Sliter med livssituasjonen

[AnonymBruker]

Vi har vært gift i snart ti år. Utad er han drømmemannen. Han var nok det for meg også i starten. Men etter 15 år med stadig kritikk og skråblikk på meg og alt jeg gjør er jeg bare så utrolig sliten. Jeg må gjøre alt hjemme, jobben hans er svært viktig for han. Han tjener mest så jeg har ikke så mye å si på valgene vi tar eller på at jeg må ta hele jobben med barn og hus. Jeg sier ofte ifra men da er jeg absolutt ikke god nok for han og han har det vanskeligst i forholdet. Han kan da også finne på å være sur i ukesvis og true med å dra fra meg. Siden han har tjent mest truer han meg med at han eier mest og at jeg vil sitte igjen med minst. Han har vært raus med meg, mener han, økonomisk.  Deretter må jeg tåle og høre hvor vondt han har det i forholdet.  Jeg føler meg så totalt overkjørt og utmattet av det her. Jeg gleder meg ofte til han skal reise bort med jobb eller venner, for han sitter oppå meg hele tiden og kommenterer alt jeg gjør om jeg ikke forguder han hele tiden. Jeg får ikke reise bort, da blir han usikker og vrang i ukesvis i forkant og barna har det vanskelig med han hjemme. Hvis jeg skal til venner blir han snurt om jeg ikke inviterer han med. Føler meg helt kvalt av denne mannen, samt utslitt av stadige kommentarer som ikke er positive om meg. Har begynt å rømme inn lydbøker, trening og podcasts for å få litt avbrekk når jeg kan. Gruer meg allerede til å våkne opp imorgen og være på jobb igjen med barn som skal stå opp, frokost matpakker og en mann som sitter og scroller på mobilen. Min jobb er ikke viktig mener han, siden jeg tjener mindre enn han. Og derfor er det ikke viktig at jeg er uthvilt eller om jeg kommer forsent. Jeg tror jeg ikke har kunnet tenke på meg selv en morgen jeg. I tillegg kommenterer han på utseendet mitt: liker når jeg kler meg sexy for han, og når jeg ikke gjør det er jeg ufiks og feit. I tillegg blir han sur om vi ikke har sex. Denne mannen gjør meg ikke tent lenger. Jeg går jo rundt og er pissnervøs for å ikke gjøre ting i tråd med det han ønsker. Hvordan havnet jeg her? Terapi orker jeg ikke mer: for da bruker timene til å nok en gang fortelle meg hvor ekkel jeg er og det er synd på ham. Jeg får aldri komme til ordet. Og hvis jeg kommer til ordet så sier han bare at alt jeg sier ikke har skjedd. Jeg har totalt resignert for barnas skyld. Kjenner meg ikke igjen lenger. Og blir stadig vekk mer innesluttet og energiløs. Ingenting som gleder meg, og jeg virkelig hater å ha sex med han. Han sier ofte at jeg må straffes med sex. Og ja det er akkurat det det føles om. Hjelp! Gi meg krefter til å komme meg ut av det her. Jeg må innrømme at tidvis har jeg ønsket å bli alvorlig syk, bare for å potensielt få litt fred i prosessen av å dø.  

Anonymkode: 103eb...6c1

[AnonymBruker]

Dette er et forhold preget av psykisk og seksuell vold. Den eneste løsningen er brudd. Du må finne styrken til å gå fra han. Dette er ikke bra for noen av dere, heller ikke barna. Dere kan ikke bli boende da det er svært skadelig for dere. Du skjønner sikkert selv at han er svært manipulerende. Siden dere er gift har du rett på halvparten (med mindre dere har særeie-avtale som sier noe annet).

Har du mulighet til å få dokumentert noe av det som skjer i hjemmet, f.eks. ved lydopptak? Det kan være lurt å ha mtp. anmeldelse/barnefordeling. Terapauten har sikkert dokumentert en del også som kan være aktuelt. 

Anonymkode: 2e32b...950

[AnonymBruker]

Du trenger ikke hans samtykke for å verken søke om skilsmisse eller å flytte ut. 
 

Anonymkode: ce301...f8c

[Kålrota]

Dette forholdet ødelegger deg. Det er lett å si fra utsiden, men du må komme deg vekk. Dette vil bare bli verre og verre.

Når du flytter vil det bli fælt, men gradvis bli bedre.

[petterm]

Som andre sier - dette er psykisk og seksuell mishandling!

Du må kontakte krisesenteret for hjelp og veiledning.

Du har det ikke bra i forholdet. Ungene har heller ikke godt av å vokse opp i sånne omgivelser. 

[Tøvftta]

Huff, jeg tror du har skjønt en stund at det er på tide å komme seg vekk.

Og det er det. Han mishandler deg psykisk. Det vil nok bli ett helvete i starten, men nå er det viktig at du biter sammen tenna og står opp for deg selv ❤️ 

Ønsker deg masse lykke til.

