Overbelastet og 40

[AnonymBruker]

Har blitt 41 år. Kjenner litt på noen følelsesmessige endringer, og for meg går det sistnevnte mest ut på at jeg kjenner meg så ferdig med å bare akseptere og pakke bort ting som jeg ikke har det bra med.

Jeg har båret en stor mental belastning på vegne av familien de siste ca 10 årene, og det siste halve året har i tillegg vært preget av sykdom i nær familie, og flere andre utfordringer utover det man normalt kan forvente. Jeg føler meg utslitt og tom, men jeg er ikke sinna eller aggressiv mot familien fordet. Går bare og bærer mye inni meg og tralter videre med hverdagen.

Det som skjer nå er at hvis jeg sier ifra til mannen min -rolig og behersket-om ting jeg ikke synes er greit eller ting jeg ønsker annerledes, så bruker han alderen min imot meg. Han sier han merker at jeg nærmer meg 50 (er bare 41), at jeg har blitt så negativ osv. Dette gjør meg så frustrert, for det handler virkelig ikke om alderen min- men belastning over lang tid. Mine følelser blir liksom uviktige og irrasjonelle fordi han henger det på en gnagg det ikke hører hjemme på. Alderen min skal liksom gjøre at det jeg føler er uviktig og ikke-eksisterende.

Noen damer i samme aldersgruppe som opplever det samme?

Anonymkode: 51714...49e

[AnonymBruker]

Like unger leker best. Din mann er en perfekt make. Noe annet og du bør forlate mennesker som forsøker å gaslighte deg.

Anonymkode: 02085...392

[AnonymBruker]

Gynekolog og hormonbehandling. Trodde alle kvinner i 40-årene hadde skjønt det nå. 

Anonymkode: b3c4a...8d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Gynekolog og hormonbehandling. Trodde alle kvinner i 40-årene hadde skjønt det nå. 

Anonymkode: b3c4a...8d5

Og kommunikasjonsveileder/samlivsterapeut til mannen din. 

Anonymkode: b3c4a...8d5

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Har blitt 41 år. Kjenner litt på noen følelsesmessige endringer, og for meg går det sistnevnte mest ut på at jeg kjenner meg så ferdig med å bare akseptere og pakke bort ting som jeg ikke har det bra med.

Jeg har båret en stor mental belastning på vegne av familien de siste ca 10 årene, og det siste halve året har i tillegg vært preget av sykdom i nær familie, og flere andre utfordringer utover det man normalt kan forvente. Jeg føler meg utslitt og tom, men jeg er ikke sinna eller aggressiv mot familien fordet. Går bare og bærer mye inni meg og tralter videre med hverdagen.

Det som skjer nå er at hvis jeg sier ifra til mannen min -rolig og behersket-om ting jeg ikke synes er greit eller ting jeg ønsker annerledes, så bruker han alderen min imot meg. Han sier han merker at jeg nærmer meg 50 (er bare 41), at jeg har blitt så negativ osv. Dette gjør meg så frustrert, for det handler virkelig ikke om alderen min- men belastning over lang tid. Mine følelser blir liksom uviktige og irrasjonelle fordi han henger det på en gnagg det ikke hører hjemme på. Alderen min skal liksom gjøre at det jeg føler er uviktig og ikke-eksisterende.

Noen damer i samme aldersgruppe som opplever det samme?

Anonymkode: 51714...49e

Du avvises, ignoreres og bagatelliseres av din partner. Slikt er ikke ok om det skjer hver eneste gang. Er nok humor om det skjer av og til om det er mye av gnål fra deg men hver eneste gang er et veldig negativt mønster fra hans side og kan ikke tas som humor. Selv om han mener det er humor så oppleves det heller ikke som det når han ikke viser handling ang det du har behov for endring ang. Han hører jo faktisk ikke på deg betyr det da, dine tanker og meninger har ikke noen betydning for han faktisk. 

Neste gang dette skjer så får du be han om å bestille time på familievernkontoret for parterapi neste virkedag da dere helt tydelig har behov for dette. Denne adferden bør du ikke finner deg i og det gir stor slitasje på forholdet.  Bestiller ikke han timen neste virkedag så er han absolutt ikke interessert i et sunt forhold dere imellom tolker jeg det som, du kan jo selv finne ut hva du vil finne deg i. 40 år til med dette kan bli trist tenker jeg.... 

Kan jo nevnes at det ikke er helt bak mål å spørre legen om å sjekke hormonverdiene dine med tanke på om du er i klimateriet også... Bare for å huke av denne😅

Endret mandag kl. 15:52 av Fighter83

[AnonymBruker]

Så man kan ikke ønske seg nye ting etter fyllte 40? 

Alle nye meninger og følelser er hormonelt??

Den mannen hadde jeg tatt for meg.

Anonymkode: 898c6...e2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alderen min skal liksom gjøre at det jeg føler er uviktig og ikke-eksisterende.

 

Anonymkode: 51714...49e

Skal ikke kimse av alder, den kan gjøre mye rart med oss.

Men vurder litt terapi.

Anonymkode: 8e3cd...d7a

[AnonymBruker]

Kjære ts! På tide å begynne å ta bedre vare på seg selv. Får du noe egentid? Hvis nei, så begynn med det. Begynn på et kurs (yoga, svømming, ridning hva som helst) slik at det forplikter. Gjerne på et tidspunkt sånn at mannen din må handle/lage middag etc den dagen. Så kanskje han skjønner greia…

Anonymkode: 1422b...8a3