Han er så rar

[AnonymBruker]

samboer sitt barn er bare rar, jeg forsøker å forstå meg på han, men klarer ikke, mine barn mener gutten er autist, men far er helt overbevist at gutten er helt normal, han er heller der at mine barn ikke er helt normale når han sammenligner sitt barn. her er litt hvordan vi har det. Når vi drar på hytta hver helg, noe vi har gjort siden barna var små, så kan han komme å spørre hvor han har sokker, jeg kan si, i bagen din der du alltid har sokker, så kan han spørre hvor, jeg må gå til bagen å peke, her er din bag, se her om du finner sokker, andre gutten som er 2 år yngere har alt lært dette å gjør det han skal . videre sitter gutten med enormer mengder ticks, faren ser dette men mener det er helt normalt, gutten kan ikke drikke en brus uten å kaste seg selv fra side til side, rope ut setninger , far sier ikke noe på dette å oppfører seg som dette er helt normalt, gutten kan ikke være sammen med noen barn, far mener at han er vant å være med far og at det ikke er noe feil at han ikke kan være sosial med andre enn far

Anonymkode: e42cd...b89

[AnonymBruker]

Hvor gammel er han? 

Anonymkode: 8da56...722

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor gammel er han? 

Anonymkode: 8da56...722

Nå er han 12. dette er bare toppen av isberget, han sitter inne på rommet sitt døgnet rundt å spiller, prøver vi å få han ut har han vondt noen plass å kan ikke bevege seg. far godtar dette å lar gutten sitte inne. videre opplevere flere inkludert meg problem med oppførselen på gutten, han følger ikke beskjeder å gjør ikke det som er bedt av han, far mener gutten hører på han så det er andres problem at gutten ikke hører etter. Jeg har gitt beskjed at begynner jeg med konsekvens for han ikke følger beskjeder så må far følge etter, men vet at far ikke vil gjøre det, for han mener sønnen ikke har utfordring til adferd men at folk ikke er tydelig nok, 

Anonymkode: e42cd...b89

[AnonymBruker]

Dette under er antagelser ut fra tekst. Mulig det er en diagnose i bunn, men det under bør ses på først!

Barn utvikler seg enormt og det å sitte å spille døgnet rundt høres jo ut som en god årsak til å ikke utvikle ferdigheter. Blir han stimulert nok? Finner dere på fysiske og psykiske aktiviteter sammen, slik som å f.eks. spille brettspill, lage noe kreativt, lage mat, gå tur, bowling e.l.? Jeg skjønner jo at man blir ganske virkelighetsfjern og går rundt som en zombie om man sitter og spiller 24-7. Høres ut som han trenger å finne på noe sosialt, i tillegg kan dere begynne å gi han enkle oppgaver og ansvar i hverdagen. Det høres ut som han neglisjeres av far. Og i stedet for å deale med det lar han spille som vil gjøre han verre.

John Petter Fagerhaug som er psykolog: «Barn fra null og oppover til 14–15 år utvikler seg biologisk, mentalt og sosialt. Det er perioden hvor de skapes. Alt som er under utvikling er sårbart, helt frem til de er 20 år. Derfor må de skjermes, nettopp fordi de trenger den dialogen med verden og seg selv for å utvikle seg normalt, forklarer han.»

https://www.vg.no/forbruker/i/n1wvex/psykolog-slaar-alarm-ta-skjermsjekken-og-se-om-dere-er-i-faresonen

Anonymkode: 72ce4...43b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

samboer sitt barn er bare rar, jeg forsøker å forstå meg på han, men klarer ikke, mine barn mener gutten er autist, men far er helt overbevist at gutten er helt normal, han er heller der at mine barn ikke er helt normale når han sammenligner sitt barn. her er litt hvordan vi har det. Når vi drar på hytta hver helg, noe vi har gjort siden barna var små, så kan han komme å spørre hvor han har sokker, jeg kan si, i bagen din der du alltid har sokker, så kan han spørre hvor, jeg må gå til bagen å peke, her er din bag, se her om du finner sokker, andre gutten som er 2 år yngere har alt lært dette å gjør det han skal . videre sitter gutten med enormer mengder ticks, faren ser dette men mener det er helt normalt, gutten kan ikke drikke en brus uten å kaste seg selv fra side til side, rope ut setninger , far sier ikke noe på dette å oppfører seg som dette er helt normalt, gutten kan ikke være sammen med noen barn, far mener at han er vant å være med far og at det ikke er noe feil at han ikke kan være sosial med andre enn far

Anonymkode: e42cd...b89

Høres ut som tourettes og ikke autisme!

