Tanker om sted man vil begraves

[AnonymBruker]

Mannen min er fra et sted som er ca 5 timer unna der vi bor. Vi har 2 barn, og de aller fleste fra familien (begge sider) bor i nærheten av oss. 
 

Vi har derfor snakket om hvor vi vil begraves når vi går bort. Mannen min sier jeg skal bestemme dersom han går bort først. Jeg vet at foreldrene hans ville ønsket at han skulle blitt begravet der han er fra. Ulempen er at det da blir lenger hjemmefra, og ungene vil ikke ha samme mulighet til å ha en grav å gå til.

 

Er det noen som har noen tanker rundt dette?

Anonymkode: 3b506...329

[AnonymBruker]

Min far og hans kone er begge fra forskjellige steder. Og mine besteforeldres graver er spredt på 3 kirkegårder på hele Østlandet. De har derfor bestemt at de skal kremeres, det er skrevet i testamentet og fortalt alle barna. De ønsker ikke at vi som barn skal ha ansvar for en grav langt unna der vi bor. Den ene er så langt unna at stell er satt bort, og den blir besøkt 1 gang i året i gjennomsnitt. Men personen ville gravlegges der han var ifra...

Jeg personlig tenker det samme om meg selv. Og kommer til å gjøre det samme. 

Min mor derimot liker å gå på kirkegården å stelle graver. Hun vil gjerne gravlegges i kommunen hun er i fra. 

Jeg tenker at dette er vanskelig, og krever ettertanke. Et viktig spørsmål vil være hvor gamle barna er når dere blir borte. Er de voksne med eget liv, og kanskje flyttet langt unna. Eller er de små og har behov for en grav å gå til ? Hvilket forhold har de til det å stelle en grav... Er foreldrene hans i live når han dør ? 

 

Anonymkode: e13ff...068

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min far og hans kone er begge fra forskjellige steder. Og mine besteforeldres graver er spredt på 3 kirkegårder på hele Østlandet. De har derfor bestemt at de skal kremeres, det er skrevet i testamentet og fortalt alle barna. De ønsker ikke at vi som barn skal ha ansvar for en grav langt unna der vi bor. Den ene er så langt unna at stell er satt bort, og den blir besøkt 1 gang i året i gjennomsnitt. Men personen ville gravlegges der han var ifra...

Jeg personlig tenker det samme om meg selv. Og kommer til å gjøre det samme. 

Min mor derimot liker å gå på kirkegården å stelle graver. Hun vil gjerne gravlegges i kommunen hun er i fra. 

Jeg tenker at dette er vanskelig, og krever ettertanke. Et viktig spørsmål vil være hvor gamle barna er når dere blir borte. Er de voksne med eget liv, og kanskje flyttet langt unna. Eller er de små og har behov for en grav å gå til ? Hvilket forhold har de til det å stelle en grav... Er foreldrene hans i live når han dør ? 

 

Anonymkode: e13ff...068

Man har jo ansvar for en grav selv om man kremeres, for det settes jo ned en urne og det vil jo være et blomsterbed der og en gravstøtte.

Tenker du da på minnelund der man kun har en navneplate på en vegg sammen med mange andre navn, og at urnen settes ned sammen med mange andre urner slik at man ikke har egen grav?

Anonymkode: 5ed2f...b48

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Man har jo ansvar for en grav selv om man kremeres, for det settes jo ned en urne og det vil jo være et blomsterbed der og en gravstøtte.

Tenker du da på minnelund der man kun har en navneplate på en vegg sammen med mange andre navn, og at urnen settes ned sammen med mange andre urner slik at man ikke har egen grav?

Anonymkode: 5ed2f...b48

Jeg synes det høres ut som personen tenker på askespredning. Da blir det ingen grav å stelle.

[AnonymBruker]

Jeg har søkt om askespredning og sagt i fra til sønnen min at det er gjort, men at det er helt opp til han om det er minnelund, gravsted eller askespredning.

Jeg er død når den tid kommer, for meg spiller det altså ingen rolle om jeg ligger i en urne på peishylla, som forsåvidt ikke er lov, , i en kiste eller om asken min spres i skogen. Jeg vil ikke være på noen av stedene da jeg ikke lever. Tenker dette spørsmålet kun er viktig for min sønn, det er han og andre etterlatte som evt har behov for et gravplass å gå til. Alt som skjer etter døden, seremoni, begravelse er for deres skyld, ikke den døde. 

 

 

 

Anonymkode: fd277...dfc

[Daisy-love]

Min mor er veldig opptatt av å gå på kirkegården. Jeg har ikke selv behov for det. Hver gang jeg er på besøk vil hun vi skal ta en tur for "du vil vel det når du er på besøk?". 

