Opplevde jeg et overgrep ...?

[Leppeblomst]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg anklager ikke noen for overgrep, og det er heller ikke snakk om å føre noen for retten; jeg bare spør om hva andre mener - som jeg nevnte tidligere; lurer jeg på hva den kommunalt ansatte ville ha sagt hvis man dro henne ut av sengen etter å ha brutt opp inngangsdøren, og hun, i sjokk, ble ansvarliggjort for dette.

Tviler på at hun ville synes det var så artig.

Anonymkode: 4efdb...4fe

Overskriften din er : Opplevde jeg et overgrep…?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Kan også legge til at jeg ikke legger skylden på noen, og har forståelse av at borettslagets styre, sett med deres øyne, følte at det var behov for dette. Så handlingen med å bryte opp døren kan rettferdiggjøres, og jeg forstår at man går til et slikt skritt hvis det er fare for at en beboer ligger hjelpeløs eller død. Har altså også i ettertid fått støttende meldinger fra dem, så jeg har kun positive ting å si; alle kan gjøre feil.

Det som er mer problematisk, er hva som skjedde etterpå; en mer normal reaksjon ville ha vært "OK, alt er tydeligvis i orden med deg; vi beklager feilen, og erstatter skadene så snart vi kan."

Ikke: "Ja, låsene har vi brutt opp, men dette er ditt eget ansvar, og du må ta konsekvensen av dette. Hvorfor leste du ikke e-posten?" (Låsene ble for øvrig ikke mer skadet enn at låskassene fortsatt kan brukes; dette viser bare at en "sikker" lås enkelt kan åpnes utenfra med bærbar drill av en hvilken som helst innbruddstyv, men det er en annen diskusjon.)

Problemet er derfor mer sammensatt; man ser et menneske som har blitt dratt ut av sin egen seng på grunn av noe som viste seg å være en bagatell og tydeligvis er i sjokk i møte med folk som har trengt seg inn i vedkommendes høyst private sfære - hvordan møter man dette mennesket?

Hadde jeg vært psykolog eller helsepersonell, hadde jeg valgt å komme med beroligende ord; "Vi forstår at dette er dramatisk for deg, men alt kommer til å gå bra; dette skal vi finne en løsning på."

Ikke: "Dette er din skyld", som kvinnen fra kommunen tydeligvis mente var riktig innfallsvinkel.

Nei, jeg påstår ikke at det skjedde et overgrep. Men samtidig er det ikke uten grunn at de psykiske reaksjonene mine etterpå ble så kraftige; det er noe med det at at andre tar seg til rette uten at man på noen som helst måte har samtykket til det; lurer på hva den kommunalt ansatte ville ha sagt hvis man dro henne naken ut av sengen etter å ha brutt opp inngangsdøren, og hun, i sjokk, ble ansvarliggjort for dette. Tviler ikke på at hun ville ha oppfattet dette som et overgrep.

Anonymkode: 4efdb...4fe

Ja det var veldig uprofesjonelt av de som kom inn på soverommet ditt på den måten. Det jeg tipper at skjedde.. at de hadde samsnakket forut og antagelig trodde at det var noe alvorlig på innsiden av døren din. At det var vannlekasje, at du var død kanskje, alvorlig syk, at det hadde skjedd noe kriminelt eller annet forferdelig syn som ville møte dem. Deres nerver og adrenalin var nok i høyspenn. 

Og så får de sjokk over å møte en naken dame, som bare lå i sengen sin og var syk. Du kan forsøke å leve deg inn i at du var på jobb og fikk oppdraget. De ble jo også tatt på sengen. Selvfølgelig skulle de ha beklaget sterkt. Som normal folkeskikk. Så det var en feil at de reagerte og snakket sånn. Mennesker gjør ofte feil dessverre. 

Du må ikke si at du ble dradd naken ut av sengen. Du ble vel ikke tatt i? Det fremstår som du har et behov for å gjøre deg til offer her. Mer offer enn du trenger å være. Jeg skjønner at det er ubehagelig å tenke tilbake på en kjip, ufin og irriterende situasjon, men det fremstår som du søker og nærmest ønsker å gjøre det til en overgreps-situasjon i egne tanker. Og jeg mistenker at når du beskrev denne situasjonen så ønsket du mange svar som "herregud, stakkars deg, du er nok skadet, traumatisert, trenger innleggelse" osv av forferdelige og livsødeleggende situasjoner. 

For din egen del; slutt med det. 

