Katastrofetanker behandling

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Jeg vil si meg enig med 79d her. 
 

Den offerposisjonen din ts, den hjelper deg ikke. Den ødelegger. Det er faktisk ditt valg å ikke tro på behandlingen. Vi som derimot gjorde det og gjorde den vanskelige jobben, vi er fri. 
 

Ja. FRI.

Anonymkode: 1fbf6...ff8

Du svarer en annen og ikke meg som ts. Jeg har ikke prøvd denne behandlingen. 

Anonymkode: b2143...45e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Du svarer en annen og ikke meg som ts. Jeg har ikke prøvd denne behandlingen. 

Anonymkode: b2143...45e

Det vet jeg. 
 

jeg kommenterte det med en gang. 
 

Poenget stårbuansett

Anonymkode: 1fbf6...ff8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Problemet er jo at det kan skje. Jeg begynber å tenke på At jeg selv kan dø eller at det kan skje med noen av mine blant annet. 

Anonymkode: b2143...45e

At du tenker det kan skje gjør det ikke sannsynlig. Snu på det, hvorfor skulle akkurat det du tilfeldigvis tenkte på skje? Du må ha en grunn til å tro på at noe skal skje, annet enn at "jeg tenkte det og tanken gjør meg redd". At du fikk en tanke i hodet er ikke noen grunn til å tro at det skal skje. Det er ingen sammenheng mellom katastrofetanker og hva som faktisk skjer. Det sier noe om hvordan du har det for tiden (f.eks. vanskelig, vondt, stresset, redd, sovet lite), at du opplever et symptom på psykiske plager, men ellers forteller det oss ingenting.

Anonymkode: db93a...79d

[AnonymBruker]

Hei!

Her får du svar fra ei som har det som deg. Så får de andre mene at heller ikke jeg jobber godt nok for å bli frisk. 
jeg har hatt Ocd og katastrofetanker siden jeg var 10-12 år. Har fått mye behandling oppigjennom. Blir mye bedre rett etterpå. Så kommer det snikende igjen. 
Nå er jeg snart 40- og har det fortsatt. Jeg prøver så godt jeg kan, og ikke tro på tanken, «sende den avgårde» osv. Av og til fungerer det- men av og til tar tankene over, og jeg blir livredd. 
Ingen gode råd- ville bare si vi er flere. 

Anonymkode: 7b854...e9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

 

Jeg vil si meg enig med 79d her. 
 

Den offerposisjonen din ts, den hjelper deg ikke. Den ødelegger. Det er faktisk ditt valg å ikke tro på behandlingen. Vi som derimot gjorde det og gjorde den vanskelige jobben, vi er fri. 
 

Ja. FRI.

Anonymkode: 1fbf6...ff8

Det har ingenting med offerposisjonen å gjøre. Det er helt ok å stille spørsmål, helt ok å være skeptisk, men vi som var på denne behandlingen merket at det ikke var lov å stille spørsmål. Vi måtte bare nikke og klappe. 

Anonymkode: e44a5...80b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Hei!

Her får du svar fra ei som har det som deg. Så får de andre mene at heller ikke jeg jobber godt nok for å bli frisk. 
jeg har hatt Ocd og katastrofetanker siden jeg var 10-12 år. Har fått mye behandling oppigjennom. Blir mye bedre rett etterpå. Så kommer det snikende igjen. 
Nå er jeg snart 40- og har det fortsatt. Jeg prøver så godt jeg kan, og ikke tro på tanken, «sende den avgårde» osv. Av og til fungerer det- men av og til tar tankene over, og jeg blir livredd. 
Ingen gode råd- ville bare si vi er flere. 

Anonymkode: 7b854...e9e

En del av behandlingen, og oppfølgingen, er jo nettopp hva man skal gjøre når den "kommer snikende på igjen". 
 

Du har et valg. Og det valget er å aktivt jobbe mot å plukke prosjektet ditt opp igjen. Det er faktisk ikke noe som kommer snikende; du velger aktivt å tillate det igjen. 
 

Og som alltid - du kan bestemme hvordan du forholder deg til tankene, men du kan ikke bestemme deg for å aldri få en triggertanke igjen. 
 

Men du kan bestemme deg for å ikke bli med på det ved å ikke "plukke opp" prosjektet ditt igjen. Gikk du i fellen en gang? Okei, move on. 
 

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det har ingenting med offerposisjonen å gjøre. Det er helt ok å stille spørsmål, helt ok å være skeptisk, men vi som var på denne behandlingen merket at det ikke var lov å stille spørsmål. Vi måtte bare nikke og klappe. 

