Helene Skrevet lørdag kl. 22:38 #1 Skrevet lørdag kl. 22:38 Jeg har skrevet masse om dette i dagboken. Men hva tenker dere andre.
Helene Skrevet lørdag kl. 22:51 Forfatter #3 Skrevet lørdag kl. 22:51 Jeg er ikke trist engang. Han gav over sitt barn for 30 år siden. Her snakker vi om en veldig egoistisk person. Men spørsmålet mitt handler om, hvordan opplever dere å miste far.
Helene Skrevet lørdag kl. 22:57 Forfatter #4 Skrevet lørdag kl. 22:57 Vi fikk ikke gå in i leiligheten. Vi tror mannen har ligget 2 uker før funn. Politiet anbefalte oss ikke å gå inn.
Fru Uperfekt Skrevet lørdag kl. 23:16 #5 Skrevet lørdag kl. 23:16 Har erfaring med å miste både mor og far, men jeg hadde et bra forhold til begge. Håper alt går bra med deg, husk å se om han har mer gjeld enn eiendeler før du evt sier ja til arv 2
Mezzosoprena Skrevet lørdag kl. 23:26 #6 Skrevet lørdag kl. 23:26 Helene skrev (34 minutter siden): Jeg er ikke trist engang. Han gav over sitt barn for 30 år siden. Her snakker vi om en veldig egoistisk person. Men spørsmålet mitt handler om, hvordan opplever dere å miste far. Det er noe av det verste jeg har opplevd!
AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 23:45 #7 Skrevet lørdag kl. 23:45 Helene skrev (52 minutter siden): Jeg er ikke trist engang. Han gav over sitt barn for 30 år siden. Her snakker vi om en veldig egoistisk person. Men spørsmålet mitt handler om, hvordan opplever dere å miste far. Har du mistet din far eller din eksmann? Vil tro folk opplever tap av en far veldig ulikt om de var 3, 13, 33 eller 63… Anonymkode: 972db...b4c 2
AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 23:55 #8 Skrevet lørdag kl. 23:55 Savner pappa hver dag. Han var trygghet for meg. Det var forferdelig vondt når han gikk bort😢 Anonymkode: 61c29...ab4
AnonymBruker Skrevet i går, 00:04 #9 Skrevet i går, 00:04 Det gikk helt fint å miste pappa. Han var over 70 år. Ikke sånn kjempe gammel. Jeg var over 40 når han døde. Han var en far. Sånn typisk far vil jeg si. Han stilte opp når man trengte han. Men ga ikke sånn kjempe mye av seg selv. En som trivdes i eget selskap. På slutten av livet så var han mere at han ville ha klemmer. Jeg trur han viste at han ikke kom til å bli sånn kjempe gammel. Men han sa ikke noe til oss hvor dårlig hans hjerte egentlig var. Men det går helt fint. Jeg vet hvor skjørt livet er. Anonymkode: 106ab...a7c
AnonymBruker Skrevet i går, 00:12 #10 Skrevet i går, 00:12 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Det gikk helt fint å miste pappa. Han var over 70 år. Ikke sånn kjempe gammel. Jeg var over 40 når han døde. Han var en far. Sånn typisk far vil jeg si. Han stilte opp når man trengte han. Men ga ikke sånn kjempe mye av seg selv. En som trivdes i eget selskap. På slutten av livet så var han mere at han ville ha klemmer. Jeg trur han viste at han ikke kom til å bli sånn kjempe gammel. Men han sa ikke noe til oss hvor dårlig hans hjerte egentlig var. Men det går helt fint. Jeg vet hvor skjørt livet er. Anonymkode: 106ab...a7c Du kan ikke ha vært veldig glad i din far skjønner jeg? 70 år er uansett ingen alder.. det er fremdeles ungt. Anonymkode: 78ded...556
AnonymBruker Skrevet i går, 02:08 #11 Skrevet i går, 02:08 AnonymBruker skrev (1 time siden): Du kan ikke ha vært veldig glad i din far skjønner jeg? 70 år er uansett ingen alder.. det er fremdeles ungt. Anonymkode: 78ded...556 Man kan ha vært glad i mennesker uten at en går i oppløsning fordi de dør. Det er livets gang at ens foreldre dør og jo eldre de er jo mingre tungt er det for mange. Vi er ikke alle støpt i samme form og det å komme med en slik kommentar som du velger å gjøre forteller meg du er mindre reflektert. Anonymkode: b66d1...af6 1 1
AnonymBruker Skrevet i går, 02:18 #12 Skrevet i går, 02:18 Jeg satt hos faren min gjennom da han døde og jeg ble overrasket over at jeg gråt da han døde, for vi hadde ikke hatt noe far/datter forhold etter at han forlot oss da jeg var tre år. Men, etter det så gikk det helt greit og jeg savner han ikke. Da stefaren min døde så ble jeg glad for at han endelig hadde gått over til de evige jaktmarker, han var en veldig dårlig mann som forpestet livet til alle oss nærmeste mens han levde så det var godt å bli kvitt han. Har aldri vært lei meg for at han er borte. Faren til sønnen min døde da sønnen min var 8 år. Vi hadde ikke vært sammen på 6-7 år da, jeg hadde ny mann og han hadde akkurat slått opp med sin narkomane kjæreste, og så døde han. Det var nesten litt flaut som jeg gråt og gråt av at han ble borte. Vi hadde ikke vært sammen så veldig lenge og det var flere år siden vi hadde vært kjærester og allikevel gråt jeg masse. Både da vi fikk vite det og etterpå og i begravelsen hans. Anonymkode: 195e1...da0
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå