Hvite løgner

[Gjest Gjest]

Inspirert av en annen tråd her,

Han gir veldig lite av seg selv, og småløgner her og der i tilleg. Han har egentlig vært sånn "noen ganger", igjennom 5 års samboersskap, men når han ikke oppfører seg sånn derimot, er han veldig snill og god. Jeg må inrømme at jeg tror jeg ser to sider av han.

Nå er jeg til og med gravid, og merker at han gjør det innimellom, serverer meg hvite løgner. Jeg trodde han skulle kanskje slutte med de hvite småløgnene sine, under svangerskapet(er kommet hlavveis nå), men nei!

Som f.eks.

Sier han er sliten etter jobb i ukedagene og orker ikke å finne på ting med meg.. men noen ganger når kamerater ringer så orker jo han det! Og jeg orker ikke krangel, særlig nå når jeg er gravid.. så jeg heller bare smiler og sier "kos deg".. selv om jeg føler meg litt tilsidesatt. Og i helgene er han enten hos kamerater og drikker, eller hjemme hos oss selv (sammen med meg da) og har et par kamerater(med dama) på besøk og tar noen pils(drikker ikke nå jeg da). Og på søndagene er han ihvertfall enten fyllesjuk eller sover lenge pga det er helg og sier at han er sliten etter en lang arbeidsuke og vil slappe av.

Og i forrige uke sa han at han hadde ordnet seg fri i påska. Jeg ble kjempeglad for da får jeg vært sammen med han og da har han bedre tid, trodde jeg da, men nei! da har han planlagt noe annet fikk jeg beskjed om nå.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få han til å gi noe av seg selv. Har jo snakket med han om det, men det virker som det ikke nytter uansett.

Håper noen har gode råd å gi..

[datajente]

Har du pratet med han om det??? Det kan hjelpe. Fortell han akkuratt hvordan du oppfatter situasjonen, vær ærlig og litt hard mot han, spør hvordan han oppfatter den og hvor mye tid han ønsker at dere skal tilbringe sammen. Det kan være at han tar deg litt forgitt og har behov for å leve sitt eget liv, men føler at det er vanskelig fordi du alltid venter på om dere skal gjøre noe sammen...? Hva med om du finner på mer på egen hånd? Skaff deg en hobby, vær sammen med venninner eller gjør andre ting som gjør at du får noe litt eget å kose deg med og noe som gjør deg litt mindre tilgjengelig.

Lykke til!

[Gjest Piper]

Hvordan kan man tro at en person skal slutte med noe, bare fordi en er gravid? Beklageligvis tenker enkelte kvinner slik, og derfor ender de også som regel opp med menn som ikke klarer å ta ansvar. De tror alt blir så mye bedre når de blir gravid, når de så får barnet, osv osv. Håper, håper og håper litt mer, så blir det sjelden som de vil.

Du har funnet deg en mann som tydeligvis ikke prioriterer deg, men som fortsatt ønsker å leve livet som han selv vil. Han tar deg for gitt, for det får han lov til.

Hvorfor godtar du at han planlegger alt uten deg?

Hvordan kan du planlegge et liv med han, når han tydeligvis ikke er på samma stadiet som deg?Du ønsker tid med han som en familie, men han ønsker tid sammen med kameratene for det er tydeligvis slik han slapper av. Ringer det ikke noen bjeller hos deg?

Beklageligvis tviler jeg sterkt på at det vil forandre seg når barnet kommer, for han er tydeligvis ikke moden nok til å ta et slikt ansvar. Om han føler han må slappe av nå, vhordan tror du det ikke vil bli etter barnet har kommet?

Kanskje du bør stille krav til han, at prioriterer han bort deg i tide og utide velger du å leve livet ditt uten han. Å tie bare fordi du ikke ønsker en krangel, kan ødelegge mer enn det gjør godt. For du vil ikke ha det bra, men lar han styre på som han selv vil. Snakk med han, og forklar han hva dette gjør med deg.

Jeg kaller det heller ikke hvite løgner det han driver med, for hvite løgner tar man i bruk når man ikke ønsker å såre en annen. Han gidder ikke gjøre noe med deg, men velger å prioritere kameratene. Så enkelt er det, og du bør vel tenke deg skikkelig om, om det er slik du ønsker å leve livet ditt.

[Gjest *nurket*]

Bra sagt Piper

[Gjest Gjest]

Dere venter barn SAMMEN og han har ANDRE PLANER for påska?? Unskyld at jeg flirer men det der går til h***** Du er alenemor alt du.