[AnonymBruker]

Du må kontakte krisesenter, kjære deg. 🩷

Anonymkode: f2075...847

[AnonymBruker]

Dere er gift, da spiller det ingen rolle for delingen hvem som har tjent mest. Og ellers det de andre sa.

Anonymkode: 96735...17f

[AnonymBruker]

Hvis det er økonomi som stopper deg så kan du tenke gjennom dette. Alt dere har skaffet dere sammen har du krav på halve når dere er gift. Det dere eide hver for dere før dere var gift kan man få med seg ut av det å. Og hvis det blir sak ut av det så kan man å legge ved at man har passa hus og unger. Så kan man få kompensasjon for det. Og hvis han tjener mer enn deg så må han betale barnebidrag til deg. Lell om dere har 50/50 også. Så det er ikke sikkert du kommer så dårlig ut av dette. For det forholdet du har no kan du ikke fortsette med. Han tar knekken på deg. Og hvilken forbilde er det for barna? Vis dem en alenemor som kan gi dem en fantastisk oppvekst. Håper ikke han er slik mot barna også. 

Anonymkode: f82b9...daf

[AnonymBruker]

Har du midler til å gå fra han med en gang? I så fall, finn et nytt sted å bo før du gjør det slutt, om det så er leie, så gjør du det. Om du ikke har oppsparte midler, har du noen du kan bo hos, frem til du får spart opp nok? 

Anonymkode: 65aaf...136

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dere er gift, da spiller det ingen rolle for delingen hvem som har tjent mest. Og ellers det de andre sa.

Anonymkode: 96735...17f

Man kan ha særeie når man er gift. 

Det høres ut som du er veldig usikker på egen økonomisk situasjon ved brudd, jeg ville skaffet meg oversikt over dette i forkant slik at du står støtt med kunnskap om hvordan en rettferdig fordeling skal være. 

Sender deg en klem, du er i en veldig tøff situasjon. Men det er bedre å ha det trygt og godt mentalt med dårlig økonomi, en med god økonomi men en uholdbar hverdag. 

Anonymkode: 6e656...6d1

[AnonymBruker]

Har du et "safe space"? Familie eller venner?

Han høres ustabil ut. Jeg ville begynt prosessen med å få flyttet ting ut av hjemmet som betyr mye for deg/viktige ting. Feks viktige papirer, PC, hardisker med bilder, smykker, bunad, arvegods etc.  Slik du beskriver han høres det ut som store sjanser for gjengjeldelse når du flytter ut. 

Føler så inderlig med deg og ungene. Jeg har vært der ❤️

Anonymkode: a9754...589

[AnonymBruker]

Så sant du ikke har signert på en særeieavtale kan en god advokat hjelpe deg fordi du har muliggjort verdiene ved å være hjemme og ta alt ansvar så det at du sitter igjen uten noe er en trussel, ikke noe annet. Du har overhode ikke noe å tape på å si neste runde" vet du hva, jeg foreslår vi skiller lag for jeg orker ikke leve med deg mer" og så reise deg å gå. Legg en plan, skaff deg et sted å bo,, en god advokat, få oversikt over kontoer, eiendeler, osv - bruk tiden - men legg en plan og så når du har en vent på den åpningen og si fra og gå. Pakk gjerne og flytt litt og litt underveis noen uker. Ingen skal behøve leve med terror i frykt for det som kommer etterpå. 

Anonymkode: 9fb7f...4fd

[AnonymBruker]

Hvordan er han mot deg foran andre da? Min mann slenger alltid med kjeften og prøver å drite meg ut, men nekter for det etterpå. Da har han visst glemt det. 
Du må og bør komme seg unna denne mannen asap. Grunnen til at han sier alt dette er fordi han vet du har rett på penger og verdier ved et brudd. 

Anonymkode: f3604...269

[exictence]

Dette høres forferdelig ut. Straffe deg med sex, what? Det å du komme deg ut av, kjære deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Man kan ha særeie når man er gift. 

Det høres ut som du er veldig usikker på egen økonomisk situasjon ved brudd, jeg ville skaffet meg oversikt over dette i forkant slik at du står støtt med kunnskap om hvordan en rettferdig fordeling skal være. 

Sender deg en klem, du er i en veldig tøff situasjon. Men det er bedre å ha det trygt og godt mentalt med dårlig økonomi, en med god økonomi men en uholdbar hverdag. 

Anonymkode: 6e656...6d1

Jeg antok at særeie ville vært nevnt hvis det var tilfellet. Det som sies er at han mener han skal ha mer fordi han har tjent mer, ikke fordi de har særeie. Og det er feil. Uten særeie skal de dele likt.

Støtter råd om advokat. Hun trenger hjelp til ikke å la seg overkjøre.