Anonymkode: e44a5...80b

Behandlingen er å ta ansvar for egen atferd, for å forstå at det faktisk er VI som velger. Det har alt med offerposisjonen å gjøre, når argumentet er "det fungerte ikke på meg". 
 

Behandlingen krever at du tror på den, at du velger et nytt liv for deg selv - ingen krever at du "nikker og klapper". Da har du misforstått. 
 

Jeg fikk god opplæring i mekanikken bak mine problemer; det hjalp for meg å høre at innholdet var ganske selektivt, men mekanikken bak var lik alle andre med katastrofetanker, ocd og liknende. Noen er redd for katter, noen er redd for kniver, noen er redd for tanker etc. 

Hvordan du forholder deg til tankene avgjør om behandlingen fungerer. Det er et valg DU tar. Ingen behandler kan kurere deg; den som må gjøre jobben er DU. 
 

Fortsetter man å tro at katastrofetankene har makt, så har de makt. Slutter du å gi de makt, ja… da blir de ganske tåpelige. Faktisk. 

Anonymkode: 1fbf6...ff8

[AnonymBruker]

For meg hjelper det å ufarliggjøre katastrofetankene. Jeg har vært veldig åpen om det med familie og venner, og bruker noen av dem til å få hjelp til å roe ned når tankene begynner å kjøre sitt eget løp. På det verste begynner kroppen å riste og jeg tvinner fingrene for harde livet. Nå kommer jeg sjeldent dit lenger, for jeg bruker de rundt meg. To kan jeg ringe når som helst på døgnet. 

Det andre jeg gjør, er å bruke humor og selvironi. "Nå er det på'an igjen, hvem skal dø i dag" og flirer av hvor "sjukt" det høres ut når jeg sier det høyt". Kanskje et dårlig eksempel, men prøvde i hvertfall å illustrere selvironi. 

Anonymkode: e67ae...1cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Men katastrofetanker er jo ikke ekte? De er løgner som hodet ditt spinner ut fordi du er stresset.

Anonymkode: db93a...79d

Problemet er kanskje når de nærmer seg realitet? Jeg har til en viss grad katastrofetanker. D.v.s helst spesifikt er jeg veldig bekymret for mine nærmeste. Om jeg ikke får tak i en av mine nærmeste eller jeg synes de viker fra vanlig rutine (skulle hørt fra kjæresten  på dette tidspunktet o.l) så får jeg katastrofetanker om at noe alvorlig har skjedd. Jeg tåler veldig små avvik i deres rutiner før jeg tenker at noe fælt har skjedd. Det er veldig slitsomt. Men problemet er også at alle er såpass pålitelig og avviker sjeldent fra rutiner, så jeg føler min bekymring er legitim så fort der er avvik. 

Anonymkode: 60f5c...0c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Problemet er kanskje når de nærmer seg realitet? Jeg har til en viss grad katastrofetanker. D.v.s helst spesifikt er jeg veldig bekymret for mine nærmeste. Om jeg ikke får tak i en av mine nærmeste eller jeg synes de viker fra vanlig rutine (skulle hørt fra kjæresten  på dette tidspunktet o.l) så får jeg katastrofetanker om at noe alvorlig har skjedd. Jeg tåler veldig små avvik i deres rutiner før jeg tenker at noe fælt har skjedd. Det er veldig slitsomt. Men problemet er også at alle er såpass pålitelig og avviker sjeldent fra rutiner, så jeg føler min bekymring er legitim så fort der er avvik. 

Anonymkode: 60f5c...0c2

Det er veldig vanlig at man tenker det du gjør nå. Tror alle med katastofetanker tenker likt der faktisk. "Jeg har legitime problemstillinger å bekymre meg for, derfor er det så viktig at jeg får fortsette å bekymre meg! Jeg må jo bekymre, for det at noen avviker fra rutine kan bare bety en ting, at de er døde!"

Slik er det ikke. Bekymring gjør en ting: å plage deg og sørge for at du lever i lidelse. Det beskytter deg ikke verken deg eller dine mot katastrofe. Om du bekymrer deg kjempemasse eller ingenting så er risikoen for katastrofe uendret. Dine tanker har null påvirkning på dette. 

Jeg har også legitime bekymringer, men jeg velger å ikke leve i lidelse. Jeg lever med en progressiv sykdom og vet ikke hvor lang tid jeg har på jorden, men det er faktisk det samme for alle, med og uten sykdom. Når jeg dør så dør jeg. Frem til det skal jeg ha det fint! 

