Mannens rolle i helgen

[AnonymBruker]

Jeg har en frustrasjon som jeg må dele. Kanskje får jeg noe svar som viser at jeg er urimelig, jeg er åpen for det. Men jeg har en mann som jobber 2/4 rotasjon. Det vil si at han er to uker på og fire uker hjemme. Han reiser ut på fredager, og det hender støtt og stadig at det er noe tull med værforholdene hjem sånn at han kommer hjem på mandager. Han kan ikke noe for jobb, men jeg føler altså at jeg har nesten alt av ansvaret i helgene, noe jeg syns er ekstremt krevende med en ettåring. Hvis vi begge er hjemme i helgen, faller likevel mye av ansvaret for aktivisering på meg. Jeg har reist bort alene to helger, og det er greit nok det, men jeg har familie langt unna og jeg opplever det som stress å reise og kostbart. Denne helgen skulle han på guttetur, men skulle komme hjem i dag (han kjører). Men da er planen hans å komme hjem etter barnet er lagt. Så nå har jeg forsøkt å ymte frem på at han kan ta barnet i hele morgen, men da mener han jeg fører et urimelig regnskap.
 

Sannheten er at jeg er konstant utslitt søndag kveld, har begynt å grue meg vanvittig til helgene fordi det er utmattende å løpe etter en ettåring stort sett HVER helg. I løpet av de siste tre månedene har jeg vært alene 8 av 12 helger. Han var også på guttetur en helg i november. Det unner jeg han virkelig, men skal man ikke dele på ansvaret i helgene sånn at den ene ikke er helt på felgen? Eneste gangene jeg får noen lunde egentid er hvis han reiser til foreldrene sine med barnet, men da virker det jo som at jeg ikke ønsker å besøke dem, men det er eneste mulighet 🫠

Anonymkode: e34db...9fb

[Rødvinsfilosofen]

Du må sette deg ned med ham å forklare dette på en ordentlig måte, på et tidspunkt dere ikke «er midt i en krangel». 

Jeg opplever at mange fedre føler at de bidrar mer enn hva de gjør, og at de ikke ser forskjellen i mengden arbeid som legges ned?
For huset vasker bare seg selv, mat handles inn og lages av seg selv, klærne vaskes, brettes og legges på plass av seg selv.

Når barnas mor er borte en helg så er mennene fullstendig utslitt og huset ser fullstendig bomba ut. 
Da blir det gjerne dårlig stemning fordi samboeren er sur for å komme hjem til et hus som ikke ser ut, 
mens han er sur for å ikke få nok anerkjennelse for å ha overlevd helgen med de små. 🤭

[SynneD]

Tenker at du kan be han kan forklare hvorfor han mener det er et urimelig regnskap? Jeg tenker at det er temlig rettferdig.

Men har du sagt til han at du er på felgen og har behov for alenetid? Det er ikke sikkert han skjønner det selv. Om du har sagt det og han ikke bryr seg er det definitivt han som er urimelig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har en frustrasjon som jeg må dele. Kanskje får jeg noe svar som viser at jeg er urimelig, jeg er åpen for det. Men jeg har en mann som jobber 2/4 rotasjon. Det vil si at han er to uker på og fire uker hjemme. Han reiser ut på fredager, og det hender støtt og stadig at det er noe tull med værforholdene hjem sånn at han kommer hjem på mandager. Han kan ikke noe for jobb, men jeg føler altså at jeg har nesten alt av ansvaret i helgene, noe jeg syns er ekstremt krevende med en ettåring. Hvis vi begge er hjemme i helgen, faller likevel mye av ansvaret for aktivisering på meg. Jeg har reist bort alene to helger, og det er greit nok det, men jeg har familie langt unna og jeg opplever det som stress å reise og kostbart. Denne helgen skulle han på guttetur, men skulle komme hjem i dag (han kjører). Men da er planen hans å komme hjem etter barnet er lagt. Så nå har jeg forsøkt å ymte frem på at han kan ta barnet i hele morgen, men da mener han jeg fører et urimelig regnskap.
 

