Hvordan veilede frustrert 6-åring?

[AnonymBruker]

Sønnen min har begynt på en lagidrett, og siden han er ny på laget og født sent på året er det ting andre får til som han ikke mestrer. 
Han har alltid taklet sånne situasjoner før, og vært bevisst han er god på sine ting om han ikke får til andre. 

Men nå trekker han seg unna på trening om han ikke umiddelbart får til, og når jeg snakker med ham for å få ham med igjen, opplever jeg at han dytter og til og med sparker etter meg i ren frustrasjon.
Han har aldri vært fysisk med andre barn, men dyttet også etter treneren nå så vil ikke det skal eskalere. 

Dette er en helt ny situasjon, så har noen noe teori å anbefale eller har vellykket erfaring med å løse tilsvarende situasjon? 
Vi snakker selvsagt om det i forkant, men ha klarer ikke tenke rasjonelt når situasjonene oppstår. 

Anonymkode: f189d...2c2

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig at det å tenke rasjonelt i situasjonen er utfordrende for en 6 åring. Følelsene tar overhånd. 
Jeg ville snakket med han om situasjonen på et annet tidspunkt. 

Anonymkode: dafd7...132

[AnonymBruker]

Han er 6 år og strever med emosjonell regulering slik jeg leser det. Helt vanlig hos enkelte, spesielt i den alderen der de gjerne ikke har rukket å lære seg det de skal enda.

Har vært igjennom lignende. Olle utageringen, men unnatrekningen, frykten for å delta, følelsen av å ikke ha noen som liker en der og behovet for å være verdensmester med en gang, hvis ikke duger man ikke.

Fant ikke noen fasit, men fant en forklaring etterhvert som årene har gått som vi har jobbet ut fra.

For henne var det adhd kombinert med angst og traumer. For din gutt kan det være noe helt annet, alt fra at han ikke trives, til noe mer underliggende. Har dere vurdert kurs i f.eks emosjonell ferdighetstrening og den typen ting? Det er gull verdt!

Utover det så vil jeg råde dere til å ta opp disse utfordringene tidlig med helsesykepleier og lege slik at de kan følge med sammen med dere og gripe inn tidlig om de ser tegn til at gutten trenger litt videre bistand.

 

Anonymkode: 964eb...d10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er helt vanlig at det å tenke rasjonelt i situasjonen er utfordrende for en 6 åring. Følelsene tar overhånd. 
Jeg ville snakket med han om situasjonen på et annet tidspunkt. 

Anonymkode: dafd7...132

Takk. Vi snakker i forkant av hver trening, og i rolige situasjoner ellers. Men så glemmes det akkurat på denne treningen. Men fortsetter selvsagt med  snakke ❤️

 

Anonymkode: f189d...2c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Han er 6 år og strever med emosjonell regulering slik jeg leser det. Helt vanlig hos enkelte, spesielt i den alderen der de gjerne ikke har rukket å lære seg det de skal enda.

Har vært igjennom lignende. Olle utageringen, men unnatrekningen, frykten for å delta, følelsen av å ikke ha noen som liker en der og behovet for å være verdensmester med en gang, hvis ikke duger man ikke.

Fant ikke noen fasit, men fant en forklaring etterhvert som årene har gått som vi har jobbet ut fra.

For henne var det adhd kombinert med angst og traumer. For din gutt kan det være noe helt annet, alt fra at han ikke trives, til noe mer underliggende. Har dere vurdert kurs i f.eks emosjonell ferdighetstrening og den typen ting? Det er gull verdt!

Utover det så vil jeg råde dere til å ta opp disse utfordringene tidlig med helsesykepleier og lege slik at de kan følge med sammen med dere og gripe inn tidlig om de ser tegn til at gutten trenger litt videre bistand.

 

Anonymkode: 964eb...d10

Takk! 
På andre aktiviteter funker det helt fint at han ikke får alt til (fotball, vanlig lek med andre, skøyter) for da er han innforstått med at han er god på sine ting (alpint, svømming, etc). Men er akkurat denne nye aktiviteten han så gjerne skal være god i og blir så frustrert av. 
Han elsker å dra dit, har gode venner der, og er like blid etter situasjonene. Så er nok ikke så mye utover frustrasjon akkurat i den settingen. 
Men skal lese om emosjonell ferdighetstrening! Det var et nytt begrep for meg. 

Anonymkode: f189d...2c2

[AnonymBruker]

Synes det virker som du håndterer det bra. Er ikke så mye annet å gjøre enn å snakke med han om det. Er det samme med en på laget til sønnen min, men han blir 13 år da. Fortsatt kan han bli fysisk med både trenere og motspillere fordi han  ikke skjønner at det er han som ikke forstår spillet. 

Anonymkode: 020f3...604