De kan være veldig krevende, og trenger hjelp til å finne ting osv. Spiller ingen roller om du har sagt før hvor ting er. Høres ut som en sur stemor.. Kanskje prøve å hjelpe barnet og være litt tålmodig? Vise litt kjærlighet? Ikke bare klage! Søk utredning hos bup(via legen)! Noen er sosiale og andre klarer ikke det. Finn ut av dette før du sitter barnet i skammekroken som no...! Barnet trenger hjelp, ikke negative utålmodige steforeldre eller en far som ikke stiller opp for barnet! Hvor er mor? Snakk med henne om far ikke gjør det! og ta det videre!

 

 

Anonymkode: 0ecad...aaa

[AnonymBruker]

Om dette er sant, så er det grov omsorgsvikt og det er straffbart å unnlate å gi adekvat helsehjelp. Ungen må på psykiatrisk utredning og barnevernet bør kobles inn.

 

Høres ut som ressurssvake folk. Hvordan tenker faren at ungen skal leve et selvstendig liv etterhvert? 

Anonymkode: 51d95...e28

[AnonymBruker]

Trives du og barna dine sammen med han og barnet hans?

Anonymkode: c7c1e...357

[AnonymBruker]

Du melder bekymring til fastlege og bv ! 

Han har et barn som ikke kan omgps andre. Skal han gifte seg med far også? Skal de to bo sammen og far overleve eget barn, slik at han kan sikre hans tilværelse? 

Hvordan takler du å ta i denne "mannen" og hvordan har dette fått foregå over År???? 

Anonymkode: 6f100...89a

[AnonymBruker]

Hvordan fungerer han på skolen? 

Anonymkode: 58602...2d5

[AnonymBruker]

For det første må det være en rar dynamikk i deres familie. Du har en overskrift der du påpeker at din partners sønn er «rar», noe jeg ser på som fordømming heller enn omsorg. Dere rangerer deres barn i forhold til hvem som er normal eller ikke, noe som er svært spesielt? Likevel får jeg et inntrykk av at du skriver dette fordi du lurer og har en liten form for omsorg i deg til han gutten. Det er mange foreldre som føler på skam i forhold til at deres barn kan ha en diagnose og ikke går innenfor rammen «normal» og kan dermed fornekte dette - noe som er veldig merkelig. Det er en form for neglisjering og viser at han vet ikke hva sitt barns beste er. Syns dette hørtes ut som en usunn dynamikk i familien dynamikk

Anonymkode: da127...138

[Abra]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Om dette er sant, så er det grov omsorgsvikt og det er straffbart å unnlate å gi adekvat helsehjelp. Ungen må på psykiatrisk utredning og barnevernet bør kobles inn.

 

Høres ut som ressurssvake folk. Hvordan tenker faren at ungen skal leve et selvstendig liv etterhvert? 

Anonymkode: 51d95...e28

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du melder bekymring til fastlege og bv ! 

Han har et barn som ikke kan omgps andre. Skal han gifte seg med far også? Skal de to bo sammen og far overleve eget barn, slik at han kan sikre hans tilværelse? 

Hvordan takler du å ta i denne "mannen" og hvordan har dette fått foregå over År???? 

Anonymkode: 6f100...89a

Herregud dere overdriver. 

[avent]

Men hva med skolen ? Har ikke de foreslått at barnet trenger og utredes ? Trenger ikke barnet ekstra resurser osv ? Eller nekter far å samarbeide her også ?

[AnonymBruker]

Har ikke skolen vært på banen?

 

Anonymkode: 30ca6...cfc

[AnonymBruker]

Hva har du i mot punktum?

Det er ikke mulig å mene så mye om gutten ut fra det du skriver. Tics er ikke uvanlig hos barn uten underliggende årsak, men kan også være et symptom. Å ikke ha organiseringsevne og være ubrukelige på å lete, er ganske vanlig hos særlig gutter.

Klarer du beskrive mer konkrete ting og situasjoner du reagerer på?

Anonymkode: 8694a...5da

[monican94]

Hva sier skolen 

Mor til barnet ? 

Hvor lenge har du vært involvert uten å sørge for å få gutten utredet ?