Mistenker jeg har autisme, men behandler er uenig

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne i 30-årene og jeg mistenker at jeg kanskje har autisme, men min behandler på dps er uenig og vil ikke utrede meg. Jeg har fått diagnosen blandet personlighetsforstyrrelse med trekk fra emosjonelt ustabil og unnvikende. Jeg tar noen tester på nettet som mener at jeg skårer innenfor diagnosen autisme, men jeg vet at disse selvsagt ikke er fullstendige eller nok til å sette en diagnose, og jeg forstår at det er en mer kompleks prosess og ikke noe jeg bare kan gjøre selv med hjelp av google. Men hvordan går jeg frem når behandler er uenig og ikke vil gjøre ny utredning? Jeg er redd en uoppdaget autisme-diagnose kan ødelegge et fremtidig forhold, da min eks har gitt tilbakemeldinger på områder hvor jeg ikke har fungert så godt i vårt samboerskap. Jeg har dessverre ikke råd til privat utredning så det er ikke et alternativ. 
Finnes det «behandling» for autisme, eller handler det mer om å forstå seg selv og akseptere egne utfordringer?

Anonymkode: a3423...a71

[AnonymBruker]

Det er imponerende mange som tror kjærringråd og google trumfer utdannelse og vitenskap. 

Anonymkode: 4fbb7...695

[AnonymBruker]

Det finnes ikke «behandling» for asd, men man må finne verktøy som kan gjøre hverdagen overkommelig. For eksempel sosial ferdighetstrening, stressmestringskurs etc. men dette er tiltak som dps i liten grad gjennomfører. Som oftest får du bare diagnosen, og blir henvist / overført til kommunen. 

Anonymkode: 7b2a1...280

[AnonymBruker]

Jeg er selv en person som har autistiske trekk, jeg har flere ting til felles med autisme. Men jeg er likevel ikke autist. Du bør stole på fagpersonell. 

Anonymkode: 874cb...8d5

[AnonymBruker]

Du kan uansett ikke bli «frisk» fra autisme, så en diagnose for noe som i bunn og grunn er høytfungerende har ikke så mye å si. Jeg er selv udiagnostisert, og har brukt tid på å sette meg inn i diagnosen selv, funnet mine grenser og fungering, og lagt opp livet mitt på en måte som fungerer for meg og mine. Diagnosen hadde ikke gjort noe fra eller til. I likhet med deg fikk jeg beskjed om unnvikende personlighetsforstyrrelse, men jeg kjenner meg selv, og velger å ignorere den påstanden. Viktigere er det å akseptere den du er, og agere ut ifra egne forutsetninger. Psykiatri er ikke en eksakt vitenskap. Hvorfor tenker du en diagnose vil hjelpe? Det vil ikke forandre hvem du er uansett, du kan ikke medisinere bort at hjernen din fungerer på en litt annen måte. Selv anser jeg ikke høytfungerende autisme som en sykdom, det er bare en variasjon av å være menneske. Jobb og relasjoner kan være utfordrende, men ikke umulig. 

Anonymkode: 463e6...186

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er imponerende mange som tror kjærringråd og google trumfer utdannelse og vitenskap. 

Anonymkode: 4fbb7...695

Jeg forstår veldig godt at jeg ikke kan google meg frem til en diagnose, men det valgte du åpenbart å overse i mitt HI med tanke på tonen i svaret ditt. Jeg har levd med meg selv og mine utfordringer i 30 år, jeg har gått til behandling for min blandet PF uten at det nødvendigvis har hatt så mye effekt, og jeg er bevisst på hvilke problemer som gjenstår til tross for behandling. Så er det også sånn at DPS aldri har tatt seg tid eller bry med å utrede for autisme, så den utdannelsen og vitenskapen du nevner, har ikke blitt tatt i bruk for å utelukke denne diagnosen. Det er ikke uvanlig at blant annet unnvikende PF og autisme feildiagnostiseres, da disse diagnosene har mange fellestrekk og mye overlapping. 

Anonymkode: a3423...a71

[AnonymBruker]

Ville stolt på behandler. Det er helt vanlig å ha autistiske trekk og skåre innenfor autisme på enkelte selvtester. Nesten alle kan kjenne seg igjen i autistiske trekk. Begynner vi med selvdiagnostisering, kan alle kjenne seg igjen i alt fra emosjonelt ustabile trekk, til ADHD, autisme, bipolar lidelse, depresjon, sosial angst... You name it. Til og med narsissistiske trekk kan vi alle ha, under stress eller pressede situasjoner. Behandler vet nok hva hen snakker om. 

