Redd for fødsel nr 2

[AnonymBruker]

Etter førre fødsel, er eg i aukande grad redd for neste.
Eg vart sett i gang på dagtid med ballong, den datt ut etter eit par- tre timar kanskje, ingen effekt. Deretter blei det først sagt at eg skulle få riestimulerande tabletter neste dag, men så blei det endra til at eg skulle få dei på kvelden før eg la meg. Samboer fikk ikkje vere tilstades og måtte reise heim for natta. Etter 2-3 piller kom riene, og søvnen uteblei. Eg låg på eit lite rom, aleine, og starta etterkvart å kaste opp på grunn av riene. Eg plinga på hjelp 2-3 gangar kanskje, for å få hjelp med spypose, samt å få noko å sove på. Men det hjalp lite. Dagen etter, ca kl 7, blei opning sjekka, 4 cm, og samboer tilkalt. Eg blei flytta til fødestue, og var i gang. Styrette med ledningar over alt som måler rier og baby, som gjorde at eg ikkje fekk brukt badekar, og begrensa bevegelse.. men følte det var ok med å puste meg igjennom riene. Lite framgang gjorde at eg fekk drypp. Kasta opp, sleit med å drikke og ete. Stadige sjekk for opning og mas om å gå på do for å tisse, syns det var heilt grusomt å bli "avbrutt" heile tida, men holdt motet oppe og prøvde å tenke positivt. Eg trur det var rundt dette tidspunktet, 12-13?, eg fekk satt epidural. Sleit med å bue ryggen, og når den endelig var satt, var effekten berre i eine sida av kroppen.. Når klokka nærma seg 14-15 sa jordmor at dette går riktig bra, og at vi nok snart har jenta i hendene. Opning målt til ca 8 cm. Iallefall før hennar vakt er over, kl 1930 (?). Ho begynte å leite fram ulike typer redskap, saks og andre ting av metall, på ei tralle av metall. Lyden av metall mot metall er brent fast i minnet. Eg blei redd, spesielt for saksa, men skjulte det så godt eg kunne, fortsatte med pustinga. Eg visste at det var to andre på fødestuene ved sida av, og eg hørte eit grusomt hyl/brøl i 15 tida. Ikkje lenge etter fekk eg vite at begge dei andre var ferdige.
Klokka nærma seg slutten av vakta til mi jordmor. Og opninga var gått tilbake til 6-7 cm. Og eg begynte å miste motet. Prøvde alt av forslag, stå, sitte, på kne i senga, på ball... Det blei nevnt at det kunne gå mot keisersnitt. Drypp var skrudd til maks. Ny jordmor kom inn, eg merka at eg var negativt innstilt til ny jordmor, men prøvde å gi ho ein sjans. Ho hadde nye forslag til stillingar for å opne bekken, eg prøvde, men det var i beste fall halvhjerta. Til slutt gråt eg, og ønska meg keisersnittet. Eg blei kobla av alle ledninger og ikkje minst dryppet og fekk endelig slappe av. Blei trilla ned til operasjon, uten samboer, men berre letta fordi eg slapp meir. Operasjonen gjekk bra, men fekk ikkje barnet på brystet med det same, og etter operasjonen måtte eg på postoperativ avdeling i ca 2 timar for å kvile.
Det eg no er redd for er:
-å bli satt i gang. Få eit likt forløp med lite framgang.
-at fødselen skal gå veldig fort, fordi kroppen "trur" eg har født før, og dermed få store rifter og komplikasjoner knytta til det.
-at eg rett og slett berre ikkje klarer å føde og at det uansett blir nytt akutt keisersnitt

 

Tankar? 

Anonymkode: dca47...61f

[AnonymBruker]

Jeg ble igangsatt på nr 1, veldig lang og tung fødsel. Epidural som måtte settes på nytt fordi den sviktet første gang. Først etter at de satte epidural 2 tok fødselen seg opp, jeg hadde frem til da så mye adrenalin i kroppen på grunn av smerter så det var ingen fremgang. 
 

fødsel 2 kunne jeg gjort 100 ganger på rappen, og det er ikke en overdrivelse. Jeg fikk tidlig epidural, den satt som et skudd! Riene startet av seg selv og hele opplevelsen var så utrolig god. Jeg sov, vandret i gangene, spiste og så på serie frem til 8 cm (kødder ikke, jeg kjente ikke mer enn et liiiite press når riene kom, mensmurringer var verre). På 8 cm tok de vannet, 3 kvarter senere var han ute. Fødsel nr 2 reparerte mye etter fødsel nr 1 psykisk. 

Anonymkode: a9fac...de8

[raudstrupa]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg ble igangsatt på nr 1, veldig lang og tung fødsel. Epidural som måtte settes på nytt fordi den sviktet første gang. Først etter at de satte epidural 2 tok fødselen seg opp, jeg hadde frem til da så mye adrenalin i kroppen på grunn av smerter så det var ingen fremgang. 
 

fødsel 2 kunne jeg gjort 100 ganger på rappen, og det er ikke en overdrivelse. Jeg fikk tidlig epidural, den satt som et skudd! Riene startet av seg selv og hele opplevelsen var så utrolig god. Jeg sov, vandret i gangene, spiste og så på serie frem til 8 cm (kødder ikke, jeg kjente ikke mer enn et liiiite press når riene kom, mensmurringer var verre). På 8 cm tok de vannet, 3 kvarter senere var han ute. Fødsel nr 2 reparerte mye etter fødsel nr 1 psykisk. 

Anonymkode: a9fac...de8

Ts her, takk for oppmuntrande svar! Men dei siste 3 kvartera da, det er vel mest dei eg er uroa for. Korleis opplevde du denne fasa?