Når burde man gi opp?

[AnonymBruker]

jeg og kjæresten har vært sammen i noen år nå, vi er i tidlig 20 årene og ble sammen i tenårene. Vi har hatt problemer fra første stund. det startet med typisk ungdoms-jalusi som vi har jobbet oss gjennom men som henger litt igjen. mye teit igjennom. nå er hovedproblemet at jeg føler jeg bærer alt. jeg leier leilighet alene i byen han er fra og fikk meg jobb for å slippe avstandsforhold. dagene jeg har fri så sitter jeg bare å venter på at han kommer hjem, da han er sliten og orker så vidt å prate. vi er sjeldent intime. 

denne uken har jeg fått helt knekk, han har eksamen og forbredelser denne uken fordi han utdanner seg samtidig som han jobber. Samtidig så går jeg gjennom mye på privaten med familie og egen mental helse. jeg måtte sende han hjem for noen dager siden og rømte hjem til foreldrene mine sitt hus fordi jeg ikke turte å være til bry. jeg kom hjem til leiligheten i dag og ringte han om han skulle sove her i natt. Da hadde moren sagt at han ikke fikk lov fordi han skulle være fokusert på øving... Føler han er litt for gammel for sånt?

jeg har snakket med han hundre ganger om at jeg trenger mere innsats og hjelp men det blir aldri bedre. 

jeg føler jeg burde komme meg videre snart. jeg elsker han men jeg er lei av å gjøre så mye for forholdet og ikke få noe tilbake. noen som kan lage seg en liten mening av det lille her? Ber jeg om for mye? burde jeg holde ut?😅  føler meg så alene og til bry. 

Anonymkode: 5f6fe...bcc

[AnonymBruker]

Hva tenker han da? Kanskje på tide å gå videre for begge to?

Anonymkode: f4665...e85

[daplo14]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva tenker han da? Kanskje på tide å gå videre for begge to?

Anonymkode: f4665...e85

Han sier at han skal gjøre alt han klarer for å gjøre ting bedre og at det siste han vil er å gjøre det slutt, men neste dag så er det liksom glemt. Føler at jeg ikke blir tatt seriøst etter alle gangene jeg har blitt igjen

Endret 10. februar av daplo14

[Mei88]

Hva tenker du han må gjøre? Har du sagt konkret hva til han eller bare diffuse hint?

[daplo14]

Mei88 skrev (1 minutt siden):

Hva tenker du han må gjøre? Har du sagt konkret hva til han eller bare diffuse hint?

Vi har hatt lange samtaler om det, jeg forteller at jeg trenger mere samtaler, at han setter av mere tid til meg, at han spiser middag med meg oftere, viser interesse for hvordan jeg har det, mere intimitet. Når jeg dro til foreldrene mine skrev han en liten mld på snap et døgn siden etter vi snakket sist.

[AnonymBruker]

daplo14 skrev (1 minutt siden):

Vi har hatt lange samtaler om det, jeg forteller at jeg trenger mere samtaler, at han setter av mere tid til meg, at han spiser middag med meg oftere, viser interesse for hvordan jeg har det, mere intimitet. Når jeg dro til foreldrene mine skrev han en liten mld på snap et døgn siden etter vi snakket sist.

Bare fordi du går mye hjemme uten å gjøre noe kan du ikke kreve at han har mer tid til deg så opptatt som han er. Jeg tror han søker fred og ro etter en lang dag, men kommer hjem til det motsatte. 

Anonymkode: 96817...fa3

[daplo14]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bare fordi du går mye hjemme uten å gjøre noe kan du ikke kreve at han har mer tid til deg så opptatt som han er. Jeg tror han søker fred og ro etter en lang dag, men kommer hjem til det motsatte. 

Anonymkode: 96817...fa3

Det kan jeg se for meg.  Jeg jobber like mye som han men jeg jobber turnus så har mange dager hvor jeg går rundt og suser. KAn være flinkere på å gi han slækk, men blir bekymra når han aldri gjør noe innsats når han har tid og energi. 

[AnonymBruker]

Hva med å gjøre dine greier og ikke bruke så mye tid på han heller? Hvis han ikke reagerer på det, så har du svaret ditt. 

Anonymkode: f4665...e85

[AnonymBruker]

Jeg tenker dette er i en periode. Han satser på utdannelse og jobber så sier det seg selv at du kommer litt lenger ned på lista. Om det ikke er greit for deg så må du gjøre noe med det for din egen del. Men jeg vil si dette er normalt da. Jeg hadde godtatt dette i en periode. Slik at han får seg en utdannelse. Så hadde jeg fylt opp dagene mine selv. 

Anonymkode: 0638e...1f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

jeg og kjæresten har vært sammen i noen år nå, vi er i tidlig 20 årene og ble sammen i tenårene. Vi har hatt problemer fra første stund. det startet med typisk ungdoms-jalusi som vi har jobbet oss gjennom men som henger litt igjen. mye teit igjennom. nå er hovedproblemet at jeg føler jeg bærer alt. jeg leier leilighet alene i byen han er fra og fikk meg jobb for å slippe avstandsforhold. dagene jeg har fri så sitter jeg bare å venter på at han kommer hjem, da han er sliten og orker så vidt å prate. vi er sjeldent intime. 

denne uken har jeg fått helt knekk, han har eksamen og forbredelser denne uken fordi han utdanner seg samtidig som han jobber. Samtidig så går jeg gjennom mye på privaten med familie og egen mental helse. jeg måtte sende han hjem for noen dager siden og rømte hjem til foreldrene mine sitt hus fordi jeg ikke turte å være til bry. jeg kom hjem til leiligheten i dag og ringte han om han skulle sove her i natt. Da hadde moren sagt at han ikke fikk lov fordi han skulle være fokusert på øving... Føler han er litt for gammel for sånt?

jeg har snakket med han hundre ganger om at jeg trenger mere innsats og hjelp men det blir aldri bedre. 

jeg føler jeg burde komme meg videre snart. jeg elsker han men jeg er lei av å gjøre så mye for forholdet og ikke få noe tilbake. noen som kan lage seg en liten mening av det lille her? Ber jeg om for mye? burde jeg holde ut?😅  føler meg så alene og til bry. 

Anonymkode: 5f6fe...bcc

Du går på overtid allerede. Gå videre før du ender opp med barn og hele pakka. Absolutt ikke verdt det. 

Anonymkode: 4e2d7...e5f

[AnonymBruker]

Det kommer veldig ann på.. Om dette er noe som gjelder nå grunnet utdanning og jobb, bør man være litt raus..

Er det gjennomgående, er det i Gen vits. Sånne endrer seg sjelden. 

Anonymkode: 9de20...02a

[daplo14]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det kommer veldig ann på.. Om dette er noe som gjelder nå grunnet utdanning og jobb, bør man være litt raus..

Er det gjennomgående, er det i Gen vits. Sånne endrer seg sjelden. 

Anonymkode: 9de20...02a

jeg er helt enig hva alle sier om at han må prioritere jobb og udtanning. Men dette er et kjent problem selv når han har hatt tid og før han begynte å utdanne seg. Bare ser for meg at jeg umulig kommer til å se mere innsats senere. 

[AnonymBruker]

Han har mistet interessen for deg. Gå videre. 

Anonymkode: afebd...bba