3 barn uten hjelp?

[AnonymBruker]

Hvis dere klarer to barn så klarer dere nok og tre. Det eldste barnet ditt vil jo snart kunne komme seg rundt mer selv, i hvert fall innen det siste barnet(det eventuellt tredje) starter på aktiviteter. Jeg har selv to barn og har aldri opplevd det så hektisk. Mine har ikke vært så aktive samtidig så det har gått helt fint. det eneste har vært noen kvelder i slalåmbakken hvor vi har kjørt mye til og fra fordi en vil hjem mens den andre skal være igjen med venner.

Med tre barn så vil dere få noen år med tre barn hjemme, på et tidspunkt vil eldste ha ,mer sitt eget liv og kanskje ikke bli med på ferie mer osv Så det er jo ikke statisk familielivet..

Jeg tenker det handler om at dere begge er friske, har bra økonomi og et solid forhold. For guds skyld ikke få et nytt barn for å lappe på et skrantende forhold. men om du ser for deg at dere holder sammen og begge er friske og økonomien er solid, så tenker jeg at tredjemann kan være koselig.

Anonymkode: 08c43...f4f

[AnonymBruker]

Har kun en selv, men de jeg kjenner med 3  sier jo at den tredje veltet lasset mer enn 2 gjorde. Dette er i Oslo. 

Det spørs så veldig på om kanskje særlig eldste og yngste er enklere å ha med på slep til diverse.

I endel år så må gjerne alle hentes/følges til sine aktiviteter eller venner. Så logistikken må de bruke mye tid på, og den går visstnok ganske skjærings i høytidene når alt og alle skal ha avslutninger (man kan jo ikke ta fri fra jobb nødvendigvis). 
 

Dugnadene blir og trippel dose, og i helgene er det mye skytteltrafikk. En kan ikke dele seg på hvert barn - den tredje som enten krasjer med samme tid eller ikke har lyst å være med til Ski på kamp blir jo styr.

Ene kollegaen sa rett ut at de aldri skulle fått tre barn, for de klarte ikke følge ordentlig opp i hverdagen med lekser/aktiviteter osv. De er jo kjempeglade i alle - men tiden går ikke i hop.

Ellers flytter endel til hjemstedet sitt nettopp for å få den hjelpen med logistikk i hverdagen.

Men om man lærer ungene å måtte være litt med på slep innimellom og/eller allierer seg med andre som kan ta ene med på felles aktivitet som krasjer så går det jo oftest opp. 

Anonymkode: 748df...24f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hvis dere klarer to barn så klarer dere nok og tre. Det eldste barnet ditt vil jo snart kunne komme seg rundt mer selv, i hvert fall innen det siste barnet(det eventuellt tredje) starter på aktiviteter. Jeg har selv to barn og har aldri opplevd det så hektisk. Mine har ikke vært så aktive samtidig så det har gått helt fint. det eneste har vært noen kvelder i slalåmbakken hvor vi har kjørt mye til og fra fordi en vil hjem mens den andre skal være igjen med venner.

Med tre barn så vil dere få noen år med tre barn hjemme, på et tidspunkt vil eldste ha ,mer sitt eget liv og kanskje ikke bli med på ferie mer osv Så det er jo ikke statisk familielivet..

Jeg tenker det handler om at dere begge er friske, har bra økonomi og et solid forhold. For guds skyld ikke få et nytt barn for å lappe på et skrantende forhold. men om du ser for deg at dere holder sammen og begge er friske og økonomien er solid, så tenker jeg at tredjemann kan være koselig.

Anonymkode: 08c43...f4f

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har kun en selv, men de jeg kjenner med 3  sier jo at den tredje veltet lasset mer enn 2 gjorde. Dette er i Oslo. 

Det spørs så veldig på om kanskje særlig eldste og yngste er enklere å ha med på slep til diverse.

I endel år så må gjerne alle hentes/følges til sine aktiviteter eller venner. Så logistikken må de bruke mye tid på, og den går visstnok ganske skjærings i høytidene når alt og alle skal ha avslutninger (man kan jo ikke ta fri fra jobb nødvendigvis). 
 

Dugnadene blir og trippel dose, og i helgene er det mye skytteltrafikk. En kan ikke dele seg på hvert barn - den tredje som enten krasjer med samme tid eller ikke har lyst å være med til Ski på kamp blir jo styr.

Ene kollegaen sa rett ut at de aldri skulle fått tre barn, for de klarte ikke følge ordentlig opp i hverdagen med lekser/aktiviteter osv. De er jo kjempeglade i alle - men tiden går ikke i hop.