Anonymkode: c3ce5...518

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du kan uansett ikke bli «frisk» fra autisme, så en diagnose for noe som i bunn og grunn er høytfungerende har ikke så mye å si. Jeg er selv udiagnostisert, og har brukt tid på å sette meg inn i diagnosen selv, funnet mine grenser og fungering, og lagt opp livet mitt på en måte som fungerer for meg og mine. Diagnosen hadde ikke gjort noe fra eller til. I likhet med deg fikk jeg beskjed om unnvikende personlighetsforstyrrelse, men jeg kjenner meg selv, og velger å ignorere den påstanden. Viktigere er det å akseptere den du er, og agere ut ifra egne forutsetninger. Psykiatri er ikke en eksakt vitenskap. Hvorfor tenker du en diagnose vil hjelpe? Det vil ikke forandre hvem du er uansett, du kan ikke medisinere bort at hjernen din fungerer på en litt annen måte. Selv anser jeg ikke høytfungerende autisme som en sykdom, det er bare en variasjon av å være menneske. Jobb og relasjoner kan være utfordrende, men ikke umulig. 

Anonymkode: 463e6...186

Jeg tenker at en riktig diagnose ville gitt meg bedre verktøy til å forstå meg selv, mime utfordringer og gitt meg bedre verktøy og utgangspunkt til å fungere i relasjoner. Jeg får gjøre som deg, sette meg inn i diagnosen på egen hånd. 

Anonymkode: a3423...a71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det finnes ikke «behandling» for asd, men man må finne verktøy som kan gjøre hverdagen overkommelig. For eksempel sosial ferdighetstrening, stressmestringskurs etc. men dette er tiltak som dps i liten grad gjennomfører. Som oftest får du bare diagnosen, og blir henvist / overført til kommunen. 

Anonymkode: 7b2a1...280

Takk for relevant tilbakemelding, jeg skal undersøke tingene du nevner. 

Anonymkode: a3423...a71

[AnonymBruker]

Har behandler gitt noen grunn til at du ikke kan ha autisme? Det er mange profesjonelle som ikke har greie på det, og tror at du må oppfylle veldig spesifikke stereotyper for å kunne ha autisme. Det hadde vært lettere for oss å si at behandler ikke har peiling om det for eksempel ble argumentert med "men du kan jo snakke", "men du har jo hatt kjæreste" eller lignende. 

Men uansett hva svaret måtte være, så finnes det ingen behandling. Kan hende en diagnose til og med kan gjøre at du mister plassen på DPS, siden diagnosen bekrefter at du aldri vil kunne bli bedre uansett.

Anonymkode: 321d5...f47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du kan uansett ikke bli «frisk» fra autisme, så en diagnose for noe som i bunn og grunn er høytfungerende har ikke så mye å si. Jeg er selv udiagnostisert, og har brukt tid på å sette meg inn i diagnosen selv, funnet mine grenser og fungering, og lagt opp livet mitt på en måte som fungerer for meg og mine. Diagnosen hadde ikke gjort noe fra eller til. I likhet med deg fikk jeg beskjed om unnvikende personlighetsforstyrrelse, men jeg kjenner meg selv, og velger å ignorere den påstanden. Viktigere er det å akseptere den du er, og agere ut ifra egne forutsetninger. Psykiatri er ikke en eksakt vitenskap. Hvorfor tenker du en diagnose vil hjelpe? Det vil ikke forandre hvem du er uansett, du kan ikke medisinere bort at hjernen din fungerer på en litt annen måte. Selv anser jeg ikke høytfungerende autisme som en sykdom, det er bare en variasjon av å være menneske. Jobb og relasjoner kan være utfordrende, men ikke umulig. 

Anonymkode: 463e6...186

Ulemper også å ha diagnose på papiret. 

Anonymkode: 89735...9fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har behandler gitt noen grunn til at du ikke kan ha autisme? Det er mange profesjonelle som ikke har greie på det, og tror at du må oppfylle veldig spesifikke stereotyper for å kunne ha autisme. Det hadde vært lettere for oss å si at behandler ikke har peiling om det for eksempel ble argumentert med "men du kan jo snakke", "men du har jo hatt kjæreste" eller lignende. 

Men uansett hva svaret måtte være, så finnes det ingen behandling. Kan hende en diagnose til og med kan gjøre at du mister plassen på DPS, siden diagnosen bekrefter at du aldri vil kunne bli bedre uansett.

Anonymkode: 321d5...f47

Ingen begrunnelse på hvorfor behandler tenker at autisme er uaktuelt. Om jeg hadde mistet plassen på dps, så ville det ikke vært noen krise, føler jeg har fått maks utbytte av å gå der, og opplever ikke at det er så mye mer å hente ved å gå i behandlingen jeg nå går i. Jeg skal uansett ikke presse på for å få utredning, når det ikke finnes noe behandlingstilbud for autisme, så vil ikke en offisiell diagnose ha noen nytte. Jeg har fått noen gode innspill på hvordan jeg selv kan ta ansvar. 