[Gjest Miloine]

Jeg er enig med svarene du har fått her!

Du skulle gått lenge før du ble gravid!

Det er nok hardt å svelge, men han kommer ikke til å forandre seg når barnet kommer, men innerst inne vet du vel det selv!

Han er en egoist og en løgner!

Beklager.

Ønsker DEG og BARNET en fin framtid - med eller uten barnets far!

Endret 7. april 2006 av Miloine

[Gjest Gjest]

Uansett, TS, så tror jeg du må begynne å leve ditt eget liv her.

Det er kanskje drastisk å råde deg til å gå- men jeg synes at du bør ta igjen med samme mynt. Lag planer med venninner, gå på kino uten ham, avtal for ferier på egenhånd osv...

Så får du se hvordan han takler det... Kanskje det går et lys opp for ham?

[Anna B.]

Uff, stakkars deg

Det er ikke noen enkel situasjon du er i...

Enig med det de andre har skrevet her; du må snakke med ham - og sette hardt mot hardt. Det er jo ikke bare du som er gravid - han skal jo faktisk ha barn han også, og det er vel ikke for mye for langt at han tar litt hensyn til deg innimellom...

Tror mange gravide damer håper å bli bært på gullstol av mannen sin, og mange er heldige, og blir det. Men mannen din har tydeligvis ikke helt skjønt at en gravid dame trenger masse oppmerksomhet og støtte når alle hormonene og følelsene flyr rundt i hodet og kroppen og hvor de enn flyr hen...

Si at du vil ha oppmerksomhet og kos og vil bli tatt vare på, og at når du har det bra - har babyen i magen det bra også.

Ønsker deg alt godt!

[Abr@xas]

Dette kan du ikke finne deg i, "han har andre planer " for påsken - javel, så han skal ut å farte i påsken mens du sitter gravid hjemme ??

Helt flott at man har sitt eget liv med egne venner ved siden av forholdet til deg, men ærlig talt, dette hørtes ut som en umoden mann som langt ifra har rast fra seg.

[Gjest Gjest_Trådstarter]

Tusen takk til alle som har svart.

Har du pratet med han om det??? Det kan hjelpe. Fortell han akkuratt hvordan du oppfatter situasjonen, vær ærlig og litt hard mot han, spør hvordan han oppfatter den og hvor mye tid han ønsker at dere skal tilbringe sammen. Det kan være at han tar deg litt forgitt og har behov for å leve sitt eget liv, men føler at det er vanskelig fordi du alltid venter på om dere skal gjøre noe sammen...? Hva med om du finner på mer på egen hånd? Skaff deg en hobby, vær sammen med venninner eller gjør andre ting som gjør at du får noe litt eget å kose deg med og noe som gjør deg litt mindre tilgjengelig.

Lykke til!

←

Jeg har pratet med han om det, men det hjalp ikke. Han kan vel ikke føle at jeg alltid venter på om at vi skal gjøre noe sammen? Vi gjør jo ikke ting sammen så ofte, særlig nå. Jeg må alltid spørre/foreslå det. han gjør det aldri. Det er veldig sjelden han spør meg om vi skal finne på noe. Har alltid vært sånn.

Jeg er jo ute med venniner en gang iblandt.

Men han kan jo være sammen med meg da..Jeg savner jo han. Det er derfor jeg gjerne vil finne på noe kjærestegreier sammen med han. men han er enten sliten eller har noe annet fore.

Hvordan kan man tro at en person skal slutte med noe, bare fordi en er gravid? Beklageligvis tenker enkelte kvinner slik, og derfor ender de også som regel opp med menn som ikke klarer å ta ansvar. De tror alt blir så mye bedre når de blir gravid, når de så får barnet, osv osv. Håper, håper og håper litt mer, så blir det sjelden som de vil.

Du har funnet deg en mann som tydeligvis ikke prioriterer deg, men som fortsatt ønsker å leve livet som han selv vil. Han tar deg for gitt, for det får han lov til.

Hvorfor godtar du at han planlegger alt uten deg?

Hvordan kan du planlegge et liv med han, når han tydeligvis ikke er på samma stadiet som deg?Du ønsker tid med han som en familie, men han ønsker tid sammen med kameratene for det er tydeligvis slik han slapper av. Ringer det ikke noen bjeller hos deg?

