nettopp fordi jeg legger ned en innsats i å oppsøke god kultur, kan jeg sammenlikne før og nå og uttale meg om det.

Anonymkode: c464e...95e

Du skuffer ikke meg personlig, men din måte og omtale samtiden på er særdeles lik måten Ibsens ble møtt i sin samtid. Gjengangere ble, bland annet ,omtalt som "en åpen kloakk". 

Det vi idag ser på som tidløse klassikere ble i sin tid avfeid som provoserende søppel eller lavkultur. 100 til 200 år frem i tid vil garantert mye av dette du kritiserer løftes opp som mesterverk. Bli pensum på skolen og igjen vil det være personer som kritiserer sin egen samtidskultur og løfter opp vår tids "søppel" som klassikere og høy kultur. 

Jeg er kritisk til hva jeg selv ønsker å konsumere av kultur, men er takknemlig for et bredt utvalg som gir meg det jeg søker uten å gå på bekostning av hva andre søker. Jeg finner verdien i at folk er forskjellige og søker ulikt. 

Anonymkode: 840cb...e1c

[Capazitet]