Flytte med ungdom?

[AnonymBruker]

Jeg stå ved et veiskille i livet, og søker råd fra noe som har erfaring med miljøskifte, flytting og store barn. Jeg vurderer sterkt å flytte til hjemplassen min når barna mine begynner på ungdomsskole og VGS om et par år. Vi bor nå i en annen landsdel (har gjort det hele veien), men vi har absolutt ingen familie her - og jeg lengter hjem. Etter brudd med barnas far for et par år siden har min livssituasjon blitt svært vanskelig, både økonomisk, praktisk og emosjonelt. Jeg er i 40 årene, og om ti år har toget gått for min del i forhold til å bygge opp et nytt liv og karriere en ny plass. Skal noe skje så er det nå det gjelder…

Men jeg lurer jo på hva det gjør med barna, som har hele sitt liv her. Er det mulig for så store barn å slå rot en helt ny plass? Vil de få det bedre med en lykkeligere mor? Vil det skade de å flytte langt fra far (og få betydelig mindre tid med han)?

Jeg ville aldri vurdert dette dersom jeg ikke hadde tro på at vi på sikt får det bedre. Deler 50/50 med far i dag, men barna gur sterke signaler om at de mistrives med alle flyttingen frem og tilbake. Far kommer også fra et helt annet sted i landet, og drømmer om å flytte tilbake dit. Han hadde da vært fri til å gjøre hva han ville, i dag er det bare barna som holder oss her. 

Jeg ser for meg å kjøpe et hus med hybel/leilighet som han kan disponere i når han vil. Han har et yrke som gjør at han kan jobbe litt hvor som helst. I tillegg vil jo ferier og sånn bli mer i hans favør. Nå får vi reist å besøkt familie mindre, fordi vi må dele.

Vanskelig…. Hva hadde dere gjort? 

Anonymkode: e6c2b...3c4

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke flyttet med ungdom, men det er jo du som må ta den avgjørelsen. Det henger jo også på hvordan de trives per i dag også. Om de hater skolen og sliter sosialt så er det jo mindre å tape. 

Anonymkode: c866c...856

[AnonymBruker]

Ikke flytt. Vent til de er voksne. Noen få år igjen. 

Anonymkode: 68d98...61d

[AnonymBruker]

Vi flyttet i sommer. Datter på 13 startet på en u.skole der hun ikke kjente noen. Det har gått veldig fint. 

Anonymkode: b31d8...f6a

[monican94]

Jeg ville pratet med far først, om han er positiv (du kan jo ikke flytte om ikke) kan dere prate sammen med ungdommen om hva dere ser for dere, men det ER vanskelig for en tenåring å finne nye miljøer, er hen 13 er det selvsagt lettere enn om hen er 16

[AnonymBruker]

Flytter vi så er det i såfall med fars samtykke, slik at han også kan flytte fra denne byen å starte på nytt. Om han nekter så er det uaktuelt uansett. Jeg vil ikke ha konflikt, men vil at alle skal ha det best mulig. Når barna blir voksne er jeg så gammel at jeg er redd det blir umulig for meg å få jobb et annet sted. Nå er jeg fremdeles attraktiv i arbeidsmarkedet, og kunne nok fått en god jobb - og vesentlig bedre økonomi en i dag. Dette vil jo også gagne barna, da vi har det trangt i dag på grunn av storbykostnadene. 

Barna har mange venner, men ingen bestevenner som de er veldig knyttet til. Vi har absolutt ingen familien på noe kanter her, og har foreldre som begynner å bli gamle å trenger hjelp. Det er litt av årsaken også… Det er snakk om lange avstander (over 30 mil…). 

Anonymkode: e6c2b...3c4

[AnonymBruker]

Dersom barna trives og ønsker å bli på sitt hjemsted, hadde det ikke falt meg inn i måneskinn å flytte.

At det et umulig å bygge opp en tilværelse på nytt sted i femtiåra, er tull. I tenåra, derimot, kan det være veldig krevende. 

Anonymkode: 0c9d1...100

[AnonymBruker]

Nei, bare nei. Barna skal ikke flytte langt unna far ;/ 

Anonymkode: 312aa...728

[Flintis]

Kanskje far og barna kan bli boende?

[AnonymBruker]

Det beste er jo å bo slik at de har mulighet til å få samvær med begge foreldre og skal du flytte så er det bedre å gjøre det når de er små. Mer stress å flytte en tenåring enn en elev på barneskolen. Du sier jo det er et par år til ungdomsskole og vgs, da ville jeg  tatt en prat med far nå om det er mulighet for flytting nå.