Jeg for min del lå også og sov og var syk da jeg våknet av et bråk uten like. Det hørtes ut som de brukte et slikt "hugge fjell borr" i døra. Jeg ble så forfjamset at løp til døra i undertøyet og ble midt sagt sjokkert av å finne uniformert politi bak døra. De ble også sjokkert av at noen åpnet døra de borret i plutselig, og de fikk derfor en forsvars-refleks, som også var litt skremmende for meg å se. Det var seriøst redsel der og da, hjertebank uten like. Flaut osv. Men jeg gjenforteller det hele til folk med en spøkende tone. Det kan du også gjøre, bare snu det om til at "slikt kan skje" og du er verken traumtisert eller skadet på noe vis av det. 

Anonymkode: 051de...47d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når du ikke forlater leiligheten på 3 dager (som er helt greit), hjelper det ikke med lapp på døren. 

At damen som var med ikke var så hyggelig må du nesten bare komme over. Ikke alle passer i jobben de har dessverre. Hun var uhøflig og lite empatisk og burde sikkert hatt en helt annen jobb. Men noe mer enn det var det heller ikke.

Jeg forstår fullt ut at du ble sjokkert og redd! Også er jeg enig med en annen her, at du og din psykiske helse er best tjent med at du forteller deg selv at 

1. Handlingen ble gjort ut av omsorg

2. At ei dame strengt tatt burde oppført seg annerledes er rett og slett en del av livet. 

 

Anonymkode: 1e8a1...1fc

Ingen har sagt at jeg ikke gikk ut på tre dager; jeg sjekket ikke e-post i løpet av denne tiden. Ikke var jeg i mitt livs beste form, men jeg var bedre enn uken før, og klarte å gå ut.

Når det gjelder styret har jeg forstått saken sett fra deres side, og har heller ingen problemer med å akseptere dette.

Nei, ikke alle passer til en slik jobb, men det er tragisk å tenke på at slike mennesker får fortsette virksomheten sin. Mennesker er ikke søppel, og burde behandles med et minimum av respekt.

Anonymkode: 4efdb...4fe

[AnonymBruker]

Leppeblomst skrev (18 minutter siden):

Overskriften din er : Opplevde jeg et overgrep…?

At man får følelsen av å oppleve noe, betyr ikke at man samtidig anklager noen i forbindelse med dette.

Anonymkode: 4efdb...4fe

[AnonymBruker]

Ikke et overgrep i mine øyne. Det var bekymring for deg, og bekymring for vannlekasje.

De vet kanskje ikke at du er psykisk syk? En frisk person ville nok blitt irritert, men ristet det av seg ganske fort. 

Og det er nok lurt om du får en rutine på å sjekke mail, sms og messenger hver kveld. Det tar vel 5 sekunder.

Anonymkode: 5e07f...711

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Du må ikke si at du ble dradd naken ut av sengen. Du ble vel ikke tatt i? Det fremstår som du har et behov for å gjøre deg til offer her. Mer offer enn du trenger å være. Jeg skjønner at det er ubehagelig å tenke tilbake på en kjip, ufin og irriterende situasjon, men det fremstår som du søker og nærmest ønsker å gjøre det til en overgreps-situasjon i egne tanker. Og jeg mistenker at når du beskrev denne situasjonen så ønsket du mange svar som "herregud, stakkars deg, du er nok skadet, traumatisert, trenger innleggelse" osv av forferdelige og livsødeleggende situasjoner. 

For din egen del; slutt med det. 

Jeg for min del lå også og sov og var syk da jeg våknet av et bråk uten like. Det hørtes ut som de brukte et slikt "hugge fjell borr" i døra. Jeg ble så forfjamset at løp til døra i undertøyet og ble midt sagt sjokkert av å finne uniformert politi bak døra. De ble også sjokkert av at noen åpnet døra de borret i plutselig, og de fikk derfor en forsvars-refleks, som også var litt skremmende for meg å se. Det var seriøst redsel der og da, hjertebank uten like. Flaut osv. Men jeg gjenforteller det hele til folk med en spøkende tone. Det kan du også gjøre, bare snu det om til at "slikt kan skje" og du er verken traumtisert eller skadet på noe vis av det. 

Anonymkode: 051de...47d

Jeg ønsker ikke sympati eller medlidenhet; grunnen til at jeg skrev hovedinnlegget, var at jeg ville få satt ord på det jeg har opplevd uten å sitte inne med tankene mine; jeg er vanvittig sliten av hele saken, og det er ikke mye søvn jeg har fått siden det skjedde, så jeg kan sikkert skrive noe jeg ikke ville ha skrevet om jeg hadde tenkt på en normal, rasjonell måte.