Anonymkode: a3423...a71

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt, TS. Det er dessverre veldig mange utdannede fagfolk som har mangelfull forståelse av hvordan ASD-symptomer kan fremkomme i jenter og kvinner siden det meste av forskning og læremateriale er basert på gutter og menn med ASD. I tillegg maskerer kvinner veldig mye, som selvfølgelig fører til at tilstanden ikke blir sett. 

Jeg ville gått gjennom alle tegnene/symptomene/kravene for diagnostisering av ASD og skrevet ned punkt for punkt de tingene du kjenner deg igjen i og hva det dreier seg om. Ta det med til behandler, og da kan i alle fall behandler få en bedre og mer konkret forståelse av hva du opplever.

Ta også RAADS-R testen hvis du ikke har gjort det allerede, og fortell behandler hvilken score du fikk. Det er selvfølgelig på ingen måte nok til å vite om du har autisme, men testen kan være et veldig godt verktøy for å få oversikt over symptomer og trekk du har og scoren kan gi en god pekepinn på om du bør utredes. Kliniske studier har vist at svært få nevrotypiske scorer høyere enn 65 poeng, så man pleier gjerne å evaluere videre hvis man scorer høyere enn det. Mellom 65 og ca 105 poeng regnes som en gråsone, scorer du høyere enn det har du mange trekk som tyder på autisme og bør absolutt utredes (men det kan selvfølgelig også skyldes andre tilstander). 

DPS behandler også veldig forskjellig i ulike fylker og områder. Noen steder er det mye mindre press og folk som venter på behandling, så da er det lettere for de som trenger hjelp å få grundigere behandling. Andre steder er det svært mye pågang, og da ønsker DPS å unngå forløp som ikke er strengt tatt nødvendig. Derfor kan det hende at du ville blitt foreslått utredning om du bodde et annet sted. Meningen til en behandler trenger ikke å stemme. Jeg ville prøvd å formidle mer om hvorfor du tror du trenger utredning, men hvis hen fortsatt er uenig kan det bli vanskelig å komme videre med dette.

Jeg ville begynt å spare opp til privat utredning hvis jeg var deg. Selv hadde jeg mange tegn og symptomer på autisme, familiemedlemmer (alle menn) som var diagnostisert, scoret rundt 140 poeng på RAADS-R og hadde mange problemer i forbindelse med udiagnostisert ASD, men jeg kom ikke engang inn på DPS fordi mitt lokale DPS opplever for mye press. Det var også veldig vanskelig å bli henvist av lege (min tidligere fastlege sa at jeg ikke kunne ha autisme fordi jeg klarte å ha øyekontakt med ham), og jeg opplevde generelt at det er mange som ikke forstår ASD hos kvinner. Jeg håper det er noe som vil endre seg etterhvert som mer informasjon om dette kommer frem. 

Anonymkode: 017bf...847

[AnonymBruker]

Selvtester, og søke kunnskap selv, teste ut om råd om levevaner gjør livet lettere.

Anonymkode: 7b075...c18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg skjønner deg godt, TS. Det er dessverre veldig mange utdannede fagfolk som har mangelfull forståelse av hvordan ASD-symptomer kan fremkomme i jenter og kvinner siden det meste av forskning og læremateriale er basert på gutter og menn med ASD. I tillegg maskerer kvinner veldig mye, som selvfølgelig fører til at tilstanden ikke blir sett. 

Jeg ville gått gjennom alle tegnene/symptomene/kravene for diagnostisering av ASD og skrevet ned punkt for punkt de tingene du kjenner deg igjen i og hva det dreier seg om. Ta det med til behandler, og da kan i alle fall behandler få en bedre og mer konkret forståelse av hva du opplever.

Ta også RAADS-R testen hvis du ikke har gjort det allerede, og fortell behandler hvilken score du fikk. Det er selvfølgelig på ingen måte nok til å vite om du har autisme, men testen kan være et veldig godt verktøy for å få oversikt over symptomer og trekk du har og scoren kan gi en god pekepinn på om du bør utredes. Kliniske studier har vist at svært få nevrotypiske scorer høyere enn 65 poeng, så man pleier gjerne å evaluere videre hvis man scorer høyere enn det. Mellom 65 og ca 105 poeng regnes som en gråsone, scorer du høyere enn det har du mange trekk som tyder på autisme og bør absolutt utredes (men det kan selvfølgelig også skyldes andre tilstander). 

DPS behandler også veldig forskjellig i ulike fylker og områder. Noen steder er det mye mindre press og folk som venter på behandling, så da er det lettere for de som trenger hjelp å få grundigere behandling. Andre steder er det svært mye pågang, og da ønsker DPS å unngå forløp som ikke er strengt tatt nødvendig. Derfor kan det hende at du ville blitt foreslått utredning om du bodde et annet sted. Meningen til en behandler trenger ikke å stemme. Jeg ville prøvd å formidle mer om hvorfor du tror du trenger utredning, men hvis hen fortsatt er uenig kan det bli vanskelig å komme videre med dette.

