Høytfungerende autisme

[AnonymBruker]

Jeg er såkalt «høytfungerende». Diagnostisert i en alder av 37, både autisme og ADHD. Jeg har ikke fått så mye som et sekund hjelp hittil i livet, og jeg tror ikke jeg noen gang vil få det heller. I stedet er jeg strengt oppdratt til at jeg må slutte å være så rar, slutte å henge meg opp i detaljer, slutte å si alt mulig som faller meg inn, ikke snakke med folk.. Jeg må være minst mulig «meg», for da går det meg visstnok bedre i livet. Skulle bare ønske jeg visste hvem jeg ellers skulle vært..

For øvrig har jeg både mastergrad og doktorgrad, alltid vært veldig skoleflink, og klart å ignorere det meste av min frustrasjon. Det eneste jeg noen sinne har vært skikkelig god til var skole, jeg har god hukommelse og ser sammenhenger godt. Det sosiale har jeg aldri fått til, ikke før jeg fant andre nevrodivergente. Visste ikke da at det var noe, bare merket meg at noen folk, som gjerne også var litt «rare», fungerte jeg godt med. 

Det fins håp. NTNU Gløshaugen er full av nevrodivergente, de samles gjerne der.

Jeg skulle ønske det fantes hjelp for meg. Jeg håper at unger som trenger det i dag får mer hjelp, for verden trenger ikke å være konstant blodslit. Og man kan nå langt med austisme!

Anonymkode: ec333...8a4