Beklageligvis tviler jeg sterkt på at det vil forandre seg når barnet kommer, for han er tydeligvis ikke moden nok til å ta et slikt ansvar. Om han føler han må slappe av nå, vhordan tror du det ikke vil bli etter barnet har kommet?

Kanskje du bør stille krav til han, at prioriterer han bort deg i tide og utide velger du å leve livet ditt uten han. Å tie bare fordi du ikke ønsker en krangel, kan ødelegge mer enn det gjør godt. For du vil ikke ha det bra, men lar han styre på som han selv vil. Snakk med han, og forklar han hva dette gjør med deg.

Jeg kaller det heller ikke hvite løgner det han driver med, for hvite løgner tar man i bruk når man ikke ønsker å såre en annen. Han gidder ikke gjøre noe med deg, men velger å prioritere kameratene. Så enkelt er det, og du bør vel tenke deg skikkelig om, om det er slik du ønsker å leve livet ditt.

←

Jeg ble gravid ved et uhell. Det var ikke planlagt i det hele tatt. Men jeg er veldig imot abort, og samtidig ba han meg bestemme om vi skal beholde det eller ikke. Jeg vil gjerne bære frem barnet. Klarer ikke abort. Aldri.

Jeg vet ikke hvorfor jeg godtar at han planlegger alt uten meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre engang.

Om det ikke ringer noen bjeller hos meg? Jo det gjør det, men jeg elsker han og nå er det en liten på vei. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvordan å redde dette forholdet.

Jeg kan ikke stille krav til han. klarer det bare ikke. Jeg har gjort det en gang før, og da sa han at jeg må ikke true han med å gi en ultimatum. Har snakket med han, men det hjelper bare ikke.

trodde det var det som het hvite løgner. jeg har vel misforstått litt betydningen av det utrykket.

Jeg er enig med svarene du har fått her!

Du skulle gått lenge før du ble gravid!

Det er nok hardt å svelge, men han kommer ikke til å forandre seg når barnet kommer, men innerst inne vet du vel det selv!

Han er en egoist og en løgner!

Beklager.

Ønsker DEG og BARNET en fin framtid - med eller uten barnets far!

←

Tusen takk.

Skal gjøre alt for at jeg og barnet skal ha det bra. Vi skal nok klare oss om det skjærer seg med samboeren nå.

Uff, stakkars deg 

Det er ikke noen enkel situasjon du er i...

Enig med det de andre har skrevet her; du må snakke med ham - og sette hardt mot hardt. Det er jo ikke bare du som er gravid - han skal jo faktisk ha barn han også, og det er vel ikke for mye for langt at han tar litt hensyn til deg innimellom...

Tror mange gravide damer håper å bli bært på gullstol av mannen sin, og mange er heldige, og blir det. Men mannen din har tydeligvis ikke helt skjønt at en gravid dame trenger masse oppmerksomhet og støtte når alle hormonene og følelsene flyr rundt i hodet og kroppen og hvor de enn flyr hen...

Si at du vil ha oppmerksomhet og kos og vil bli tatt vare på, og at når du har det bra - har babyen i magen det bra også.

Ønsker deg alt godt!

←

Å ta hensyn til meg tror jeg at jeg bare kan glemme.

Nå som det er så fint vær er han ute med kompiser og koser seg i sola (drikker i helgene), koser seg med pils ute i sommervarmen. Det er greit det, han må jo leve livet sitt også..ikke bare jobbe og sove.

Men nå som jeg er høygravid, har han ikke spurt meg om jeg vil være med en tur i byen/på brygge og kose oss i varmen engang. Jeg kan vel ta meg en tur sammen med han på brygga i byen, kan jeg ikke det? Det trenger vel ikke å bety at jeg må ta meg et glass øl, vin eller noe alkoholdrikk. Jeg kan vel drikke brus jeg.

Det er bare så trist at han gjør det med kompisene, men ikke med meg. Begynner å lure på om han er flau over meg, særlig nå.

Dette kan du ikke finne deg i, "han har andre planer " for påsken - javel, så han skal ut å farte i påsken mens du sitter gravid hjemme ??

Helt flott at man har sitt eget liv med egne venner ved siden av forholdet til deg, men ærlig talt, dette hørtes ut som en umoden mann som langt ifra har rast fra seg.