Beklager; å gjøre meg til offer er det siste jeg ønsker.

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ikke et overgrep i mine øyne. Det var bekymring for deg, og bekymring for vannlekasje.

De vet kanskje ikke at du er psykisk syk? En frisk person ville nok blitt irritert, men ristet det av seg ganske fort. 

Og det er nok lurt om du får en rutine på å sjekke mail, sms og messenger hver kveld. Det tar vel 5 sekunder.

Anonymkode: 5e07f...711

I en normal situasjon ville også jeg ha klart å riste av meg dette.

Men nå klarer jeg det simpelthen ikke; angsten har tatt overhånd, og den har boret seg fast. Fysisk sett er jeg syk, men psykisk går det bra; det er derfor dette er så plagsomt - jeg har simpelthen mistet kontrollen over noe jeg før hadde kontroll på.

Angående e-post, er dette en e-postkonto der kommunikasjonen min med borettslaget vanligvis består av husleie to ganger i året, og dugnad. Ellers er det stille.

Anonymkode: 4efdb...4fe

[AnonymBruker]

Nei, du har ikke opplevd et overgrep.

Håper du får adekvat hjelp slik at folk slipper å ta seg inn i leiligheten pga bekymringsmeldinger heretter.

Anonymkode: 2f4b1...cf2

[Biloba]

De gjorde ikke noe kriminelt mot deg. Effektive ørepropper og tung søvn gjorde at du ikke ble  varslet av banking på dører og tilrop. På velferdssjekker man finne at beboer har omkommet eller er skadet/hjelpeløs, alvorlig psykisk syke, og i de fleste tilfeller mennesker som strever i moderat grad med psykisk helse og/eller rus og som har lukket seg bort fra kontakt med omverdenen for noen dager. Det er typisk involvert lege, ambulanse og politi hvis dør må tas opp. Alle skal opptre respektfullt overfor den som får hjemmet sitt og privatlivet invadert. Beboer skal aldri få kjeft for at situasjonen har oppstått. Det er uprofesjonelt at du fikk slike reaksjoner. 

 

Selv om det ikke er overgrep i juridisk forstand, er det tydelig at du har opplevd hendelsen som et traume eller som retraumatisering. Det kom som et sjokk, du følte det akutt truet fordi du først trodde de var kriminelle, du var i søvn og naken, du blottstilte deg i panikk, du ble ikke møtt med høflighet, forståelse og beroligelse, slik at det også ble et mellommenneskelig overtramp som setter et ekstra vondt preg på en vanskelig opplevelse.

De som var hos deg, forstod ikke alvoret i reaksjonen din. Det samme gjelder mange svar i tråden. Kommunikasjonen i tråden kommer også litt galt av sted fordi de oppfatter ar du anklager for overgrep, og så går folk i forsvar for tiltaket som ble gjort. 

Reaksjonen og traumet ditt er ekte, selv om ingen mente å skade deg. Du har en uvanlig sterk reaksjon pga personlige forhold fra tidligere. Folk forventer at du skal reagere som en gjennomsnittsperson, og at alt over det er viljestyrte overdrivelser. Slik er det jo ikke med våre ulike menneskelige sårbarheter.  

Du kan gjerne ha nytte av å snakke med noen om sjokk og retraumatisering. 

[exictence]

Jeg forstår absolutt at dette føltes veldig skremmende. Jeg kan godt forestille eg at de burde opptredd annerledes, mer respektfullt og forsiktig. Men i hvert fall tok de ansvar og var bekymret for deg. De banket sikkert kraftig på døren først. Forstår jo at du ikke hørte det, men hva skulle de da ha gjort? Var det på ettermiddagen? Kanskje trodde de at du var død. 

Er soverommet i stua di? 

Trolig var det andre som var bekymret for deg. Føler med deg. Heldigvis har de beklaget. Det vil ikke gjenta seg dersom du sjekker e poster. Ville nok tro de har ringt deg og?