Anonymkode: db93a...79d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg vil ikke si at det er pasientenes feil, men når jeg stod på et vippepunkt måtte jeg faktisk velge å tro på det jeg ble lært. Jeg kunne lett avvist det og lukket den døren, men jeg valgte å heller gå gjennom den. Å åpne meg for at terapeuten hadde rett og at jeg kunne gjøre det hun foreslo, selv om det var en litt bitter pille.

Anonymkode: db93a...79d

 

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

 

Jeg vil si meg enig med 79d her. 
 

Den offerposisjonen din ts, den hjelper deg ikke. Den ødelegger. Det er faktisk ditt valg å ikke tro på behandlingen. Vi som derimot gjorde det og gjorde den vanskelige jobben, vi er fri. 
 

Ja. FRI.

Anonymkode: 1fbf6...ff8

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

En del av behandlingen, og oppfølgingen, er jo nettopp hva man skal gjøre når den "kommer snikende på igjen". 
 

Du har et valg. Og det valget er å aktivt jobbe mot å plukke prosjektet ditt opp igjen. Det er faktisk ikke noe som kommer snikende; du velger aktivt å tillate det igjen. 
 

Og som alltid - du kan bestemme hvordan du forholder deg til tankene, men du kan ikke bestemme deg for å aldri få en triggertanke igjen. 
 

Men du kan bestemme deg for å ikke bli med på det ved å ikke "plukke opp" prosjektet ditt igjen. Gikk du i fellen en gang? Okei, move on. 
 

Behandlingen er å ta ansvar for egen atferd, for å forstå at det faktisk er VI som velger. Det har alt med offerposisjonen å gjøre, når argumentet er "det fungerte ikke på meg". 
 

Behandlingen krever at du tror på den, at du velger et nytt liv for deg selv - ingen krever at du "nikker og klapper". Da har du misforstått. 
 

Jeg fikk god opplæring i mekanikken bak mine problemer; det hjalp for meg å høre at innholdet var ganske selektivt, men mekanikken bak var lik alle andre med katastrofetanker, ocd og liknende. Noen er redd for katter, noen er redd for kniver, noen er redd for tanker etc. 

Hvordan du forholder deg til tankene avgjør om behandlingen fungerer. Det er et valg DU tar. Ingen behandler kan kurere deg; den som må gjøre jobben er DU. 
 

Fortsetter man å tro at katastrofetankene har makt, så har de makt. Slutter du å gi de makt, ja… da blir de ganske tåpelige. Faktisk. 

Anonymkode: 1fbf6...ff8

Føles det godt å sitte på sin høye hest og sparke hardt nedover på de som ikke klarte å bli frisk av den behandlingen. Å nei det er ikke sånn at om man bare tror på behandlingen og gir seg så blir man frisk. Dette er en artikkel/rapport /innlegg skrevet av en som har jobbet i OCD team. https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2023as03ae-Nar-eksponeringsterapi-for-OCD-ikke-hjelper#:~:text=Når eksponeringsterapi for OCD ikke hjelper.

 

«Mitt kliniske inntrykk var at flere har hatt manglende utbytte, manglende fullstendig remisjon eller gjentatte tilbakefall. Det kan virke som en symptomrettet behandling som ERP ikke passer for alle personer med OCD, og her vil jeg formidle mine tanker om begrensningene ved metoden.»

Anonymkode: 16553...7df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Føles det godt å sitte på sin høye hest og sparke hardt nedover på de som ikke klarte å bli frisk av den behandlingen. Å nei det er ikke sånn at om man bare tror på behandlingen og gir seg så blir man frisk. Dette er en artikkel/rapport /innlegg skrevet av en som har jobbet i OCD team. https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2023as03ae-Nar-eksponeringsterapi-for-OCD-ikke-hjelper#:~:text=Når eksponeringsterapi for OCD ikke hjelper.

 

«Mitt kliniske inntrykk var at flere har hatt manglende utbytte, manglende fullstendig remisjon eller gjentatte tilbakefall. Det kan virke som en symptomrettet behandling som ERP ikke passer for alle personer med OCD, og her vil jeg formidle mine tanker om begrensningene ved metoden.»

Anonymkode: 16553...7df

Hvorfor blir du ufin? Jeg sparker ikke nedover og sitter ikke på noen høy hest, det kan du godt trekke tilbake. Jeg skriver hvordan det var for meg i terapi. Jeg er stolt over at jeg greide noe som var veldig vanskelig for meg og jeg forteller min erfaring i håp om at det kan hjelpe andre. Du nevner en spesiell behandlingsform her, vet ikke helt hvorfor du siterer meg i det, da jeg aldri har fått denne typen behandling. Kanskje du må lese en gang til og telle til ti før du slenger ut av deg ditt og datt.

Anonymkode: db93a...79d