Ellers flytter endel til hjemstedet sitt nettopp for å få den hjelpen med logistikk i hverdagen.

Men om man lærer ungene å måtte være litt med på slep innimellom og/eller allierer seg med andre som kan ta ene med på felles aktivitet som krasjer så går det jo oftest opp. 

Anonymkode: 748df...24f

 

 

Takk for disse to gode svarene. Veldig nyttige innspill i begge. Forholdet er solid, riktig nok et par helseplager men ikke noe som kan tenkes å ødelegge (det går jo bra med 2 som du sier). Men som nr 2 sier; det merkes hos mange at 3 gjør det umulig med "lik splitt" og aldersforskjell gjør at ting kan (men må ikke) bli mer upraktiske på noen punkter. Så det er mye å ta stilling til og vekte her ja.. 

ts

Anonymkode: e8cf6...63b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.2.2026 den 11.45):

Vi er en familie med 2 voksne og 2 barn. Har god plass, økonomi og bor nærme det meste av fasiliteter.

Har derimot veldig lite hjelp fra familie og venner. De har ikke mulighet til å være barnevakt osv uten at det er kritisk. 

Hadde dere turt å få et tredje barn i en slik situasjon? 

Anonymkode: e8cf6...63b

Man kan fint betale en god barnepike, jeg er alene med 3 og når det er krise så betaler jeg for hjelp. Det er veldig sjeldent, arbeidet mitt er tilpasset livet med barn. Jeg jobber 80% for å ha tid til henting og levering + annet som må gjøres. 

Skolebarnet må være med på jobb utover de dagene sfo/skole er stengt, men dette er det også tilrettelegging for på min arbeidsplass. Jeg har 21 dager ferie per år, sparer opp penger til å ta ekstra fri når det trengs. 

Anonymkode: 267ad...015

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn. Forholdet røyk, og jeg satt igjen med hovedansvaret. Det gikk også bra.  Familien min bor på andre siden av landet. Det ble lange sommerferier i nord- som var fantastiske og avslappende og gode for meg og barna, men lite hjelp i hverdagen.

Hvis du har helt normale barn (adferd) og dere er oppegående normale mennesker som evner å sette sunne grenser, så er det ikke et problem. Men selvsagt: dere må ønske mange barn, og det blir stort fokus på familie. Kanskje blir det ikke så mye me- time på dere. 

Det er kjekt med mange barn. Samtidig kjenner jeg at det er flott at de blir voksne og 😅

..og jeg ville faktisk tatt høyde for at noe kan skje med forholdet deres. Det er ingen som tror de blir alene når de får 3 barn sammen, men det skjer ofte likevel.

AnonymBruker skrev (På 27.1.2026 den 21.29):

Glemte vottene arvet etter oldemor. Litt av et mite-syn, med andre ord. 😁😂

Anonymkode: cccf7...fc3

 

Anonymkode: 347ff...0c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

 

 

Takk for disse to gode svarene. Veldig nyttige innspill i begge. Forholdet er solid, riktig nok et par helseplager men ikke noe som kan tenkes å ødelegge (det går jo bra med 2 som du sier). Men som nr 2 sier; det merkes hos mange at 3 gjør det umulig med "lik splitt" og aldersforskjell gjør at ting kan (men må ikke) bli mer upraktiske på noen punkter. Så det er mye å ta stilling til og vekte her ja.. 

ts

Anonymkode: e8cf6...63b

Mine barn har ikke vært så aktive med aktiviteter eldste har ikke drevet med organiserte aktiviteter fra og med ungdomskolen. Det er klart at har du tre barn som alle skal satse på idretten sin så har du jo gjerne en del oppfølging også.

Min eldste(18 år) trener på treningssenter individuelt og er en del av en vennegjeng som ofte gjør fysiske aktiviteter ilag, de går på Padel, Bowling, sykler og spiller volleyball ute om sommeren. Han er jo ganske aktiv men det er ikke noe oppfølging fra oss og slik har det vært i mange år.

Yngste har en aktivitet vi kjører til i uken, en dag pluss litt i helger. I dag har hun vært på noe med denne aktiviteten. Hvis vi ikke kan kjøre en uke kan vi spørre en av de andre som er med om de kan plukke henne opp, hun er og fullt ut i stand til å ta en buss(13 år)

Jeg mener jo at foreldre må ta litt styring, er helt for at barn skal få drive med ting og realisere sitt potensiale men samtidig så må de og kunne samkjøre, ta buss osv. (da snakker jeg selvsagt ikke om barn på 5 og 7 år) Men fra sånn10/11 år så kan nok mange barn selv komme seg litt rundt og dere som foreldre kan avtale med andre at dere kjører annenhver gang

Jeg tenker at veien og blir til underveis og det er helt innafor som foreldre og sette litt føringer. 