 

[AnonymBruker]

Dett var absolutt ikke ett overgrep. Naboen hørte vann som renner og du har avslått telefon i flere dager, da er det helt naturlig å bli bekymret for om du er syk/skadet/død i leiligheten. Dette kunne du enkelt unngått ved å ha på tlf, ta av lyden, og sjekke jevnlig for anrop og sms som trengte svar. Man henger selvfølgelig 8kke lapp på postkassen til noen man tror ikke er i stand til å gå ut. Naboen har ringt inn bekymringsvarsel som blir respondert på, du burde være glad for omsorgen. Jeg har jobbet mange pr i helse, og det er ikke få pasienter vi har fått innlagt nettopp fordi naboer har reagert. De har fått hjerneslag, falt og brukket lårhals/rygg ect så de ikke kan bevege seg eller annen akutt sykdom som har gjort den ute av stand til å tilkalle hjelpe. Flere hadde dødd om ikke naboer reagerte. At du syns damen fra kommunen ikke var høflig er jo leit, men etter å ha sett alt du skriver her, så er det jo en mulighet for at  fra normalen, og at hun var høflig bare ikke slik du mener hun burde være. Det er greit å ha det rotete, men på et tidspunkt er jo det og sykelig. 

Anonymkode: e0225...56a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

På disse punktene er jeg skyldig, men står straffen i forhold til forbrytelsen?

 

Anonymkode: 4efdb...4fe

Det er ingen straff.

Anonymkode: ca280...44b

[AnonymBruker]

Det var ikke et overgrep, men opplevelsen har tydeligvis vært traumatiserende/retraumatiserende for deg ❤️ Anbefaler deg å snakke med noen om reaksjonen din, enten en nær venn/familiemedlem eller fastlegen. Man trenger ikke å ha faktisk vært i livsfare for å få reaksjoner på hendelsen. Jeg våknet en natt av at nabohuset brant. Jeg var aldri i fare, og ingen ble skadet i brannen, men jeg slet med søvnvansker og katastrofetanker i lang tid etterpå.

Håper du får bearbeidet dette på en god måte.

 

Anonymkode: 31a66...5f2

[Sirah]

Men TS... prøv å snu litt på det. Tenk om du hadde ligget alvorlig syk eller hardt skadet etter et fall ute av stand til å tilkalle hjelp. Er det ikke bra at borettslaget tok tak når de ikke fikk kontakt med deg? I tillegg hadde du en pågående vannlekkasje. Du viste at denne var helt ufarlig, men det kunne ikke borettslaget vite. Jeg vil si at de har håndtert denne situasjonen helt korrekt! Du har mennesker rundt deg som oppriktig bryr seg om din velferd!

Når det er sagt så skjønner jeg godt at det var en svært ubehagelig opplevelse! Hvem som helst får seg jo en skikkelig støkk når det plutselig står fremmede folk i leiligheten. Det har jeg null problemer med å forstå! Men et overgrep var det ikke.

Prøv å snu tankegangen din TS. Håper det går bedre med deg snart ❤️

[AnonymBruker]

Overgrep er det definitivt ikke.  

Anonymkode: aa800...854

[AnonymBruker]

Biloba skrev (2 timer siden):

De gjorde ikke noe kriminelt mot deg. Effektive ørepropper og tung søvn gjorde at du ikke ble  varslet av banking på dører og tilrop. På velferdssjekker man finne at beboer har omkommet eller er skadet/hjelpeløs, alvorlig psykisk syke, og i de fleste tilfeller mennesker som strever i moderat grad med psykisk helse og/eller rus og som har lukket seg bort fra kontakt med omverdenen for noen dager. Det er typisk involvert lege, ambulanse og politi hvis dør må tas opp. Alle skal opptre respektfullt overfor den som får hjemmet sitt og privatlivet invadert. Beboer skal aldri få kjeft for at situasjonen har oppstått. Det er uprofesjonelt at du fikk slike reaksjoner. 

 

Selv om det ikke er overgrep i juridisk forstand, er det tydelig at du har opplevd hendelsen som et traume eller som retraumatisering. Det kom som et sjokk, du følte det akutt truet fordi du først trodde de var kriminelle, du var i søvn og naken, du blottstilte deg i panikk, du ble ikke møtt med høflighet, forståelse og beroligelse, slik at det også ble et mellommenneskelig overtramp som setter et ekstra vondt preg på en vanskelig opplevelse.

De som var hos deg, forstod ikke alvoret i reaksjonen din. Det samme gjelder mange svar i tråden. Kommunikasjonen i tråden kommer også litt galt av sted fordi de oppfatter ar du anklager for overgrep, og så går folk i forsvar for tiltaket som ble gjort. 

Reaksjonen og traumet ditt er ekte, selv om ingen mente å skade deg. Du har en uvanlig sterk reaksjon pga personlige forhold fra tidligere. Folk forventer at du skal reagere som en gjennomsnittsperson, og at alt over det er viljestyrte overdrivelser. Slik er det jo ikke med våre ulike menneskelige sårbarheter.  