Folk er ulike her, og det store spørsmålet her for dere er om dette er et hypotetisk spørsmål frem i tid, hvor foreldrene hans gjerne er døde og barna er spredd for alle vinder når det skjer eller om han er syk nå og barna er små? 

Siste så er det jo viktigere at barna bor nært graven nå, mens frem i tid hadde jeg tatt når det var mer aktuelt, og med barna når det gjelder. Om en kremeres må en heller ikke bestemme seg lynraskt for hvor en vil ha urnen, sånn om noe uforutsett og tragisk skulle skjedd. 

Om barna er store og ikke bor der dere bor nå, så kan det være lurt å samle gravene litt for å lette både besøk og stell. 

[Hareena]

Kremering og navnløs minnelund har jeg bestemt for meg. 

Dau er dau.

[AnonymBruker]

Det vanligste er vel at ektefeller begraves sammen. Da er det det absolutt vanligste at man begraves nærmest der han bor. Synes ikke hans foreldres ønske skal spille inn her - med mindre det er spesielle forhold som tilsier det, f.eks. om det er et familiegravsted, en spesiell tilktnytning stedet som f.eks. en gård gjennom mange generasjon eller lignende...  

...ellers kommer jo det litt an på alder på avdøde hvor ofte man besøker en grav også. I vår familie er det stort sett gravstell man besøker graven for, noe som gjerne skjer ifm jul/påske/fødselsdato etc. Men her er jo folk veldig forskjellige.

Selv hadde jeg i noen år tanker om at jeg ville ha min aske spredd i havet utefor der mine røtter er fra - men så enker jeg det blir litt voldsomt og mye styr for (de få) etterlatte... Nå vil jeg bare gjøre det enklest mulig - og det er vel i en minnelund her i Oslo, der jeg nå har bodd størstedelen av mitt liv. 

Anonymkode: 9a435...842

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er de etterlatte som skal bestemme hva som er mest hensiktsmessig for dem. Jeg er ikke lenger og ønsker ikke å legge føringer for andre. Mitt barn får bestemme hva han ønsker når jeg er gått bort, det er mitt ønske. 

I en perfekt verden går jeg tilbake til økosystemet og gir liv til andre levende organismer. Håper min sønn velger en bærekraftig og økologisk måte når den tid kommer. Jeg har sagt at han kan legge meg ut i skogen og gi meg tilbake til naturen 😆

Anonymkode: fc059...1ed

[Helene]

Kommer fra en begravelse denne uken. Jeg har bestemt meg. Gjennom tenkt. Jeg skal kremeres. Urnen får datter bestemme hvor skal stå. Jeg har tilhørighet andre plasser enn her. Men er jeg død, så spiller det ikke noen rolle hvor asken ligger. Ser at min mor okker seg veldig. Det er hun som tar vare på gravplasser. Ønsker ikke dette for min datter. Hun får bestemme. Spre asken eller gravlegging av urnen. 

Endret lørdag kl. 11:55 av Helene

[AnonymBruker]

Ja vi har tenkt over det. Jeg vil spres. Hvor har ikke så mye å si. Kan godt ta det på fjellet en eller annen plass. Hadde tenkt diamant å. Men det koster så mye penger. Så ungen kan få bruke de pengene på noe annet. Mannen har ikke bestemt seg enda hva han vil. Han trur jeg egentlig ikke bryr seg så mye. Dør han før meg så kommer jeg til å spre han hvis han ikke kommer med noen ønsker. Mine foreldre holder til helt annen plass en der jeg bor. Min far ligger på minnelund. Synes det er veldig fint. Vi vet hvor urna er så det går fint. Foreldrene til mannen er der vi er. 

Anonymkode: f59a6...322

[Maskinfører]

Jeg skal gravlegges hos Mor og Far uansett 

[AnonymBruker]

Jeg er veldig opptatt av å fortelle mine at jeg ikke ønsker å bli begravet. Jeg ønsker ikke kiste, grav, gravstein eller begravelse. Jeg orker ikke tanken om nedbrytning, insektsaktivitet, falske "venner" eller familie som gjør min død til deres "private show", kjekling mellom barna om hvem sin tur det er å betale gravfeltet, legge ned krans eller annet. Jeg.er.faktisk.død. det som er viktigst for meg er at barna får gode minner nå mens jeg lever. Død er død og da er det over.

Jeg ønsker å bli kremert, har søkt (og fått innvilget askespredning til sjøs) og så skal de bruke pengene i boet til noe som gleder dem. Reise eller noe. Alle verdisaker er allerede delt og jeg har skrevet ned hvem som skal ha hva.