Sannheten er at jeg er konstant utslitt søndag kveld, har begynt å grue meg vanvittig til helgene fordi det er utmattende å løpe etter en ettåring stort sett HVER helg. I løpet av de siste tre månedene har jeg vært alene 8 av 12 helger. Han var også på guttetur en helg i november. Det unner jeg han virkelig, men skal man ikke dele på ansvaret i helgene sånn at den ene ikke er helt på felgen? Eneste gangene jeg får noen lunde egentid er hvis han reiser til foreldrene sine med barnet, men da virker det jo som at jeg ikke ønsker å besøke dem, men det er eneste mulighet 🫠

Anonymkode: e34db...9fb

Hadde og en mann som jobbet slik rotasjon, noen gsnger vekke 4uker. Alene med 2 tette som ikke sov og var veldig aktiv. Når han er vekke må du bare klare det. Men å forvente at han bidrar når han er hjemme er en selvfølge! Snakk med han! Desverre er det ofte vi damer som står med det meste og de ser ikke hvor utmattende det er, det er i tilegg til alt annet de ser vi gjør!

Anonymkode: 84361...227

[AnonymBruker]

Hva mener han med urimelig regnskap? Han er jo kjempe-ego. Hadde ikke vært aktuelt med gutteturer her når han bidra så lite og med et så lite barn og mor som er helt utslitt. Du må sette foten ned og si at han må ta mer ansvar, eller bør du absolutt vurdere å gå fra han. Er han lite interessert i å være far? 

Anonymkode: 602cb...573

[AnonymBruker]

Ikke at det er en unnskyldning, men mulig han reagerer på det om du ber han «ta barnet i hele morgen». Kanskje bedre om du formulerer det sånn:

«siden du var borte hele lørdag så har jeg avtalt å møte en venninne på søndag. Da kan du og babyen kose dere hele dagen»

Anonymkode: f5298...d04

[M0NSTER]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sannheten er at jeg er konstant utslitt søndag kveld, har begynt å grue meg vanvittig til helgene fordi det er utmattende å løpe etter en ettåring stort sett HVER helg

Hva gjør at du løper etter ungen hele dagen?

[AnonymBruker]

M0NSTER skrev (6 minutter siden):

Hva gjør at du løper etter ungen hele dagen?

Hahahahahahahahaha. Ett-åringen gjør at man løper etter ett-åringen. 

Anonymkode: 56572...322

[AnonymBruker]

En ting er at dere trenger å snakke sammen om hvordan dere ønsker at samlivet og familielivet skal være. Prioritering av tid, altså. Er ikke mannen interessert i å være far, eller å prioritere dere når han har fri? En annen ting er at du er utslitt av å ha ett barn. Er du syk, eller er barnet sykt/spesielt krevende på noen måte? 

Anonymkode: 980ef...6d6

[M0NSTER]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hahahahahahahahaha. Ett-åringen gjør at man løper etter ett-åringen. 

Anonymkode: 56572...322

Aha. Jeg har to aktive barn, er alene med de kveldstid og helg en tredjedel av tiden pga konas turnus. Skjønner ikke hvorfor jeg skulle behøve å løpe etter de dagen lang🤔

[AnonymBruker]

Han er urimelig. 

Mannen min har en jobb der han er MYE borte. Men når han først er hjemme, gjør han alt for oss. Står opp tidlig og fyrer i peisen og måker ut bilen for meg, tar helgevasken av huset og oppvasken etter middagen hver dag (jeg lager bedre mat så det gjør jeg, i selvforsvar 😂), tar all kjøring til aktiviteter med barna, og da barna var yngre fikk jeg sove og dra på trening etc.

Time for time tar jo jeg uansett mer av både husarbeid og barnepass, men det gjør ingenting når han tross alt strekker seg når han faktisk KAN.

I tillegg er pengene han tjener på å jobbe på denne måten våre penger, ikke hans penger, og så snart barna var store nok til at jeg var komfortabel med å forlate dem noen dager så ble jeg oppfordret til å dra på jentetur etc et par ganger i året. Nå i mars skal jeg på yoga-retreat en uke med en venninne, for eksempel.

Anonymkode: 3f049...a3c