Du kan gjerne ha nytte av å snakke med noen om sjokk og retraumatisering. 

Dette! 
 

Jeg oppfatter ikke at trådstarter mener tiltaket var feil, men håndteringen. Enig med over, uprofesjonelt. Det er et inngripende tiltak og skal møtes med tilsvarende varsomhet. Du er syk og de er profesjonell part, det er ingen tvil om hvem som bærer ansvaret for at dette gjennomføres på en respektfull og god måte. Det er ikke deg trådstarter, som bærer ansvaret for det.  

Anonymkode: d86bb...b80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er et inngripende tiltak og skal møtes med tilsvarende varsomhet. 

Anonymkode: d86bb...b80

Men det er et tiltak som er nødvendig når beboer ikke tar ansvar selv.

Anonymkode: ca280...44b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Så det er altså min skyld at jeg får en stressreaksjon - som åpningsinnlegget sikkert er preget av - etter at man bryter opp døren min fordi jeg har andre ting å tenke på enn å sjekke e-posten i tre dager ...?

Anonymkode: 4efdb...4fe

Det at du klarer å tolke det jeg skriver til at det er "din skyld at du får en stressreaksjon," fremstår egentlig som enda et symptom på betydelige vansker. 

Jeg synes du skal ta en tur til fastlegen og prate om dette, ikke ta det her. 

Anonymkode: a2a34...a75

[AnonymBruker]

Herregud. Dette har ingenting med overgrep å gjøre. Du er åpenbart hysterisk og psykisk syk.

Anonymkode: 99c6f...de4

[AnonymBruker]

Det var ikke et overgrep (selv om jeg kan skjønne at det føltes sånn), men det var et overtramp. Ikke fordi de tok seg inn i leiligheten din, for det er jo et godt tegn når de mottar bekymringsmelding, men fordi damen som kom inn tydeligvis  bare brøytet seg frem og behandlet deg dårlig. Uansett hva man forventer å finne, skal man alltid vise respekt for at man trår inn i noens private sfære, og oppføre seg profesjonelt og taktfullt. Uansett hvor mye vannlekkasjen kunne være til skade, uansett hvor rotete du hadde det og uansett hvor dumt det er av deg å gjøre deg helt utilgjengelig på alle måter, så skal du møtes med respekt. 

Når det er sagt så synes jeg du burde bli flinkere til å sjekke epost og sms oftere. Du kan ha mobilen på lydløs så du slipper å forholde deg til den hele tiden, og så kan du sjekke den minst en gang om dagen. Når man bor i borettslag er man en del av et fellesskap der man også har ansvar for et felles bygg. Det må kunne forventes av deg at du er tilgjengelig for kommunikasjon, både for din egen og andres sikkerhet. Å forvente lapp på døren er å forvente for mye. En beskjed til deg skal leveres til deg personlig, og en lapp på døren kan både bli lest av andre og forsvinne fullstendig. 

Jeg er veldig introvert og har selv bodd i borettslag, så jeg skjønner greia med at man ønsker å være i fred og ha et privatliv, men at noen reagerer såpass kjapt på en bekymringsmelding er faktisk positivt. Det at du hadde feil med vannrørene er faktisk ditt ansvar, og ikke noe du bare kan la være å bry deg om i et borettslag. Hadde det oppstått skader hadde det mest sannsynlig gått ut over flere leiligheter, og dermed påvirket hele borettslagets økonomi og boforhold. De var nødt til å reagere, og spesielt når du ikke svarer på noen henvendelser. De kunne ikke bare tenke at "jaja, hun er jo en del syk og pleier ikke lese epost så ofte, så vi ser det an i noen dager til", når konsekvensene kunne gått ut over hele borettslaget. De ville nok også følt på en kraftig ansvarsfølelse og skyldfølelse om de ikke hadde tatt affære, og du hadde ligget død i leiligheten.
Du må løfte blikket litt fra deg selv og se dette i et større perspektiv. Den eneste som gjorde noe galt her var den dama som tydeligvis var uprofesjonell og behandlet deg dårlig. Kontakt kommunen og rapporter opplevelsen, så får du gjort noe konstruktivt med dette. Kanskje det kan hjelpe deg og få dette ut av systemet.

Anonymkode: 5ea76...2a0

[AnonymBruker]

ChatGPT

Anonymkode: 3a781...c6d