Anonymkode: 96735...17f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vi har vært gift i snart ti år. Utad er han drømmemannen. Han var nok det for meg også i starten. Men etter 15 år med stadig kritikk og skråblikk på meg og alt jeg gjør er jeg bare så utrolig sliten. Jeg må gjøre alt hjemme, jobben hans er svært viktig for han. Han tjener mest så jeg har ikke så mye å si på valgene vi tar eller på at jeg må ta hele jobben med barn og hus. Jeg sier ofte ifra men da er jeg absolutt ikke god nok for han og han har det vanskeligst i forholdet. Han kan da også finne på å være sur i ukesvis og true med å dra fra meg. Siden han har tjent mest truer han meg med at han eier mest og at jeg vil sitte igjen med minst. Han har vært raus med meg, mener han, økonomisk.  Deretter må jeg tåle og høre hvor vondt han har det i forholdet.  Jeg føler meg så totalt overkjørt og utmattet av det her. Jeg gleder meg ofte til han skal reise bort med jobb eller venner, for han sitter oppå meg hele tiden og kommenterer alt jeg gjør om jeg ikke forguder han hele tiden. Jeg får ikke reise bort, da blir han usikker og vrang i ukesvis i forkant og barna har det vanskelig med han hjemme. Hvis jeg skal til venner blir han snurt om jeg ikke inviterer han med. Føler meg helt kvalt av denne mannen, samt utslitt av stadige kommentarer som ikke er positive om meg. Har begynt å rømme inn lydbøker, trening og podcasts for å få litt avbrekk når jeg kan. Gruer meg allerede til å våkne opp imorgen og være på jobb igjen med barn som skal stå opp, frokost matpakker og en mann som sitter og scroller på mobilen. Min jobb er ikke viktig mener han, siden jeg tjener mindre enn han. Og derfor er det ikke viktig at jeg er uthvilt eller om jeg kommer forsent. Jeg tror jeg ikke har kunnet tenke på meg selv en morgen jeg. I tillegg kommenterer han på utseendet mitt: liker når jeg kler meg sexy for han, og når jeg ikke gjør det er jeg ufiks og feit. I tillegg blir han sur om vi ikke har sex. Denne mannen gjør meg ikke tent lenger. Jeg går jo rundt og er pissnervøs for å ikke gjøre ting i tråd med det han ønsker. Hvordan havnet jeg her? Terapi orker jeg ikke mer: for da bruker timene til å nok en gang fortelle meg hvor ekkel jeg er og det er synd på ham. Jeg får aldri komme til ordet. Og hvis jeg kommer til ordet så sier han bare at alt jeg sier ikke har skjedd. Jeg har totalt resignert for barnas skyld. Kjenner meg ikke igjen lenger. Og blir stadig vekk mer innesluttet og energiløs. Ingenting som gleder meg, og jeg virkelig hater å ha sex med han. Han sier ofte at jeg må straffes med sex. Og ja det er akkurat det det føles om. Hjelp! Gi meg krefter til å komme meg ut av det her. Jeg må innrømme at tidvis har jeg ønsket å bli alvorlig syk, bare for å potensielt få litt fred i prosessen av å dø.  

Anonymkode: 103eb...6c1

Kom deg vekk, krisesenter, familie eller annet! Sånn kan du ikle leve!!!

Anonymkode: 3a142...8cd

[AnonymBruker]

Eksen min hadde økonomisk overtak på meg. Han tjente mest penger, så jeg måtte gjøre mest hjemme og oppfølging av unger. Måtte ta sykedager selv om jeg var tom og han ikke,fordi sjefen min var så teit... Han brukte penger på unødvendig luksus, mens jeg fikk kjeft bare jeg kjøpte meg en bukse. Måtte gå og returnere vinterskoene til barnet fordi 600 var for dyrt. Endte opp med cherrox til 279,- Jeg kjøpte mest på Fretex for å ikke være en økonomisk byrde.

Nå etter bruddet har jeg mer å rutte med. Jeg får ingen stønader eller barnebidrag. Men uten hans uvettige luksusforbruk, så har jeg en romslig økonomi for meg og barna. Hos far får de sjelden nye klær. Mens han og dama er på fest og festivaler og konserter stadig vekk.

Jeg kjenner en utrolig lettelse etter bruddet, selv om det var hardt i starten. Innså da at jeg hadde det veldig tungt og stressende i forholdet. 

Anonymkode: 27120...daa

[fru Alving]

Bare kom deg vekk ts, du fortjener så mye mer enn dette her♥️

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (19 minutter siden):

Bare kom deg vekk ts, du fortjener så mye mer enn dette her♥️

Ja, for du tenker at det er lett som en plett å finne en ny "far" til barna som er 110% bra i all fremtid ? Du aner virkelig ikke hva du snakker om. Tipper du er en singel bitter kvinne med hund, som har ligget med halve tinder og ikke greier å få deg noe forhold. 

Anonymkode: 57b41...07f