Til dere kvinner med adhd/utviklingsforstyrrelser?

[Shaloow]

Jeg er 27 år, kvinne. Ble diagnotisert med OCD i 2014, etter noen års problematikk. Det ligger litt genetisk betinget hos oss med OCD. Fikk uspesifisert fobisk angstlidelse som diagnose hos dps i 2020. Føler det stemmer, men det er noe mer underliggende. Har nå blitt henvist av legen min som mistenker adhd eller annen utviklingsforstyrrelse. Jeg har gått så mange år med noe jeg føler er feil diagnose, og det gjør at jeg har vært utenfor skole og jobb i mange år. Det er vel sjette året mitt på AAP fordi jeg har blitt avvist så mye i behandling. Jeg har ikke vært moden nok før til å dele alvoret av situasjonen min. Og jeg er vel en person som tilpasser meg ekstremt, så jeg vet ikke lenger hva som er normalt å føle på innvendig, og hva som er angst/uroen min. Jeg vet liksom ikke om annet enn slik jeg har det. Den eneste smaken på litt mindre indre uro jeg har hatt i meg, er de årene jeg røyka mye. Da følte jeg litt mer ro fra det indre stresset jeg har følt hele livet omtrent. Altså vanlig sigg. Jeg slutta for 1,5 år siden og da ble uroen sterkere igjen, uavhengig av om angsten er der.

Jeg er ikke hyperaktiv i den forstand at jeg må bevege meg hele tiden, jeg må alltid stimuleres på noen måte da. Klarer ikke ligge helt i ro, da dagdrømmer jeg bare. Problemet er at det er vanskelig å skille hva som er normalt for folk, og hva som faktisk er utfordringer. Jeg vet ikke om noe annet, så slik jeg er har jeg alltid vært. Alltid vært engstelig, dagdrømt og ekstreme følelser. Har noen erfaring med å få diagnose i voksen alder? Altså var det noen aha-opplevelse når dere innså det ikke var normalt med enkelte utfordringer? Eller visste dere alltid det var noe?

Endret 26. februar av Shaloow