Anonymkode: 757c6...611

[AnonymBruker]

Vi gravla mamma der hun kommer fra og der hun bodde de siste årene. Det er ikke vårt hjemsted, men både jeg og broren min bor andre steder. Naturlig å gravlegge henne på hennes hjemsted, der også mormor og morfar er gravlagt.

Når jeg dør vil jeg også gravlegges på mitt hjemsted. Om barna mine bosetter seg her hvor de er vokst opp kan jeg fint gravlegges her, men om ungene flytter bort ser jeg ingen grunn til å skulle gravlegges her. Da vil jeg hjem.

Anonymkode: f5334...05a

[Helene]

Nå har jeg ingen forhold til der jeg vokste opp. Bodde der i 13 år, ikke mitt hjem. Der ligger mine besteforeldre og min søster. Mine foreldre lever fortsatt. Men har tenkt veldig igjennom dette. Jeg orker ikke tanken på at datter må ta vare på en gravplass. Når jeg er borte har hun meg i hjertet. Ok, kunne jeg velge, spre asken i Lofoten. Går ikke inn på grunner nå. Poenget mitt er, er du død, så er du død. 

[AnonymBruker]

Hvis det er likegyldig for pårørende, vil jeg begraves der jeg vokste opp. Kirkegården der er nydelig og jeg synes Oslo er ganske stygg generelt, selv om vi bor der.

Om barna eller andre pårørende har et ønske om grav i nærheten, må de gjerne fikse det. Det er ikke viktig for meg, jeg er død. 

Anonymkode: a6616...b9f

[AnonymBruker]

Foreldrene hans er vel kanskje ikke i live når han dør, med mindre dere vet at han har kortere forventet levetid enn "vanlig"? Jeg synes ikke foreldrene skal bestemme dette så lenge han er gift og har barn.

Jeg har besteforeldre begravet 120 mil unna (hvor jeg har hus og er hvert år), jeg har besteforeldre på én kirkegård i Oslo og min far nå på en annen kirkegård i Oslo. Selv bor jeg 3-4 mil utenfor Oslo. Min mor skal naturlig nok begraves sammen med min far. Min mann er fra Vestlandet, men alle barna har vokst opp på Østlandet, selv om noen nå har flyttet til andre steder pga studier, jobb, kjærlighet osv. Min mann og jeg har snakket løst om dette, men ikke tatt noen avgjørelse sånn sett. For min del kan asken min spres, men datteren min sier at hun vil ha en grav å gå til. Jeg vokste opp i Oslo, men har nå bodd over 20 år borte, og vet egentlig ikke hvor jeg føler for å bli begravet. Vi vet jo ikke hvor barna ender opp med å bo heller.

Kjenner jeg blir litt struts og stikker hodet i sanda og håper ting bare gir seg selv når den tid kommer, når det måtte bli....

Anonymkode: 1d777...69a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mannen min er fra et sted som er ca 5 timer unna der vi bor. Vi har 2 barn, og de aller fleste fra familien (begge sider) bor i nærheten av oss. 
 

Vi har derfor snakket om hvor vi vil begraves når vi går bort. Mannen min sier jeg skal bestemme dersom han går bort først. Jeg vet at foreldrene hans ville ønsket at han skulle blitt begravet der han er fra. Ulempen er at det da blir lenger hjemmefra, og ungene vil ikke ha samme mulighet til å ha en grav å gå til.

 

Er det noen som har noen tanker rundt dette?

Anonymkode: 3b506...329

Minneplate og ikke gravstein, mindre stell for de som blir sittende igjen, å gå på graven å stelle var mer vanlig før enn nå tror jeg

Anonymkode: 99424...296

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er veldig opptatt av å fortelle mine at jeg ikke ønsker å bli begravet. Jeg ønsker ikke kiste, grav, gravstein eller begravelse. Jeg orker ikke tanken om nedbrytning, insektsaktivitet, falske "venner" eller familie som gjør min død til deres "private show", kjekling mellom barna om hvem sin tur det er å betale gravfeltet, legge ned krans eller annet. Jeg.er.faktisk.død. det som er viktigst for meg er at barna får gode minner nå mens jeg lever. Død er død og da er det over.

Jeg ønsker å bli kremert, har søkt (og fått innvilget askespredning til sjøs) og så skal de bruke pengene i boet til noe som gleder dem. Reise eller noe. Alle verdisaker er allerede delt og jeg har skrevet ned hvem som skal ha hva.

Anonymkode: 757c6...611

Kan man søke om askespedning før man dør?

Anonymkode: 5ed2f...b48

[Molly 4.5 år]

Ja det kan man. Jeg har fått det innvilget. Vil helst ligge på minnelund med navn plate. Men vi har ikke fått det her jeg bor ennå.