 

Anonymkode: 41e5a...528

[AnonymBruker]

Ikke flytt ungdommer hvis de ikke ønsker det selv.

Anonymkode: 0168a...116

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke flyttet dersom barna hadde det bra. Om det er ett barn som sliter med utenforskap eller mobbing, kunne jeg sett annerledes på det. Men da for barnets del, ikke de voksne. 

Anonymkode: 57049...445

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dersom barna trives og ønsker å bli på sitt hjemsted, hadde det ikke falt meg inn i måneskinn å flytte.

At det et umulig å bygge opp en tilværelse på nytt sted i femtiåra, er tull. I tenåra, derimot, kan det være veldig krevende. 

Anonymkode: 0c9d1...100

Det er jobb som er problemet. I min bransje ansettes det knapt et menneske i 50-årene. Diskriminerende men sant dessverre… 

Anonymkode: e6c2b...3c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nei, bare nei. Barna skal ikke flytte langt unna far ;/ 

Anonymkode: 312aa...728

Far vil også flytte til sin hjemplass, i motsatt retning av landet. Uaktuelt å flytte dit da det er veldig usentralt uten skoler og fritidstilbud. 

Anonymkode: e6c2b...3c4

[AnonymBruker]

Flyttet da eldste skulle begynne på ungdomsskolen. Brukte lang tid på prosessen og ungene, og ungdommen, var hele veien inkludert. Men det er en gang slik at det er vi voksen som bestemmer.

Både flytting og det å finne seg til rette på nytt sted gikk overraskende bra

 

Anonymkode: b4fe7...88c

[AnonymBruker]

Trives barna er de bor nå? Har de venner eller er de venneløse?

Jeg flyttet som 11-åring langt til en annen landsdel (med mor, far og søsken på 9). Flyttet fra et mindre sted der vi bodde rett ved en skog til et villastrøk i en større by. Jeg fant meg aldri til rette på det mye stedet. Fikk venner, men følte aldri at det ble det samme som vennskapene jeg flyttet fra (og som jeg etter hvert mistet kontakten med).  Flyttet derfra rett etter vgs, og har aldri hatt noe  ønske om å flytte tilbake.

Som voksen på 40 føler jeg meg litt rotløs. Jeg ønsker virkelig ikke det samme for mine barn.

Så kommer det igjen an på barna, hvordan de er og hva de trives med. 

Anonymkode: b3cac...a20

[AnonymBruker]

Du kan flytte, så kan barna bli igjen med far.

Hvis du leste det over og tenkte "aldri i verden" så forteller det kanskje mye om hvorvidt det er greit å flytte bort fra far. Det at han egentlig også ønsker å flytte er ikke så relevant, ettersom han ikke har gjort det.

Men for all del, du kan jo spørre barna dine? Kanskje har de lyst og så er alt ok. Bare ikke legg alt med karrieren din og syke foreldre på dem, legg fram at du har lyst til å flytte, hva det vil si for økonomi og boligsituasjon og møter med far og se hva de sier.

Anonymkode: 2d91d...09f

[AnonymBruker]

Du må snakke med barna, det er så eventuelt. Men på generelt basis, 12 åringer flytter greit. 15-17 åringer sliter mye mer med flytting. 19 åringer igjen håndterer flytting bedre. Jeg har sett for mange eksempler der gutter på 16 blir flyttet på og det ødelegger bokstavelig talt hele livet, de klarer Ikke å tilpasse seg i neste 10 år. Det går dog bedre med jenter. Men, igjen, personlighet burde telle mer her enn kjønn og alder. Også hvor dere flytter og hvor ifra. Flytter dere fra en liten plass, med lite skole og få muligheter for aktiviteter til en mye større plass med flere barn på skolen og utvalg av muligheter, så vil forbedringer av livskvalitet generelt toppe ubehaget fra flytting, ny plass og nye venner. Samtidig, flytter dere i et mye mindre hus, vil det igjen telle negativt.

Anonymkode: 65c35...4c6

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke flytte nå? Siden du snakker om par år, så går vel eldste på starten på Ungdomsskolen nå? 
 

Jeg tror det er enklere å flytte når man går på Ungdomsskolen enn på vgs. 

Anonymkode: 0f4d6...5a6

[AnonymBruker]

Hvis de er såkalte normale barn med ingen større utfordringer med verken det sosiale eller faglige så hadde jeg flyttet.

 

Anonymkode: 0edf3...8e6