Autsime og parforhold

[AnonymBruker]

Hvordan er det for deg i kjæresteforhold der den ene av dere har autisme? 
 

Anonymkode: c3496...a76

[AnonymBruker]

Var gift med en autist i 15 år. Det ble for vanskelig etterhvert, vi ble mer ulike med årene når han begynte å få autistisk utbrenthet av livets krav. 

Anonymkode: f60b3...26f

[AnonymBruker]

Har vært gift med en med Asperger i 20år. Lynende intelligent på sitt felt. Håpløs på mye annet. 😅 Kune ikke tenke meg en annen livspartner. 

Anonymkode: 618f4...95e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Hvordan er det for deg i kjæresteforhold der den ene av dere har autisme? 
 

Anonymkode: c3496...a76

Helt fantastisk. Elsker hjernen hans. Han er veldig rigid i etikk og moral. Han lyver ikke. Han spiller ikke sosiale spill. Det du ser er det du får. Han er ærlig på godt og vondt. Han er stødig. Han er min klippe og han gjør virkelig alt for å forstå meg og tilpasse seg mine behov der han ser det passelig. Det er virkelig deilig. Føler meg alltid sett, og jeg merker hvor mye han virkelig legger i forholdet. 

Jeg er veldig heldig for han er typen autist som låser seg til ett menneske. Og jeg har vært hans menneske veldig veldig lenge. Det er ingen tvil og jeg er veldig trygg.

Selv om han sliter med den impulsive empiriske forståelsen så har jeg en autistisk partner som er veldig kjærlig og omsorgsfull. Han oppriktig vil forstå og være den beste kjæresten han kan være.

Men det er kanskje også fordi jeg godtar hele han og alt ved han, jeg ser han og føler og merker humør. Han trenger ikke forklare seg, han vet at jeg vet. Det gir han ro og rom til å ta av seg maskene.

Anonymkode: 484f0...541

[AnonymBruker]

Skulle stå "empatiske". Ikke empiriske. stavekontroll er litt overivrig.

Anonymkode: 484f0...541

[Mardina]

Jeg var sammen med en med Asperger i 9 år. Han fikk riktignok diagnosen for ca. 5 år siden. 

I ettertid har jeg tenkt at han var veldig spesiell. Veldig opptatt av å søke bekreftelse fra meg. Lite selvstendig. Veldig rigid i væremåte. Sjenert og konfliktsky. Pluss en del andre ting. 

Kommer aldri til å bli sammen med en autist igjen. Jeg har erfaringen og gjør det ikke igjen. Tror også at han kommer til å slite med å gå inn i et nytt forhold. I hvert fall sånn som jeg kjenner han. 

Endret tirsdag kl. 03:27 av Mardina

[AnonymBruker]

Det er fint, litt vakkert og samtidig vanskelig og krevende. Det vakre idet er at vi velger hverandre igjen og igjen tross alt det vanskelige. 
 

Autismen gir mannen min noen egenskaper jeg kan like godt, som å sette seg grundig inn i ting. Og noen andre ting. Men jeg synes autismen stort sett gir fler utfordringer enn fordeler, så for meg er han først og fremst den jeg elsker, men som også har noen ekstra utfordringer pga diagnosen som jeg er villig til å deale med. 
 

Jeg har følelsene utenpå kroppen, mens han har masse følelser langt inni seg. Det kan bli litt kræsj i blant. Jeg går fort videre fra en uheldig situasjon mens han grubler over det i lang tid. 
 

I hjemmet og familien er det jeg som tar det meste av husarbeid, matlaging og det meste med barna. Mannen har vel skiftet tre bleier ila noen år. Det er sårbart - hvis jeg er i underskudd på energi har jeg ingen å lene meg på. Det er ikke slik for alle autister, men for noen er det sånn. 
 

så er det alle de fine øyeblikkene som veier opp for det som er tyngre. 

Anonymkode: a175c...71f

[AnonymBruker]

Av erfaring, nei takk, ikke igjen. 

Anonymkode: f17f7...b64

[AnonymBruker]

Jeg er autist og sliter i kjæresterelasjoner. Mest fordi jeg fikk diagnosen for ett år siden, som 42-åring. Jeg er utbrent av å maskere hele livet og trenger masse egentid. Hadde jeg visst hvordan livet skulle bli, hadde jeg ikke fått barn, det er blytungt å være autistisk alenemor til et autistisk barn med helt motsatte behov av meg. Men han slipper i hvertfall å maskere. 

Jeg ønsker en kjæreste, men vet at det er få som tåler hele meg. For plutselig orker jeg ikke nærhet, berøring eller sex i 2 mnd. Sønnen får selvfølgelig all nærhet han ønsker, men det går på bekostning av mine egne behov.

Mine forhold har tatt slutt etter max 3 år. Kanskje det hadde fungert med en tilsvarende autist som meg, hvem vet? 

Anonymkode: 4fb98...d3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Helt fantastisk. Elsker hjernen hans. Han er veldig rigid i etikk og moral. Han lyver ikke. Han spiller ikke sosiale spill. Det du ser er det du får. Han er ærlig på godt og vondt. Han er stødig. Han er min klippe og han gjør virkelig alt for å forstå meg og tilpasse seg mine behov der han ser det passelig. Det er virkelig deilig. Føler meg alltid sett, og jeg merker hvor mye han virkelig legger i forholdet. 

Jeg er veldig heldig for han er typen autist som låser seg til ett menneske. Og jeg har vært hans menneske veldig veldig lenge. Det er ingen tvil og jeg er veldig trygg.

Selv om han sliter med den impulsive empiriske forståelsen så har jeg en autistisk partner som er veldig kjærlig og omsorgsfull. Han oppriktig vil forstå og være den beste kjæresten han kan være.

Men det er kanskje også fordi jeg godtar hele han og alt ved han, jeg ser han og føler og merker humør. Han trenger ikke forklare seg, han vet at jeg vet. Det gir han ro og rom til å ta av seg maskene.

Anonymkode: 484f0...541

Vakkert skrevet, jeg har også en slik mann og teksten din traff akkurat slik jeg føler det ❤️

Anonymkode: db5e4...d7e