Jeg ville begynt å spare opp til privat utredning hvis jeg var deg. Selv hadde jeg mange tegn og symptomer på autisme, familiemedlemmer (alle menn) som var diagnostisert, scoret rundt 140 poeng på RAADS-R og hadde mange problemer i forbindelse med udiagnostisert ASD, men jeg kom ikke engang inn på DPS fordi mitt lokale DPS opplever for mye press. Det var også veldig vanskelig å bli henvist av lege (min tidligere fastlege sa at jeg ikke kunne ha autisme fordi jeg klarte å ha øyekontakt med ham), og jeg opplevde generelt at det er mange som ikke forstår ASD hos kvinner. Jeg håper det er noe som vil endre seg etterhvert som mer informasjon om dette kommer frem. 

Anonymkode: 017bf...847

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare så grundig og utdypende, det setter jeg stor pris på. Jeg skal ta med meg tipsene dine, og bruke litt tid på dette. Det er synd at det fremdeles er så vanskelig for jenter og kvinner å få riktig diagnose, jeg håper det blir bedre for neste generasjon jenter. 

Anonymkode: a3423...a71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det er imponerende mange som tror kjærringråd og google trumfer utdannelse og vitenskap. 

Anonymkode: 4fbb7...695

Jeg har respekt for utdanning, og har lite til overs for selvdiagnostisering. Når det er sagt, er det en del som blir feildiagnostisert på DPS, meg selv inkludert. Psykologi er et bredt fagfelt, og noen psykologer er gode på en ting, andre på andre ting. På DPS er det tidspress og stadig mindre midler, og det er ikke rart at det blir noen feil her og der, selv om det kan koste svært mye for pasienten det gjelder.

Anonymkode: 3f321...e52

[AnonymBruker]

Til alle tider har det eksistert motediagnoser. Som adhd, asperger, tourettes, ocd og flere er nå. Disse er ofte overdiagnostiserte. Kanskje fordi enkelte leger føler press til å sette en diagnose? Ellers oppleves det som et nederlag for en høyt utdannet lege å måtte innrømme at de ikke vet eller ikke finner noe? Og da griper de til det som er i vinden, er litt difust og er ukontroversielt.

Men folk bør akseptere at noen er bare rare. Uten at det trengs noen merkelapp. For hundre pluss år siden var hysteri en slik motediagnose. For 30-35 år siden var det whiplash.

Anonymkode: febcc...a81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg forstår veldig godt at jeg ikke kan google meg frem til en diagnose, men det valgte du åpenbart å overse i mitt HI med tanke på tonen i svaret ditt. Jeg har levd med meg selv og mine utfordringer i 30 år, jeg har gått til behandling for min blandet PF uten at det nødvendigvis har hatt så mye effekt, og jeg er bevisst på hvilke problemer som gjenstår til tross for behandling. Så er det også sånn at DPS aldri har tatt seg tid eller bry med å utrede for autisme, så den utdannelsen og vitenskapen du nevner, har ikke blitt tatt i bruk for å utelukke denne diagnosen. Det er ikke uvanlig at blant annet unnvikende PF og autisme feildiagnostiseres, da disse diagnosene har mange fellestrekk og mye overlapping. 

Anonymkode: a3423...a71

Det er mange med pf som opplever at behandling ikke hjelper. Mange steder tilbys ikke behandling for unnvikende pf, kun timer til diagnostisering. Og, overlapp med andre diagnoser vil det alltid være. Mental helse er noe alle har og ulike sider av ens personlighet vil kunne vise seg når man lever under stort press, samlivsbrudd, gleder og sorger. 

Anonymkode: 8fbde...d21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg tenker at en riktig diagnose ville gitt meg bedre verktøy til å forstå meg selv, mime utfordringer og gitt meg bedre verktøy og utgangspunkt til å fungere i relasjoner. Jeg får gjøre som deg, sette meg inn i diagnosen på egen hånd. 

Anonymkode: a3423...a71

Selv om man får en diagnose på papiret sa betyr ikke det at all ansvaret da blir liggende hos hjelpeapparatet. 

Anonymkode: 5c5ad...ed9

[AnonymBruker]

Du kan be fastlegen henvise et annet sted for utredning. Det er vanskelig å komme til. Jeg har god erfaring med nevropsykologisk poliklinikk ved Asker DPS for akkurat dette ("høytfungerende" voksen kvinne med autisme, og flere runder med psykiatere som så vidt jeg vet aldri tenkte tanken). 

Anonymkode: d7067...f7e