Anonymkode: 08c43...f4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg har tre barn. Forholdet røyk, og jeg satt igjen med hovedansvaret. Det gikk også bra.  Familien min bor på andre siden av landet. Det ble lange sommerferier i nord- som var fantastiske og avslappende og gode for meg og barna, men lite hjelp i hverdagen.

Hvis du har helt normale barn (adferd) og dere er oppegående normale mennesker som evner å sette sunne grenser, så er det ikke et problem. Men selvsagt: dere må ønske mange barn, og det blir stort fokus på familie. Kanskje blir det ikke så mye me- time på dere. 

Det er kjekt med mange barn. Samtidig kjenner jeg at det er flott at de blir voksne og 😅

..og jeg ville faktisk tatt høyde for at noe kan skje med forholdet deres. Det er ingen som tror de blir alene når de får 3 barn sammen, men det skjer ofte likevel.

 

Anonymkode: 347ff...0c8

Normale barn? For en merkelig ting å skrive 

Anonymkode: 8fc24...f9d

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn uten noe støtteapparat rundt meg. Det er veldig slitsomt store deler av småbarnstiden, men tydeligvis ikke slitsomt nok. Nå skal vi ha sistemann, nummer fire, og jeg er fortsatt like mye alene. Men jeg tror vi får igjen for det om noen år. Babytiden og småbarnsperioden er superkaos og helt jævlig slitsom, men etterhvert som de blir eldre vil det jo bli enklere med at de er mer selvstendig og hjelper til mer hjemme. Min mann er borte 15 dager om gangen, så jeg er MYE alene og har ikke særlig liv utenom familien og jobb. 

Anonymkode: 91c86...6b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har tre barn. Forholdet røyk, og jeg satt igjen med hovedansvaret. Det gikk også bra.  Familien min bor på andre siden av landet. Det ble lange sommerferier i nord- som var fantastiske og avslappende og gode for meg og barna, men lite hjelp i hverdagen.

Hvis du har helt normale barn (adferd) og dere er oppegående normale mennesker som evner å sette sunne grenser, så er det ikke et problem. Men selvsagt: dere må ønske mange barn, og det blir stort fokus på familie. Kanskje blir det ikke så mye me- time på dere. 

Det er kjekt med mange barn. Samtidig kjenner jeg at det er flott at de blir voksne og 😅

..og jeg ville faktisk tatt høyde for at noe kan skje med forholdet deres. Det er ingen som tror de blir alene når de får 3 barn sammen, men det skjer ofte likevel.

 

Anonymkode: 347ff...0c8

For en forferdelig tragisk holdning… selv om ditt forhold røyk så betyr ikke det at alle andre sine gjør det. Man skal ikke ta høyde for at det skjer bare fordi man får barn. Det er ikke det tredje barnet som velter lasset, det er som oftest det første eller andre..

Anonymkode: 91c86...6b3

[AnonymBruker]

Vi har 5 barn vel og merke komt inn i voksenalderen), og en av dem har vert svingdørpassient ved psykiatrien, og ellers  har det vert mye sykdom i nære familierelasjoner. Vet utmerket godt hav det handler om å ha barn på sykehus, og syke familiemedlemmer  som har behov for mye omsorg

Synes TS sitt spørsmål er nokså oppsiktsvekkende. 

Anonymkode: 5ad26...d08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.2.2026 den 11.45):

Vi er en familie med 2 voksne og 2 barn. Har god plass, økonomi og bor nærme det meste av fasiliteter.

Har derimot veldig lite hjelp fra familie og venner. De har ikke mulighet til å være barnevakt osv uten at det er kritisk. 

Hadde dere turt å få et tredje barn i en slik situasjon? 

Anonymkode: e8cf6...63b

Vi har aldri hatt noe hjelp og vi har 6 barn. Jeg ser ikke noen spesielle utfordringer i det. 

Anonymkode: 217e2...6cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Normale barn? For en merkelig ting å skrive 

Anonymkode: 8fc24...f9d

Kunne skrevet barn uten diagnoser, men de fleste forstår. De som har barn med diagnoser sier også "du har det lettere for du har normale barn." Fordi mine med kronisk fysisk sykdom og en annen med adhd krever litt mer enn, ja, faktisk normale barn. 

Anonymkode: 267ad...015