←

ja, det med påsken som var gikk ikke noe særlig fint for meg heller. Han ble bedt av en kamerat på en sånn hyttetur. Jeg spurte om det var guttetur, han sa nei. Et par av kompise skulle ha med damer, så jeg insisterte på å være med. Så var det en dame der som samboeren og kompisen kjente fra barndommen. De hadde det ihvertfall morro. (Ikke jeg) Følte meg så utafor..sikkert pga det virket som om samboeren var flau for at jeg var med, og gravid, og kunne ikke feste/drikke engang. jeg vet nå ikke.

Det er bare så frustrerende alt det som skjer rundt meg nå.

Er så forvirret nå. Vet ikke om jeg bør bare gå. Hva med fremtiden til ungen, uten sin far?

Er det noen andre som opplever den samme? eller er det bare meg som er i denne situasjon?

Håper noen har gåde råd å gi meg.

[Gjest Ninakanin]

Du er desverre sammen med noen som burde fått hjertet sitt litt knust og blitt litt voksnere i topplokket før han er moden nok til å behandle deg slik han burde..

[Gjest Gjest_Trådstarter]

Han er 27 og jeg jer 26. Jeg mener egentlig at han er voksen nok til å ta vare på et forhold, men jeg vet ikke hva som feiler dette forholdet egentlig.

Glemte å si at jeg er ikke avhengig av han økonomisk heller. Vi tjener ganske bra begge to. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor han ikke kan be meg ut på middag ute engang, særlig nå som det er så fint vær., eller bare be meg på en sånn tur ut ute i varmen. Jeg kan vel betale for maten jeg. Det vet han også.

Noen ganger luer jeg på om det ligger noe mer bak hele greie. men hva?

Kanskje han er utro nå? eller flau over meg fordi jeg er høygravid? eller han rett og slett har mista følelsene sine kasnkje? men han sier ingenting om det til meg heller!

[Gjest Ninakanin]

Han er 27 og jeg jer 26. Jeg mener egentlig at han er voksen nok til å ta vare på et forhold, men jeg vet ikke hva som feiler dette forholdet egentlig.

Glemte å si at jeg er ikke avhengig av han økonomisk heller. Vi tjener ganske bra begge to. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor han ikke kan be meg ut på middag ute engang, særlig nå som det er så fint vær., eller bare be meg på en sånn tur ut ute i varmen. Jeg kan vel betale for maten jeg. Det vet han også.

Noen ganger luer jeg på om det ligger noe mer bak hele greie. men hva?

Kanskje han er utro nå? eller flau over meg fordi jeg er høygravid? eller han rett og slett har mista følelsene sine kasnkje? men han sier ingenting om det til meg heller! 

←

desverre kommer ikke modenhet i tall...

Det er godt mulig for en mann, eller en kvinne for den saks skyld, å være umoden et helt liv.

Han er tydeligvis ikke voksen nok, som er i denne alderen og prioriterer å drikke seg drita i helgene. En bytur med venner av og til er ok, men ikke i den utstrekning som du nevner her.

Jeg var lik selv i et forhold en gang, prioriterte å gå på byen med venner og drikke, ofte, gjerne hver helg. Å finne på ting med kjæresten var vanskelig!

Det var fordi jeg inderst inne ville ut av forholdet, men syntes det var vanskelig å gå.

Sett deg rolig ned med ham og ta en prat. Ikke sky krangler for enhver pris. Det gjorde jeg også! Men det funker desverre ikke. Si til ham at du føler han ikke respekterer deg, babyen og det ansvaret han har pga måten han oppfører seg på.

Avhengig av hva han sier da, bør du ta en avgjørelse om å bli eller gå.

[Gjest Gjest]

Jeg tror rett og slett at han ikke er særlig glad i deg. Men er sammen med deg så lenge det ikke er noe bry. (Du sitter jo stille og finner deg i alt) Begynner du å stille krav så går han, og finner han ei annen dame så går han ganske enkelt fra deg.

[Gjest Ninakanin]

Jeg tror rett og slett at han ikke er særlig glad i deg. Men er sammen med deg så lenge det ikke er noe bry. (Du sitter jo stille og finner deg i alt) Begynner du å stille krav så går han, og finner han ei annen dame så går han ganske enkelt fra deg.

←

han kan jo være glad i henne, men ikke særlig interessert i forholdet lengre. hva det skyldes, har jeg ingen kunnskap om.

men det er rett det gjest sier om å begynne å stille krav, så vil han gå. Det holder jeg også en knapp på.

Er det dette du er redd for, trådstarter, og det er derfor du holder kjeft istedenfor å krangle? for da er det jammenmeg en viktig krangel å ta nå, før barnet er født...